Straffesak mot Hans Jæger for "Fra Kristiania‐bohemen" 1886‐1887
Edvard Munch «Kristiania-Bohême II 1895» Akvarell, gouache, blyant, tusj (pensel) Munchmuseet. Foto © Munchmuseet
Rettssaken mot Hans Jæger for romanen «Fra Kristiania-Bohêmen» var første gang i norsk historie at et litterært verk ble straffeforfulgt. Saken er sentral i norsk sensurhistorie og var starten på en langvarig debatt om ytringsfrihet i skjønnlitteratur.
Hans Jæger sto sentralt i konfrontasjonene som banet vei mot et moderne gjennombrudd politisk og litterært. Romanen ble gitt ut i 1885, beslaglagt av Justisdepartementet på grunn av «usedelig innhold» og forfatteren dømt til 60 dagers fengsel. Boken tar for seg Kristianias bohem‐ og prostitusjonsmiljø og de økonomiske og sosiale forholdene i den voksende byen. Jæger ble anklaget for å ha forbrutt seg mot personvernet og normene for saklig debatt, da han beskrev det borgerlige samfunnets dobbeltmoral og fortielser.
Rettssaken viser hvordan litteraturhistorien blir en katalysator og pådriver for samfunnsendring. Rettsapparatets reaksjon på Hans Jægers bok markerer grenser for ytringsfriheten i skjønnlitterære verk som ble trukket opp i 1880‐årene. Flere spektakulære straffesaker mot forfattere fulgte, for eksempel mot Christian Krogh for romanen «Albertine». Disse grensene ble siden utfordret med beslagleggelsen av Agnar Mykles bok "Sangen om den røde rubin», Henry Millers bok "Sexus" i 1957 og Jens Bjørneboes bok «Uten en tråd" i 1967.