Uten ramme, nye rom
Utstillingen problematiserer forståelsen av maleriets utvidede felt. Det vi ser, og har sett over lang tid, er at maleri som begrep utvides i den forstand at mer og mer tas inn under begrepet maleri.
Siden ca 1960 har det vokst frem andre uttrykksformer som video, foto, konseptuel skulptur, installasjonskunst – uttrykksformer som hver for seg og til ulike tider har tatt mye av oppmerksomheten bort fra maleriet. Det betyr ikke å forkaste eller å fornekte tradisjonen. Disse tre kunstnerne kjenner til sine respektive felt og områder og har således et godt utgangspunkt.
Utstillingen kretser om to tematiske hovedlinjer:
Den ene er en utforskning av det vi kan kalle maleriets utvidete felt, med utgangspunkt i det abstrakte, modernistiske maleriet. Den andre er en utforskning av rom og arkitektur, i helt spesifikke og ulike rom på de forskjellige utstillingsstedene.
Verkene lages i, og for, stedet de vises. Moes ombygninger av rommet, Lyches veggmalerier og lysobjekter og Morells kombinasjoner av veggmalerier og objekter i ulike varianter artikulerer, forandrer og utforsker bestemte rom. Det handler om koloritt, tekstur, flate, dybde, det gesturale, det skulpturale, overflate, taktilitet, materialer, om det to- og tredimesjonale.
Det handler om betrakterens rolle og rom, det vil si rom slik vi fornemmer det rent optisk i maleriet og det rommet vi som betraktere befinner oss i.
Der minimalismen trakk objektet tilbake i seg selv, søkte å unngå det narrative, er Lyche, Moe og Morell ute etter å skape illusjoner, forføre og forundre gjennom det estetisk vakre.
Teksten bygger på en artikkel av Jarle Strømodden.