Tæsjern på Grønland

Ideen var at 5 dramatikere skulle skrive en forestilling på 4 uker delt i tre omganger. Fabelen hadde vi tatt fra Shakespeares "Kjøpmannen i Venedig". Emir Mulaosmanovic, Assad Arif, Sarah Ramin Osmundsen og Amina Sewali skulle skrive dialogen mens Oda Radoor skulle lage handlingsgangen.

 

Vi begynte med en 16-sceners skisse av fortellingen, hvor historien kan oppsummeres på følgende vis:

Fabel

Første to uker, Første episode, visning 6. mars

Første akt skulle gjennomføres i løpet av to uker og ende i en visning på dramatikkens hus.

 

Den første uken brukte vi på å skrive dialoger. Det var ganske stressende for Dramatikkens hus som hadde gitt oss tilgang til hallen for å utvikle på scenen, og alt de så var noen ungdommer som gikk rundt på scenen eller hang i publikumssetene. Det som for dem så ut som kaos, var heldigvis 4 dramatikere som laget rim i hodet, og først når hele verset, noen ganger hele 4 vers, var ferdig skapt, ble de skrevet ned. Vi var enige om hva teksten skulle handle om, hvem som skulle si noe, og hva som skulle forandre seg i rollefigurene i løpet av teksten. Men hvordan den skulle skrives hadde vi ingen føringer på. Riktignok er det en del regler og kunnskap rundt, beats, bars and spoken word, som lå som fundament for dialogene. 

I løp av første uke begynner det å dukke opp flere interessenter. Vi hadde allerede hyret Aimane Ifar Zamour inn til å spille Tæsjern (Originalt Shylock). Aimane viste seg å ha trent opp unge dansere på Vestliklubben i en årrekke, og disse danserne ble etter hvert en fundamental del av prosjketet. Emir og Assad har på sin side drevet Sinsenklubben i lengre tid, og fra dette miløet fikk vi DJ Vikram Jassal og trommespiller Hazem Mazen.

Vikram og Hazem hadde begynt å eksperimentere med å spille trommer over beats og ferdiginnspilt musikk. Det hørtes ut som en forferdelig idé, og viste seg å fungere aldeles nydelig. Samtidig som beats gir det trøkket som rappere er vant til på scenen og som er overraskende for teaterpublikum, gir trommer en mulighet til fortløpende å skape lydeffekter på prøvene.

Siden hele arbeidsprosessen var preget av utvikling og stadig tilfang av nye aktører var vi ekstremt utskremte og uferdige dagen før visning. Bilder av Grønland ble tatt på veien til siste prøve og projisert opp på lerret i løpet av de siste minuttene av prøven, mens Jon Tombre var innom og ropte at alle måtte komme nærmere publikum, snakke høyere og i det hele tatt ha mer energi. Siden alle aktørene var artister, mente de på sin side at de skulle spare seg til forestillingen. Siste prøve var avsluttet ca. 5 minutter før publikumsinnslipp. Det var halvfull sal, en blanding av venner og fans. De snakket, lo og hylte til det som skjedde på scenen. Forstillingen varte i 20 minutter. Alle lurte på hvordan det skulle gå, det hadde jo endt med at Tæsjern sa han skulle lage kebab av dem alle sammen.