Kulturrådets områdeplan for musikk 2025–2028

Norsk kulturfond er den viktigste statlige finansieringskilden for det frie kunst- og kulturlivet over hele landet, og bidrar til at kunst og kultur skapes, bevares, dokumenteres og gjøres tilgjengelig for flest mulig. Kulturrådet forvalter kulturfondet ut fra armlengdes avstand-prinsippet, som skal sikre kunstnere og kulturaktører mulighet for frie ytringer uten innblanding fra myndighetene.

Kulturrådet er i sentrum for organiseringen av de statlige virkemidlene i kulturpolitikken for musikk, med landets største åpne tilskuddsordninger. 

Ordningene bidrar til at musikk som blir skapt, produsert og formidlet over hele landet gjennom syv tilskuddsordninger som dekker hele produksjons- og formidlingskjeden. Det spenner fra komposisjon, konsertproduksjon, innspilling og utgivelse av musikkinnspillinger på den ene siden, til et stort antall musikere, artister, ensembler, band, og konsertarrangører og festivalarrangører på den andre. De retter seg mot i hovedsak yrkesaktiv musikkvirksomhet og musikknæring utenom institusjoner og andre virksomheter med statstilskudd.

Tilskuddsordningene er sjangeråpne og skal stimulere hele bredden av musikkuttrykk og kvaliteter i musikkfeltet. Mangfoldet stimuleres gjennom å utmåle tilskudd som kompenserer for manglende markedsgrunnlag, og tilskuddene skal bidra til rimelig betaling for kunstnerisk arbeid med profesjonelle produksjonsvilkår. 

Etablerte virksomheter og prosjekter

Rundt 60 % av Kulturrådets midler til musikk går til etablerte virksomheter (ensembler, artister, helårsarrangører, festivaler, mm.). Flere er institusjoner som har eksistert i flere tiår og blir prioritert opp mot hverandre i tilskuddsordningene. Øvrige midler gis som prosjektstøtte til verk, produksjoner, turneer og arrangørenes konsertprogrammer. Kulturrådet skal balansere behovet for stabilitet og langsiktighet for virksomheter i kulturfeltet opp mot hensynet til å gi plass til nye stemmer, initiativ og etableringer. Musikk for og med barn og unge er en gjennomgående og vedvarende prioritering på alle musikkordninger.

Tilskuddene bidrar til betydelig produksjon. Årlig blir det gitt tilskudd til omtrent

• 700 musikkverk/musikkproduksjoner, prosjekter og musikkinnspillinger
• 4 900 konsertframføringer i Norge og utlandet (tilskudd til turne og konserter til artister, musikere, ensembler og band)
• 11 000 konsert- og festivalarrangementer

Tilpasning av virkemidler

Kulturrådet fastsetter retningslinjer og tildelingskriterier for ordningene og tar ansvar for at ordningene er åpne, inkluderende og tilpasset praksisene i feltet. Hele bredden av nye og etablerte skapende, utøvende og arrangerende virksomheter/aktører skal ha tilgang til å søke offentlige tilskuddsmidler. Kulturrådet skal bidra til at publikum har tilgang til musikk og musikkarenaer, i en offentlighet for fri ytring og meningsutveksling uavhengig av sosial og kulturell bakgrunn.

Komposisjon, innspilling, konsertproduksjon og turné

Kunstnernes skapende og utøvende virksomhet er grunnlag for alt innhold og videre formidling. Kulturrådet skal gi rom for å skape nye musikkverk og gjennomarbeidet produksjon innenfor alle sjangre gjennom tilskuddsordningen for komposisjon og produksjon, og framføring gjennom konsert- og turnéordningen. Det er et mål å realisere kunstnerisk og markedsmessig potensial og gjennomslagskraft med formidling på en stor variasjon av konsertarenaer. Ved siden av den levende musikken stimulerer Kulturrådet innspilling og utgivelse av utøvere, artister og komponisters musikkproduksjon gjennom støtte til utgitte innspillinger.

Konsertarrangører og festivaler

Kulturrådet har gjennom 30 år tatt et stadig større ansvar for arrangør- og festivalfeltet både gjennom økningen innenfor egne budsjetter og gjennom overføringer av statlige midler fra tidligere Rikskonsertene og overføringen av knutepunktfestivalene for musikk fra statsbudsjettet til Kulturrådet i 2016. De samlete tilskuddene av arrangør- og festivalstøtte er avgjørende for infrastrukturen for konsertfremføring i Norge og for at musikk får betydning i offentligheten. Kulturrådet skal se arrangørfeltet i sammenheng og bidra til å utvikle helårsarrangørene, og samtidig fremme mangfold og publikums tilgang gjennom tilskudd til nye arrangører og arrangører på mindre steder og i byer.

