Prinsessa på glassberget
100 barn tegnet det norske folkeeventyret «Jomfrua på glassberget» for oss.
Tegningene ble utgangspunktet for forestillingene vi viste i august og september på friluftsteatret og i gamle landbruks fantastiske lokaler på Norsk Folkemuseum. Resultatet ble en musikalsk og danserisk skildring av Per, Pål og Espens oppturer og nedturer i konkuransen om å vinne prinsessa og hennes kjærlighet. Igjennom moderne dans, folkedans, ny og tradisjonell musikk kom barnetegningenes form og uttrykk opp fra arket, og ut på scenegulvet. Forestillingen hadde ca 700 besøkende på seks forestillinger. Det var mange fornøyde publikummere fra mange forskjellige land. Vi hadde en gjeng eldre kinesere som kastet seg ut i ballkasting. Men først og fremst har vi fått mange fine og ærlige tilbakemeldinger fra barn i alle aldre.
For å gjøre ideen komplett, samarbeidet vi med en barneskole om å samle inn barnas egen visuelle verson av eventyret. Med hjelp fra en skuespiller fortalte vi eventyret for ca 100 barn og ga dem i oppgave å vise oss hvordan de mente eventyret så ut. Barnas tegninger har vært viktig for hele prosessen. Vi har kunnet se hvilke deler av historien som har vært framtredende, hvilke karakterer som har vært viktigst og hvordan scenografi og kostymer har sett ut i barnas hoder.
To kjerneutøvere skapte hovedrammene i historien. Gitarist Espen Jørgensen og danser Jorunn Kjersem Hildre gjorde, til tross for to veldig forskjellige kunstuttrykk, en glimrende jobb med utviklingen av ett felles språk for forestillingen. Sammen fant de to, gjennom improvisasjon og lange samtaler, gjemte dybder i eventyret og klarte å belyse mange dagsaktulle temaer. De jobbet med smerte, lengsel, hat, fortvilelse, men også glede, spontanitet og frigjøring. I de enkle ordene eventyret presenterer fant de kompliserte medmenneskelige forhold. Og formidlet forholdene på en kar og tydelig måte.
Det var viktig for oss å tørre å utfordre barne- og familieteaterets tradisjonelle form for historiefortelling. Vi må huske at folkeeventyrets oppgave igjennom tidene først og fremst har vært å opplyse både store og små om livets oppturer og nedturer. Vi valgte å respektere dette og tar opp noen alvorlige aspekter med livet.
Til slutt vil jeg bruke litt tid på å skrive litt om forestillingen vi presenterte. Vi var tidlig ute med gjennomganger og ble fort bevisste på forestillingens kompleksitet. Utøverne hadde flere roller og de gikk ofte ut av eventyrets karakterer og inn i en beskrivelse av forhold mellom karakterene, en følelse eller en stemning. Dette var en av våre bekymringer da det skulle prøves for et publikum. Det viste seg at barna ikke hadde noen vanskeligheter med å innfinne seg med skiftene, de satt med andre ord som tente lys og var helt med på forestillingenes premisser. Det var de voksene derimot som hadde vanskeligheter med å godta at vi presenterte et eventyr som de ikke kunne kjenne igjen.
Det interesante med dette mener jeg er der vi startet med prosessen, med 100 barn som tegnet regien for forestillingen.
Jorunn Kjersem Hildre: Danser
Espen Jørgensen: Gitar
Mari Ystanes Fjeldstad: Fiolin
Folkedansere:
Ada Sophie Bakk Haug
Ludvig Løddesøl
Hanna Solstad
Jørgen Badendyck
Birgitte Erikson: Kostyme
Lisa Eikrann: Konsept, regi, scenografi
Takk til: Lisa Hjalmarson, Sandro Steger, Karin Barbier,
Trine Melby, Kine Økland, Bente Bjor, Norsk Folkemuseum
Forestillingen er støttet av Norsk kulturråd, Oslo kommune og norsk folkemuseum