55% av museenes kulturhistoriske bygninger må restaureres
Stallar med trev fra Gol. Foto: Hallingdal museum
Kartleggingen av museenes bygningssamlinger viser at det er store restaurerings- og vedlikeholdsbehov. Over halvparten av museenes bygninger må restaureres.
I 2019 gjennomførte museene i det nasjonale museumsnettverket en kartlegging og tilstandsvurdering av de kulturhistoriske bygningene i sine samlinger. En slik omfattende kartlegging på nasjonalt nivå er ikke gjennomført tidligere, men nå foreligger resultatene.
Totalt ble det innrapportert opplysninger om 4510 bygninger. Det viste seg at en del var bygninger oppført av museene selv, og disse ble holdt utenfor den sammenstillingen som Kulturrådet har utarbeidet, og hvor 4392 kulturhistoriske bygninger dermed inngår.
Flest bygninger i Innlandet, Viken og Vestland
Kartleggingen som ble gjennomført viser at man finner et geografisk tyngdepunkt i bygningssamlingene i fylkene Innlandet, Viken og Vestland, med om lag halvparten av bygningene. Når det gjelder alder finner vi videre at mange av bygningene er oppført på 1800-tallet og i første halvdel av 1900-tallet. Om lag 2/3 av bygningene kan kategoriseres som boliger eller landbruksbygninger, og tre er det viktigste byggematerialet i over 80% av bygningene.
Ser vi på museenes tilvekst de senere år, finner vi at det er lite endring i praksis. Boliger, landbruksbygg, bygninger fra perioden 1800-1960, hovedsakelig oppført i tre, er fortsatt dominerende når det gjelder hva som samles inn. Norges historiske etniske og kulturelle mangfold knyttet til den samiske befolkningen gjenspeiles i beskjeden grad museenes bygningssamlinger, og de fem nasjonale minoritetsgruppene er svakt representert.
En restaureringskostnad på 3,2 mrd
Nærmere 55% av bygningene har tilstandsgrad 2 eller 3, og dermed varierende grad av restaureringsbehov. Det er imidlertid store variasjoner mellom både museer og fylker når det gjelder tilstanden som er rapportert inn. Samlet sett samsvarer restaureringsbehovet imidlertid bra med Museumsundersøkelsen 2018 og med en del regionale undersøkelser. Kostnaden for å få restaurert samtlige bygninger opp på et vedlikeholdsnivå anslås til 3,2 milliarder. En undersøkelse våren 2020 tyder i tillegg på at det ikke brukes nok midler på vedlikehold, slik at vedlikeholdsetterslepet antakeligvis er økende.
Kostnaden er utregnet ved hjelp av en egen modell for beregning av restaurerings- og vedlikeholdsutgifter, som er utarbeidet på oppdrag fra Kulturrådet.
Se modellen for beregning av restaurerings- og vedlikeholdsutgifter her (PDF)
Kulturrådet har tidligere kartlagt behovet for håndverksressurser i museene. Den rapporten viser at det i tillegg til de håndverkerne som utgjør 300 årsverk i museene i dag, er behov for 500 flere årsverk for å gjøre restaurerings- og vedlikeholdsarbeid.
Se hele rapporten om håndverksressurser i museene her.
Museene i undersøkelsen eier selv om lag 33% av de kulturhistoriske bygningene de har i sine samlinger, men har restaurerings- og vedlikeholdsansvar for om lag 90% av bygningene. De dekker selv alene de faktiske restaurerings- og vedlikeholdskostnadene for 72% av bygningene, mens for ytterligere 11% deler museene og eksterne aktører på kostnadene. Videre viser kartleggingen at om lag 22% av bygningene er fredet og like i overkant av 47% er oppbevart på opprinnelig sted, de ble altså ikke fysisk flyttet til et museum da de ble en del av en museumssamling. Nær ¾ av bygningene inngår i en eller annen form for formidlingssammenheng ved museene, og kun 7 % av bygningene står uten å bli benyttet til ett eller annet formål utover bevaring.
Webinar om bygningsvern i museene 12. november
Som en del av Kulturrådets rekke med museumswebinarer i høst, inviterer vi 12. november til et webinar om bærekraftig forvaltning av museenes bygningssamlinger.