Program

Konferansestart

Del 1 - #minhistorie

At medborgere ikke har tilhørighet i et større felles kulturbegrep er et paradoks og en demokratisk utfordring. Men hvordan oppstår utenforskap og hvordan føles det for den enkelte som opplever det? Er det bare negativt eller kan utenforskap også være selvvalgt og brukes til noe positivt? 

I første del av konferansen får vi en portrettserie der tre personer deler sine erfaringer. Vi møter en handikappet bygdegutt fra arbeiderklassen som fant sine forbilder i kulturfeltets randsoner, en allsidig ung skuespiller som har brøytet vei i kultur-Norge som kvinne og muslim, og en scenekunstner som har flyttet til Norge fra Brazil og kjenner «The White Gaze» på kroppen.

Portretter

• Iman Meskini, skuespiller
• Bjørn Hatterud, kritiker og forfatter
• Deise Nunes, skribent og teaterkritiker

Del 2 - Hva er utenforskap?

Det finnes utallige måter å ekskludere det eller de som framstår annerledes for en gitt kultur eller et fellesskap. Og kanskje det er mindre tradisjon for å åpne for nye impulser og stemmer, selv om vi vet det kan fornye og utfordre vårt blikk på verden og vår selvforståelse.

I denne delen av konferansen håper vi å formidle kunnskap som kan gi økt forstålse og økt interesse for de sentrale spørsmålene: Hva er utenforskap og hvordan oppstår utenforskap eller følelsen av utenforskap? Hvordan påvirker det samfunnet og oss som individer?
Landets fremste eksperter skal hjelpe oss til å forstå dette komplekse temaet.

Innlegg

• Aksel Tjora, professor i sosiologi: Utenfor fellesskapet?

Panelsamtale

Individuelle erfaringer,strukturelle problemer?

• Thomas Walle,  sosialantropolog (moderator)
• Fanny Duckert, psykolog
• Kaveh Rashidi, lege og skribent

Innlegg

• Trine Skei Grande, kultur- og likestillingsminister

Del 3 - Can Art Make the World Great Again?

Kunsten kan speile og uttrykke virkeligheten for ulike deler av befolkningen og gi stemme til grupper som ikke opplever å bli sett eller hørt. Kunst kan konfrontere og formidle fortellinger som setter tabuer eller utdaterte normer på dagsorden. Men kan kunst og kultur også bidra til å motvirke utenforskap og polariseringen som følger av ukultur og ekskluderende strukturer? Tar kulturlivet den rollen – det ansvaret?

I denne delen av konferansen inviterer vi kunstnere, ledere, kritikere og forskere til innlegg og debatt. De vil dele sine perspektiver på utfordringene og vil legge et grunnlag for diskusjoner om ytringsmangfoldet og kulturaktørenes rolle i kulturlivet. Men også i omstillingsprosesser og hvilket ansvar kulturaktørene har for at så mange som mulig bruker det offentlig finansierte kunst- og kulturtilbudet.

Innlegg 

• Danby Choi, sjefredaktør for Subjekt: Mer enn bare minoriteter 
• Fu Kuen Tang, direktør Taipei Arts Festival: Om kunst, kultur og demokrati i Asia
• Tonje Hessen Schei, regissør og dokumentarfilmskaper: Documentary as a Tool for Social Change

Innlegg

• Kari Steen-Johnsen, sosiolog og forskningsleder: Offentligheten som rom for frie uttrykk

Video

• Anki Gerhardsen, journalist og kritiker: Ytringsmangfold i norsk kulturliv

Innlegg

• Emma Wolukau-Wanmbwa, stipendiat Kunsthøgskolen i Bergen, i samarbeid med kunstnerne Hinda Farah Ibrahim og Sheila Kassim Feruzi: Oi!

Panelsamtale

• Anne Hilde Neset, direktør Kunstnernes Hus (moderator)
• Tonje Hessen Schei,  regissør og dokumentarfilmskaper
• Fu Kuen Tang, direktør Taipei Arts Festival

Del 4 -En ny kulturpolitikk

Kulturmeldingens første avsnitt lyder slik:

Kunst og kultur er ytringar med samfunnsbyggjande kraft, og kulturpolitikken skal byggje på
ytringsfridom og toleranse. Kulturlivet og sivilsamfunnet er føresetnader for danning og ei opplyst offentlegheit, og dermed ei investering i demokratiet. Kulturen skal vere fri, med personleg engasjement og frivilligheit som grunnlag. Og videre: Kulturlivet skal vere relevant og representativt for heile befolkninga og medverke til at enkeltmenneska får fridom og høve til å uttrykkje seg.

Disse idealbeskrivelsene samsvarer ikke helt med virkeligheten og rommer også noen dilemmaer. Et kulturtilbud for alle som reflekterer samfunnets utfordringer har vært et kulturpolitisk mål lenge, sammen med prinsippet om at armlengdes avstand mellom politikk og kunst. Så hvordan kan da kulturpolitikken bidra til endringer som gjør at flere reelt kjenner seg igjen i tilbudet og bruker det?

I denne siste delen skal vi samle trådene og diskutere hvordan kulturpolitikken bør utformes for å sikre økt deltakelse av alle i samfunnet. Bør ikke de som skal omsette kulturpolitikken i praksis komme med noen innrømmelser og nye grep?
Hvordan skal Kulturrådet for eksempel rigges for best å svare på ansvaret vi har når det gjelder utenforskap i samfunnet? Og hva med kulturinstitusjonene? Må det endringer til eller kan vi holde på som vi alltid har gjort?

Innlegg

• Steven Loft, avdelingsdirektør Canada Council for the Arts: How we changed Canada Council for the Arts

Panelsamtale

(Samtalen vil holdes på engelsk)

• Kristin Danielsen, direktør Kulturrådet (moderator)
• Steven Loft, avdelingsdirektør Canada Council for the Arts
• Jérémie Michael McGowan, direktør Nordnorsk Kunstmuseum
• Sandra Márjá West, Sametingsrepresentant og festivalsjef Riddu Riddu festivalen

Avslutningsinnlegg

• Tone Hansen, rådsleder Kulturrådet