Unge tanker om kunst
I samarbeid med Barne- og ungdomsfilosofene (BUF) ved Øyvind Olsholt er Kunstbanken Hedmark kunstsenter i gang med gjennomføring av fem filosofiske samtaler med en fast gruppe på 12 8.-trinnselever i Hamar.
Hver samtale har sitt eget spørsmål/tema, og blir innledet med å betrakte ulike kunstverk, i og utenfor Kunstbanken. Mellom samtalene har vi en blogg hvor elever og filosof kan fortsette samtalen.
Noen mener at vi trenger kunsten for å forstå oss selv bedre. Kanskje det? Men kunsten er i hvert fall tilgjengelig for oss, så vi kan gjøre oss opp en mening om den selv. Det kan være fint å snakke sammen med andre om hva man tenker på, og noen ganger trenger vi andre for å være enige og uenige med for å finne ut hva vi selv mener og hvorfor.
Hva er kunst og hvordan påvirker den oss? Hvem bestemmer om kunsten er fin eller ikke? Og er det forskjell på kunst i offentlige rom og kunst i galleriene? Kan du se på en ting at det er kunst, og er et kunstverk kunst hele tiden? Spørsmålene er mange, og få av dem har ensartede svar. Dette prosjektet har som mål å ta vare på nettopp undringen og synliggjøre verdien av nysgjerrighet og søken etter viten, ved å stimulere de unge til å reflektere omkring samtidskunst, være bevisste på kunstens vesen og være nysgjerrige på hva kunst er og kan være.
Temaene våre er:
Kunsten og jeg; hva er kunst? Konkretisering: utstilling med Anniken Amundsen og Hanne Friis i Kunstbanken
God og dårlig kunst; hva er god kunst? Konkretisering: utstilling med Michael Johansson i Kunstbanken
Kunsten i offentlige rom; hvorfor har vi kunst i offentlige rom? Konkretisering: kunstprosjekter av Kathrine Berg og Øyvind Torseter på elevenes skole (Ajer ungdomsskole)
Den ikke-materielle kunsten; hva er ikke-materiell kunst? Konkretisering: videodokumentasjon av performance fra Kunstbankens perforancefestivaler.
Kunsten og samfunnet; hvordan kan kunsten påvirke oss?
Konkretisering: kunstprosjekt på Stortorget i Hamar (www.dreamhamar.org)
Unge tanker om kunst er i skrivende stund ikke avsluttet, men erfaringene så langt tilsier at elevene er vant til å omgi seg med kunst, men ikke til å forholde seg refleksivt til den. Derfor får de problemer når de blir bedt om å begrunne f.eks. hvorfor de liker et kunstverk eller ikke. Dog antagelig ikke større problemer enn de fleste voksne ville fått om de ble stilt samme spørsmål.
En grunn til at det å begrunne sitt forhold til kunst byr på utfordringer er at de fleste i dag, ungdommen inkludert, er relativister. Vi sier: Siden alle mennesker er forskjellige, er alle derfor salige i sin private tro/mening. En slik holdning er imidlertid ikke forenlig med en filosofisk tilnærming hvor det å analysere meninger og oppfatninger er sentralt. Filosofisk blir dermed et hovedmål med prosjektet å få ungdommene til å se at det er mulig å innta (forplikte seg på) et ståsted og forsvare dette selv om man selvsagt aldri kan være sikker på at dette ståstedet er det eneste riktige. Uten en slik villighet til å kaste seg utpå kommer vi aldri forbi den rene synsing.
Unge tanker om kunst ble opprinnelig utformet av filosof Eva Løveid Mølster på bakgrunn av en henvendelse fra kunstsentrene i Hedmark, Akerhus og Østfold. Det ble bevilget penger fra Kunstløftet, men bare nok til å gjennomføre på Hamar. Det viste seg så at Løveid Mølster ikke selv hadde anledning til å gjennomføre oppdraget, og hun spurte om BUF ville overta. De ville vi, og vi håper nå at prosjektet kan videreføres i de to andre fylkene i 2012. Siste møte med Hamarelevene vil foregå 4. januar.