Rådets innspill til kulturmelding og ekspertrapport
Rådet har avgitt sitt høringssvar på ekspertrapporten i forbindelse med regionreformen og kommet med innspill til ny kulturmelding.
Rådets høringssvar på ekspertrapporten
I 2017 nedsatte Kommunal- og moderniseringsdepartementet et ekspertutvalg etter anmodning fra Stortinget i forbindelse med behandlingen av Regjeringens forslag til regionreform. Utvalget foreslår overføring av oppgaver og virkemidler fra en rekke statlige etater, der i blant fra Kulturrådet.
Rådet understreker i sitt høringssvar at framtidens kulturpolitikk må utformes med utgangspunkt i kunstens og kulturaktivitetenes samfunnsmessige betydning.
Rådets svar på ekspertrapporten - punktvis oppsummert:
-
Kulturpolitikken må utformes ut fra kunst- og kulturfeltets virke og behov, ikke andre politiske hensyn.
-
En nasjonal kulturpolitikk må omfatte hele landet og alle offentlige forvaltningsnivåer, ikke bare hovedstaden eller det statlige nivået.
-
Kunst- og kulturfeltet må sikres finansieringsformer som stimulerer til mobilitet og samarbeid lokalt, nasjonalt og internasjonalt, som ikke låser aktører til sin regionale sammenheng.
-
Regioners handlefrihet og innflytelse på nasjonal kulturpolitikk må sikres gjennom økte rammer og bedre dialog, ikke gjennom overflytting av eksisterende tilskuddsmidler til regional forvaltning.
-
Armlengdes-avstand-prinsippet er et viktig verktøy for å sikre maktspredning og geografisk spredning, og må ikke reduseres som følge av regionreformen.
-
En tredelt finansieringsmodell mellom forvaltningsnivåene har flere fordeler enn ulemper og må forbedres, ikke forkastes på bakgrunn av utfordringene som finnes i dag.
-
Et sterkt nasjonalt fagorgan på kulturfeltet er viktig for å sikre nasjonalt overblikk, utjevning av forskjeller og gjennomslag for betydningen av kultur i samfunnsutviklingen. Dette må ikke bygges ned som følge av regionreformen.
Les hele høringssvaret på ekspertrapporten her (PDF)
Rådets innspill til ny kulturmelding
I 2017 satte Regjeringen i gang med arbeid til ny kulturmelding. Kulturrådet ser frem til kulturmeldingen som skal gi begrunnelse for- og retning til den nasjonale kulturpolitikken de neste 20 årene.
I sitt innspill til Kulturdepartementet framlegger rådet noen overordnede synspunkter på fremtidens kulturpolitikk, deler sine oppfatninger om Kulturrådets rolle framover, og peker på noen områder som har behov for særlig oppmerksomhet.
Ytringsfrihetsparagrafen slår fast at «det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale». I Kulturutredningen 2014 argumenterer utredningsutvalget for at hovedbegrunnelsen for samfunnets kulturpolitikk er å finne i verdiene demokrati, rettferdighet og mangfold. Kulturrådet er enig i at disse verdiene er svært viktige og fortsatt vil være det i framtida når kulturpolitikken skal begrunnes. Kulturinstitusjoner, kulturpolitiske virkemidler og tilskuddsordninger sikrer og styrker ytringskulturen og ytringsmangfoldet og er dermed essensielle for utviklingen av demokratiet.
Rådet viser videre til at Kulturrådet har et nasjonalt ansvar - et ansvar for å tilrettelegge for kunst- og kulturporduksjon og formidling over hele landet. Med råds- og utvalgsmedlemmer fra hele landet, fra ulike fagområder og med ulik bakgrunn, bidrar Kulturrådet til maktspredning i norsk kunst- og kulturliv. I et Norge som vil preges av nye regionale identiteter, kulturell pluralisme og et mangfold av kulturaktører, er dagens modell både hensiktsmessig og fremtidsrettet, mener rådet.
Om Kulturrådets rolle fremover, skriver rådet følgende:
"Kulturrådet skal ikke styrkes av hensyn til seg selv, men fordi samfunnet trenger et kompetent organ som kan legge til rette for at kunst og kultur av høy kvalitet kan produseres og være tilgjengelig for innbyggerne uansett bosted."
Rådet nevner i sitt innspill noen områder som trenger særlig oppmerksomhet og satsing i de kommende årene, blant annet:
-
Samisk kultur
-
Den frie kunsten
-
Kunstkritikken og tidsskriftene
-
Barn og unge
-
Internasjonale forbindelser