Annen virksomhet og prosjekter

I tillegg til produksjon og formidling skal Kulturrådet bidra til å identifisere og stimulere til nye formidlingsformer, forsøksvirksomhet, debatt og kritikk, nye medier og arenaer, samt nye bransjevilkår gjennom åpen prosjektstøtte. Kulturrådet skal bidra til dokumentasjon av utøvertradisjoner, musikkarv og ny komponert musikk gjennom tilskudd til innspilling, og til bearbeiding, edisjon og digitalisering av musikkverk og materiale som kan gjøres allment tilgjengelig, for offentligheten, orkestre og fagmiljøer.

Samspill av ulike offentlige virkemidler og samspill mellom tilskudd og musikknæring 

Tilskuddsordningene i Kulturrådet og Fond for lyd og bilde finansierer produksjon, musikkutgivelse og formidlingsvirksomhet, mens Statens kunstnerstipend retter seg mot kunstnerne med stipend til eget arbeid og faglige utvikling uavhengig av oppdrag. De to formene for finansiering dekker ulike behov og virker forskjellig. Det er spesielt for musikkfeltet at stipendmidlene er relativt små, mens ordningene for produksjon og formidling etter forholdene er større. Dermed har Kulturrådet et særlig stort ansvar for at tilskuddsordningene skal bidra til kunstnerøkonomien gjennom rimelige og profesjonelle honorarnivåer.

Bevilgningene fra Kulturfondet forutsetter at det også finnes salgs- eller oppdragsinntekter og annen offentlig eller privat finansiering. Alle musikkordningene i Kulturrådet er innrettet slik at musikk som skapes blir formidlet på åpne konsertarenaer eller medier. Finansieringen går til profesjonelle honorar til kunstnere, men også til produksjons- og støtteapparat som inngår i produksjon, utgivelse eller konsertvirksomhet. Tilskudd fra musikkordningene skaper på den måten også insentiver og ringvirkninger for musikknæringen og leverandørene og øker det samlete finansieringsgrunnlaget i det uavhengige musikkfeltet.

I Kulturrådets strategi for perioden 2025–2028 er det valgt fire satsingsområder for å sikre at Kulturrådets formål innfris:

• Økt mangfold, flere stemmer.
• Økt likeverd for den samiske urbefolkningen og nasjonale minoriteter.
• Et åpent og tilgjengelig kunst- og kulturliv.
• Et kunst- og kulturfelt som møter klima- og naturkrisen.

Med henvisning til beskrivelsen av feltet og rådets strategi, vil Kulturrådet på musikkområdet ha følgende hovedsatsinger fram mot 2028:

• Styrke produksjon, formidling og institusjonsbygging for musikk for samiske urfolk og nasjonale minoriteter – kvener, norskfinner, skogfinner, jøder, romer og romani/tater: Det blir utlyst stimuleringsmidler fra 2026 til nye initiativer, samarbeid, møteplasser og strategisk arbeid som kan bidra til økt utøvelse, rekruttering og synlighet for samiske og nasjonale minoriteters musikkuttrykk.
• Videreføre prioritering av musikk for og med barn og unge.
• Bærekraft - bidra til aktørenes kompetanse, bevissthet og oppfinnsomhet i bærekraftig organisering av turné, arrangørvirksomhet og samarbeidsformer, samt utvikling av insentivene for bærekraft i tilskuddsordningene. Arbeidet vil blant annet utvikles på grunnlag av ulike programmer, som Internasjonalt bærekraftprogram for musikk- og scenekunstaktører (Kulturrådet, Arts Council England, Statens kunstfond Danmark og Creative Scotland) og Kulturdirektoratets klima- og miljøprogram for kultursektoren.
• Konsertarrangører og festivaler: Utvikle helårsarrangører og musikkfestivaler, samt arrangører på mindre steder, for å utløse et potensial for flere åpne konserttilbud og økt tilgjengelighet over hele landet. Satsingen skal også bidra til flere oppdrag og vederlag for kunstnere og musikkbransje og skape offentlige arenaer for musikalske og kulturelle ytringer, erfaringer, fellesskap og demokrati.
• Satse videre på produksjonstilskuddsordningen for skapende praksiser: Målet er å sikre mulighetene for den stadig større bredden av skapende praksiser. Tilskudd til verk og produksjoner skal bidra til profesjonelle og mer forutsigbare vilkår for skapende komponister og musikere.
• Stimulere til bedre formidling, kuratering og markedsføring av musikkinnspillinger: Stimulere utgivere som følger opp utgivelsene i alle ledd for å styrke strukturene rundt utgivelse og formidling av innspilt musikk.

