Ungdommens bråskap
Foto: Henrik Beck/Ultima
Tolv selvbekjennelser, en videovegg med søppel, og en støyperformance utenfor operaen i Bjørvika. Alt hørte med da 40 videregåendeelever tolket Ligeti-operaen «Le Grand Macabre».
Publisert 08.11.2013
Sist endret 27.08.2014
Foran Den norske opera og balletts grandiose, gråhvite fasade løfter lydscenograf Daniel Teige begge armene. Han peker på to personer, som tramper på hver sin pedal. Pedalene er koblet til dørklokker med forsterkere. En kraftig larm brer seg i Bjørvika.
Flere forbipasserende stopper forfjamset opp. Noen holder hendene for ørene. Larmen fortsetter, til Teige gir et siste signal. Et helikopter svever i luften. Det hele passer utmerket som en replikk til åpningen av György Ligetis Le Grande Macabre, der tolv bilhorn innleder apokalypsen.
En arbeidende organisme
I Ultima Remake, en del av samtidsmusikkfestivalen Ultimas pedagogiske prosjekt, har 40 elever fra andre året på medielinja ved Bjørnholt videregående skole fått bryne seg på Ligetis såkalte anti-anti-opera. Sammen med koordinator Heloisa Amaral, lydscenograf Daniel Teige og produsent og komponist Gyrid Nordal Kaldestad fra Notam, har elevene i løpet av to uker forsøkt å gjenskape verkets apokalyptiske tematikk i en audiovisuell installasjon.
Når selve installasjonen settes opp i Operafoajeen, på en grå lørdag formiddag i september, har mellom 25 og 30 av dem møtt opp. I lange hvite frakker ser de ut som forskere, på brystet står det skrevet Ultima med oransje skrift.
– De har blitt en slags arbeidende organisme. Elevene kan spise, jobbe på prosjektet, snakke i telefonen og være på Twitter samtidig. De har produsert podcast, videodokumentarer, 60 videoer for videoveggen og et stort antall bilder av profesjonell kvalitet. De har en voldsom kapasitet, sier Daniel Teige.
For Teige og de andre kunstnerne har det vært viktig å foreslå noen virkemidler underveis, uten å peke for tydelig i en retning.
– Vi prøvde å unngå å fortelle dem hva de skulle gjøre. Disse elevene er ikke kunstnere. Derfor ba vi dem ikke lage kunst, men om å tenke kreativt innenfor rammene av et prosjekt. Etter de første dagene så vi oss selv mest som rådgivere. Vi har sittet mye og ventet, sier Teige.
Foto: Henrik Beck/Ultima
Foto: Henrik Beck/Ultima
Tolv tårn
Inne i operaens foajé står tolv tårn – det samme antallet som bilhornene i ouverturen som innleder operaen. Tårnene er kledd i hvit papp og peker mot en videovegg, som er en slags søppelkasse, der studentene har plassert objekter som er beslektet med temaet «død».
– Vi laget tankekart og fant noen utvalgte tema. Så tenkte vi ut hvordan vi skulle lage de forskjellige boksene og klippene, før vi filmet vi dem, sier Klaudia Kowalewska, som har vært med på å bygge veggen.
– Det var vi som foreslo tårnene, men de kunne selv utforme konseptet. Videoveggen kom som et resultat av det. Det er interessant å se hvor instinktivt de forsto kunstformen, sier Teige.
I hvert av videotårnene er det en skjerm. I monologform ramser flere elever opp enkeltord, med alvorlige ansiktsuttrykk: «Familie, lykke, glede». «Ødeleggelse, rasisme, fordommer, svik».
Er ordramsene forsøk på å oppsummere operaen, eller er de ment som løsrevne assosiasjoner fra studentenes side?
– Det er en slags videreføring av hovedtematikken, der de kollektivt og individuelt behandler angst i videoformatet, sier Gyrid Nordal Kaldestad, som har veiledet elevene i arbeidet med videotårnene.
Tverrfaglig prosjekt
– Det har alltid vært viktig for Ultima med pedagogiske prosjekter, men vi har satset mye tyngre på det de siste årene, sier Ultima-sjef Lars Petter Hagen, som selv har tatt initiativ til Ultima Remake.
– Festivalen skal være et sted hvor det utvikles kunnskap. Det er viktig at det føres en dialog med samfunnet rundt. Vi ønsker å gi folk som ellers ikke ville besøkt festivalen muligheten til å høre denne musikken, å øke kjennskapen til samtidsmusikk i offentligheten, og å nå ut til et nytt publikum.
Tanken bak Ultima Remake-prosjektet er å ta utgangspunkt i moderne klassikere fra kunstmusikken i det 20. århundret, og la ungdom utforske disse.
