- Stolt på standens vegne
Jan Erik Vold holder takketale i Gamle Logen i Oslo.
Han ble beskrevet som Norges første rapper, en litterær trøffelgris og som levende kulturarv, men Jan Erik Vold var mest opptatt av å framheve lyrikere som ikke hadde vært like begunstiget som ham.
Det var en tydelig stolt og litt rørt Jan Erik Vold som mottok Kulturrådets ærespris i Gamle Logen i Oslo tirsdag kveld. Som en seirende skøyteløper hevet han blomsterbuketten og statuetten over hodet og mottok applausen fra de 250 frammøtte i Gamle Logen i Oslo.
Og skøyteinteressen var en av de mange egenskapene til Vold rådsleder Yngve Slettholm fremhevet i sin tale til prisvinneren. Han begynte med å spole tilbake til sin egen barndom og ungdom på 60-tallet og til Ønskediktet der «det er diktaren sjølv som les».
- Det var stemmen, den nye stemmen, stemmen som skilte seg fra de andre som gjorde at man spisset ørene, sa Slettholm. - Den var urban og særpreget og vekte allmenn forargelse, men det syngende særpreget gjorde Vold spesielt populær hos oss som var ungdommer.
Slettholm framhevet også Volds evne til å trekke fram andre, mer ukjente forfatterskap, som Ernst Orvil, Gunvor Hofmo og Sigurd Bodvar.
Stammens stemme
Jan Erik Vold fulgte opp tråden med å snakke om andre lyrikere og lyrikerstanden i sin takketale. Han hadde studert listen over tidligere mottakere av prisen og funnet ut at han er den første lyrikeren som har fått Kulturrådets ærespris.
- Jeg er veldig stolt på standens vegne. Jeg har vært begunstiget slik at jeg har kunnet holde på med deg jeg er egnet til, sa han videre. - Og det er mange som ikke fikk holde på med det.
- Noe jeg har vært opptatt av er å skape et fellesskap og høre til et fellesskap, sa Vold. Han takket staten for statsstipendet han har hatt som gjorde at han kunne studere Ernst Orville og Gunvor Hofmo og andre lyrikeres etterlatte papirer og hente fram deres forfatterskap.
- Når mammuten var nedfelt og alle var mette og det så lyst ut framover skulle noen reise seg og si noe for å si at dette er en stor ting og at vi måtte takke gudene. På samme måte er poesien uttrykk for en felles erfaring, felles innsikt, felles angst, sa Vold. - Det er ofte poesien som er et middel for å få sagt det.
Blomsterhilsener
Fire personer delte ut blomsterhilsener til Vold. Først ut var direktør Geir Mork i Volds forlag, Gyldendal. Han snakket om Volds store produksjon med 40 egne diktverk og over 200 arbeider alt i alt. Også han var opptatt av Volds sjenerøsitet når det gjaldt å trekke fram andre lyrikere.
- Uten hans arbeid hadde vi ikke kjent til store deler av Orvil, Hofmo og Ruth Maiers korte liv.
Etter Mork var det Aslak Sira Myre sin tur. Han fortalte om hvordan han som 16-åring sneik seg inn på en jazzkonsert med Vold på Folken i Stavanger, noe som ga han en inngangsport til lyrikken.
- Jeg står her på grunn av at jeg ved en inkurie er blitt direktør for Nasjonalbiblioteket, sa han. Og i den sammenhengen fremhevet han Vold som en viktig døråpner for lyrikk i alle folkebibliotekene rundt i landet.
– En formidler, en entusiast som har sikret at de hyllene med de tynne bøkene på alle bibliotekene blir lånt ut, år etter år, etter år.
Maria Amelie var tredje taler ut. Hennes tale tok utgangspunkt i hennes bakgrunn som papirløs i Norge. Hun takket Vold for at han hadde stått opp for papirløse på en tid der ingen andre hadde gjort det.
Sist ut var Lars Mørch Finborud, konservator ved Henie Onstad museet. Hans fortelling stammet fra da han var 18 år. Han hadde skrevet et brev til Vold for å få han med på en innspilling med rapgruppen sin, Uro. Vold stilte opp for en flaske Famous Grouse. Senere hadde Finborud kommet over plata Briskeby Blues. – Jan Erik Vold gjorde at Briskeby framsto like mystisk som Brooklyn, sa Finborud og utnevnte Vold til Norges første rapper.
Volds stemme
De fleste talerne nevnte Volds særegne, syngende stemme. Det var ikke prisvinneren selv opptatt av. - Jeg har aldri festet meg ved min egen stemme. Den har blitt som den har blitt, sa han. Han var generelt ikke særlig opptatt av det bildet som andre måtte gi. - Det jeg hører om meg selv. Hvem er det de snakker om nå, egentlig? Men jeg finner meg i det, sa Vold til latter i salen.
Prisutdelingen ble avsluttet med at Jan Erik Vold spilte med sitt eget orkester bestående av Jan Erik Vold, Egil Kapstad, Terje Venaas og Roy Nikolaisen.