– Jeg er bekymret for at kunstnere legger bånd på seg selv

Er det mulig å være fri og uavhengig kunstner i dagens debattklima? Risikerer vi at kunstnere sensurerer seg selv for å slippe trusler, mobbing og ubehag? Det er blant spørsmålene Kulturrådet stiller på årskonferansen om "Sensur og selvsensur" 24. november.

Få siste nytt om årskonferansen her

Bare noen dager tidligere ligger det an til at rettssaken knyttet til teaterstykket Ways of Seeing vil være avsluttet i Oslo tingrett.

– Uansett utfall har denne saken avdekket noen skremmende maktmekanismer i samfunnet vårt. At kunstnere kan få både politiet og statsministeren på nakken på grunn av kunstneriske ytringer er uhørt, sier Lars Petter Hagen, rådsleder i Kulturrådet.

– Formelt står ytringsfriheten sterkt i Norge, men Ways of Seeing er et godt eksempel på at den frie kunsten likevel havner under press. Og samtidig et eksempel på at den er helt nødvendig. Et velfungerende demokrati forutsetter frie kunstneriske ytringer, som kan eksistere utenfor konsensus og etablerte konvensjoner, sier Hagen.

Et annet eksempel er en teateroppsetning fra 2012 av scenekunstduoen Vinge/Müller der et lite fragment fra forestillingen først ble brukt til å henge ut kunstnerne på sosiale medier, og så endte opp som et spørsmål til kulturministeren i Stortinget.

– Selv garvede kunstnere vil synes det er både skremmende og ubehagelig at verket deres blir manipulert og misbrukt på denne måten, sier Hagen. – Jeg er bekymret for at kunstnere vil legge bånd på seg selv. Det gjelder ikke minst den nye generasjonen, som nå ser hva slags debattklima de skal praktisere kunsten sin i. Kunsten må være uredd, men kunstnerne må aldri bli hardhudede.

Hagen selv er komponist, men har også jobbet mye med formidling og produksjon av eksperimentell musikk og scenekunst.

– Frirommet kunsten representerer har alltid vært en drivkraft for meg. Det er helt grunnleggende, men det må kjempes for hele tiden, ofte ved å velge de ubehagelige løsningene fremfor de komfortable sier Hagen. – Den skumleste selvsensuren er den som sniker seg inn over tid og som gradvis gjør oss konforme. Derfor trenger vi kunst som utfordrer det komfortable.

Årskonferansen vil avholdes både som et fysisk og et digitalt arrangement. Den fysiske delen vil finne sted i Oslo, og retningslinjene rundt påmelding vil bli klart senere.