- For å oppnå mangfold må vi endre strukturene

- Vi må kontinuerlig utfordre oss selv på hva vi mener med begrepet kvalitet, sa Lars Petter Hagen, leder for rådet i Norsk kulturfond, i sin innledning på webinaret om mangfold og kvalitet i Kulturrådets virke.

Rådet og koordinatoroppdraget for mangfold i kulturlivet i Kulturrådet inviterte fredag 26. februar alle råds- og utvalgsmedlemmer til webinar og felles refleksjon rundt temaet mangfold og kvalitet.

Når råd og utvalg i Norsk kulturfond skal beslutte hvem som får - og ikke får - midler til å utvikle kunstprosjekter rundt om i landet, bedriver de skjønnsutøvelse. Nettopp derfor er det viktig å diskutere hvordan ulike kvalitetsforståelser påvirker vurderingene som gjøres, særlig sett i lys av at mangfold er et satsingsområde for både Kulturrådet og rådets strategi.

Over hundre utvalgsmedlemmer og ansatte i Kulturrådet deltok på webinaret, som markerer starten på en endringsprosess og en tiltaksserie i råd og utvalg den kommende tiden.

- Vi må gjentenke huset

Innleggene på webinaret understrekte hvor viktig det er å tenke kritisk, dynamisk og strukturelt på mangfold.

- Kvalitetsbegrepet kan brukes som en unnskyldning for ikke å ta inn nye bidrag og stemmer, sa rådsmedlem og leder for Forsknings- og utviklingsutvalget Jorunn Veiteberg i sin innledning.

Hun mener utfordringen med faste standarder for kvalitet er at de alltid vil basere seg på de utrykkene man kjenner til fra før, og derfor vil favorisere kunsten fra i går, ikke kunstens foranderlige karakter.

- Dette er årsaken til at mye kunst som ble sett på som uinteressant av sin samtid, senere blir sett på som god kunst, sa Veiteberg.

Førsteamanuensis i kunsthistorie ved Institut for Kunst- og kulturvidenskab ved Københavns Universitet, Mathias Danbolt, trakk i sin innledning frem hvor viktig det er at mangfold ikke reduseres til representasjon, fordi dette plasserer ansvaret hos enkeltindivider, i stedet for at det jobbes med strukturene. Det er nemlig strukturene som må endres dersom man skal oppnå reelt mangfold, fremholdt han.

- Representasjon er selvsagt viktig. Men faren er at representasjon og mangfold gjøres til et kvantifiserbart imageproblem, ikke til et kvalitativt spørsmål om forståelsene av forskjellighet, sa kunsthistorikeren.

Mangfold handler altså ikke om å gjøre døren bredere, men «å gjentenke huset fra grunnmuren og opp», hevder Danbolt.

- Mye av fokuset på mangfold handler om å flikke på kriteriene for inklusjon og integrasjon. Vi snakker alt for lite om hva det er vi inviterer folk inn i. Hvilke betingelser og vilkår er det vi legger til grunn? Mangfold kan være et redskap som åpner opp for en kritisk og refleksiv praksis rundt de verdisett, de normer, de prosedyrer og de begreper vi orienterer oss etter.

Rådets nye strategi blir tydeligere

Maria Utsi, rådsmedlem og leder av Faglig utvalg for tverrgående ordninger, ladet deretter opp til diskusjon rundt følgende spørsmål:

1.) Hvordan vil dere vurdere og behandle søknader som beskriver prosjekter som springer ut fra offentligheter, livspraksiser eller erfaringer utvalget ikke gjenkjenner?

2.) Hvilken kompetanse eller erfaring mangler utvalget i møte med prosjekter som inngår i kontekster og samtaler man ikke kjenner til? Hvordan kan råd og utvalg best mulig identifisere og kompensere for mulige blindsoner i vurderingsarbeidet?

Sytten utvalg deltok i gruppediskusjonen, og samtalene om mangfold og kvalitet fortsetter fremover. Avslutningsvis sa rådsleder Lars Petter Hagen at rådet ser et klart behov for å aktivt motvirke strukturelle hindringer og gi rom for flere stemmer, uttrykk og estetiske praksiser gjennom tilskudd fra Kulturfondets ordninger. Han opplyste også om at rådets nye strategi vil bli enda tydeligere innrettet mot å styrke mangfoldet i kunst- og kulturlivet. I tillegg understrekte han nødvendigheten av en åpen ytringskultur der det er mange og varierte rom for frie ytringer.

- For å nå disse målene er det ikke tilstrekkelig med spredte enkelttilskudd. Vi trenger langsiktige satsinger gjennom våre eksisterende ordninger, og samtidig muligheten til prøving og feiling gjennom piloter og forsøksvirksomhet, konkluderte Hagen.