– Det politiske er viktig – at prosjektet både har en kontekst og en relevans for studentene, sier koordinator Heloisa Amaral.
Remake er et tverrfaglig prosjekt, og ikke et musikalsk samarbeid. Hensikten er å utvide den faglige diskursen, ifølge Ultimasjefen.
– Det er interessant å utforske hvorfor musikken høres ut som den gjør og hvilken sammenheng og kontekst den ble skapt i. Pedagogiske prosjekter i samtidsmusikksammenheng har handlet mye om å lage rare lyder og å prøve snodige instrumenter. I verste fall kan det bekrefte fordommene om at dette er noe alle kan gjøre, sier Hagen.
Foto: Henrik Beck/Ultima
Foto: Henrik Beck/Ultima
Utilslørte tolkninger
Før studentene satte i gang med arbeidet, fikk studentene besøk av scenografen fra det katalanske regikollektivet «La Fura dels Baus», Alfons Flores.
– En av studentene spurte om stykket egentlig handlet om å «take a shit». Jeg tenkte at det var et pinlig spørsmål, men for scenografen var det høyst relevant, på grunn av at situasjonen i Spania er som den er, sier Nordal Kaldestad.
Bjørnholt-elevene satte seg først som mål å oppnå 5000 antall «likes» på Facebook og 50.000 treff på YouTube, men målsetningen ble nedjustert underveis.
– Vi hadde først tenkt til å få med hele Oslo. Men vi fant ut at det var bedre å konsentrere oss om 1.–3. klasse på skolen, sier Christina Lindstad fra PR-gruppa.
– Vi tenkte at det ville virke veldig kjedelig. Derfor prøvde vi å lage en plakat som traff folk på skolen, sier Ingvild Holm.
Facebook slettet plakaten de lastet opp, med den nakne kvinnekjempen, som okkuperer store deler av scenebildet under operaen.
– Plakaten var ganske drøy. Vi prøvde å sjokkere, men det var likevel litt overraskende at Facebook fjernet den, sier Lindstad.
Tvunget til å lytte til opera
En gruppe studenter stiller seg rundt et av videotårnene og gransker det. Mathilde Heiestad er en av dem. Hun har jobbet i produksjonsgruppa, og har hatt ansvaret for å bygge opp en prosjektplan.
– Jeg tror kunstnerne er overrasket over hvor engasjerte vi ble, og hvor hardt vi har jobbet. Jeg hadde ikke engang vært i operaen før, sier Heiestad.
Studentene gir uttrykk for at Ligetis opera har et tydelig politisk budskap.
– Metaforisk sett er temaet mye av det samme som krisen i Europa i dag. Men opera er ikke for ungdom. Etter to timer kan man fort bli lei, sier Samir Madad.
– Første gang vi så stykket, var det ikke så mange av oss som var særlig interessert. For det meste har vi tenkt på oss selv og hva vi synes er viktigst. Men det har kommet til flere betydninger etter hvert, sier Klaudia Kowalewsky.
– Ville du oppsøkt operaforestillingen frivillig?
– Kanskje ikke. Jeg har aldri sett en opera før, men etter å ha jobbet med stykket har jeg blitt litt mer interessert.
– De ble tvunget til å lytte til opera. De begynte med operaskepsis, men når vi først skulle lage dramaturgi og film, tok engasjementet seg veldig opp, sier produsent Gyrid Nordal Kaldestad.
– Noe av det som er finest å se, er hvordan man kan lære å lese og fortolke en forestilling som man ellers aldri ville ha sett.
Le grand macabre
Le grand macabre er György Ligetis eneste opera (skrevet mellom 1974 og 1977), og regnes som en av de viktigste i det 20.århundre. Operaen skildrer et samfunn på randen av apokalypsen. Den kom til da Ligeti bestemte seg for å skrive en anti-anti-opera, som tar for seg både operatradisjonen og den operakritiske.
Le grand macabre fremføres for første gang i Norge i høst, i det spanske regikollektivet La Fura dels Baus' versjon fra 2009. Den katalanske gruppa er kjent for fantasifulle oppsetninger, originale sceniskevirkemidler og utstrakte bruk av video.Ultima Remake
Ultima Remake er et samarbeid mellom Ultima, NOTAM, Bjørnholt videregående skole, La Fura dels Baus og DNO&B. Det er en del av Ultimas pedagogiske prosjekt, som startet i 2012 som et pilotprosjekt med Ultima og Elvebakken videregående skole.
Prosjektet i år var firedelt: i tillegg til å arbeide med et videotårn og en videovegg, opprettet elevene en produksjonsgruppe og en PR-gruppe.