Samlet utgjør tilskuddsordningene for musikk rådets virkemidler for å nå målene for musikkområdet. I tillegg arrangerer Kulturrådet seminarer og dialogmøter med feltets aktører, besøker arenaer rundt omkring i landet og deltar i debatter.

Tilskuddsordninger

• Komposisjon og produksjon av musikk: Formålet er å bidra til at komponister og musikere kan skape ny musikk og nye produksjoner som omfatter kostnadskrevende kunstnerisk arbeid. Ordningen skal bidra til å gjøre nye musikkverk i Norge tilgjengelig for offentligheten.
• Andre musikkprosjekter og musikkvirksomheter: Ordningens formål er å bidra til prosjekttilskudd til nye tiltak som faller utenfor Kulturrådets øvrige tilskuddsordninger på musikkfeltet, herunder forsøksvirksomhet og ulike dokumentasjons- og formidlingsprosjekter som bidrar til å utforske og tilgjengeliggjøre musikkarven i Norge. Ordningen gir også virksomhetsstøtte til noen prioriterte virksomheter med kontinuerlig aktivitetsnivå, profesjonell drift, langsiktige mål og faglig betydning utover sitt lokale nedslagsfelt.
• Særskilte innspillingsprosjekter: Formålet er å stimulere til å gi ut musikk med særskilt behov for tilskudd eller som av musikkhistoriske grunner er viktig å dokumentere og tilgjengeliggjøre.
• Musikkpublisering: Formålet er å bidra til at musikk av høy kvalitet blir utgitt, dokumentert, tilgjengeliggjort og formidlet. Det er et mål å øke kjennskap til og formidling av musikk fra Norge og bidra til å opprettholde en bred produksjon av kvalitetsutgivelser. Ordningen gir tilskudd til utgitte musikkinnspillinger.
• Konserter og turneer – prosjekter og virksomheter: Formålet er å stimulere til turnévirksomhet og konsertproduksjon i inn- og utland gjennom tilskudd til prosjekt- og virksomhetstilskudd i alle sjangre. Det er et mål å gi publikum over hele landet tilgang til et stort spenn av konserter.
• Konsertarrangører: Formålet er legge til rette for og styrke konsertarrangørenes virksomhet i Norge, fremme formidling av kunstnerisk og kulturelt mangfold og musikktradisjoner til alle lag av befolkningen, inkludert barn og unge og kunst og kultur fra samiske aktører på tvers av landegrenser i Sápmi.
• Musikkfestivaler: Formålet er å legge til rette for og styrke musikkfestivaler over hele landet, fremme formidling av kunstnerisk og kulturelt mangfold og musikktradisjoner til alle lag i befolkningen, inkludert barn og unge og kunst og kultur fra samiske aktører på tvers av landegrenser i Sápmi.

Tverrgående og tverrfaglige ordninger

Norsk kulturfond har også en rekke tverrgående og tverrfaglige ordninger som kommer musikkfeltet til gode. Disse omfatter:

• Kulturvern – prosjekter
• Kulturvern – faglitteratur
• Bygg og infrastruktur - ARENA
• Utviklingstiltak for kulturaktører
• Tidsskrift og kritikk
• Aspirantordning – mangfold i kultursektoren
• Aspirantordning – personer med funksjonsnedsettelser
• Møteplasser og kulturarenaer for romanifolket/taterne
• Den kollektive oppreisningen til romanifolket/taterne
• Prosjekttilskudd til nasjonale minoriteter
• Gjesteoppholdsstøtte for arenaer, arrangører og festivaler
• Tverrfaglige tiltak
• Tverrfaglig kulturvirksomhet

Innen musikkområdet er det fire fagutvalg som vurderer søknader og fordeler midler. Utvalgene er oppnevnt av rådet for to år av gangen. Utvalgene er sammensatt med medlemmer med solid fagkompetanse og erfaring fra ulike deler av musikkfeltet, forskjellig kulturbakgrunn, alder og geografisk tilhørighet.

• Musikkutvalget for komposisjon, produksjon og annen musikkvirksomhet består av seks medlemmer. Utvalget behandler søknader om tilskudd til komposisjon og skapende produksjon, og ordningen for andre musikkprosjekter og -virksomheter.
• Musikkutvalget for konserter og turneer. Utvalget behandler søknader om tilskudd til konserter og turneer, både prosjekttilskudd og virksomhetstilskudd til musikere, artister, ensembler og band.
• Musikkutvalget for innspilling og publisering består av seks medlemmer. Utvalget behandler søknader om tilskudd til særskilte innspillingsprosjekter og tilskudd til utgitte innspillinger.
• Musikkutvalget for konsertarrangører og musikkfestivaler består av seks medlemmer. Utvalget behandler søknader om tilskudd til konsertarrangører og musikkfestivaler.