Tradisjonene må stadig fornyes

Kulturarven må ikke bli for gammel og statisk, sier Tone. -Den må hele tiden fornyes for å være relevant for befolkningen.

Tone Myrvolds danseprosjekt har vært ett av de få som har kommet gjennom nåløyet og fått støtte fra Kreativt Europa. Prosjektet ble ledet fra Norge og hadde partnere fra Slovenia, Hellas, Belgia, Romania og Ungarn. Til sammen ni organisasjoner i seks land har arbeidet sammen i flere år for å finne ut hvordan dans fungerer som immateriell/levende kulturarv og hvordan denne typen kulturarv kan både bevares og utvikles.

-    Dette er et praktisk-ledet forsknings- og utviklingsprosjekt, sier Tone Myrvold som til daglig arbeider ved Norsk senter for folkemusikk og folkedans i Trondheim. Med seg på den norske siden har hun også de to musikkmuseene i Norge; Rockheim og Ringve museer. 
-    I dette prosjektet har vi dykket helt ned i materien med sosialantropologi og feltarbeider i alle de deltagende landene, fortsetter Tone.

 Feltarbeid i halvannet år 

Alle feltarbeidene har forsket på dans som levende kulturarv. Feltarbeidene har vart i 1,5 år og sett spesielt på hva som kjennetegner den deltagende/uorganiserte dansen til forskjell fra den iscenesatte dansen. Dansen som er regissert, mindre spontan og ofte foregår med like drakter på en scene kjenner vi fra alle landene våre. Prosjektet var mer interessert i den såkalt deltakende dansen der alle kan være med uten å ha inngående forkunnskap. Rekruttering har også vært et viktig element og det er en utfordring i flere land.

Etter feltarbeidet delte vi erfaringer og beste praksis etterpå. Det er fascinerende å se at vi kan ha samme utfordringer i hele Europa, men også hvor ulike dansetradisjonene fra land til land er!

Målsetningen har vært å bygge bærekraftige strukturer som kan sikre at fremtidens generasjoner føler seg knyttet til kulturarven på en aktiv og deltakende måte.

- Det er et behov for å styrke kontinuiteten i den deltakende dansen over hele Europa, og å få opp rekrutteringen. Mange små kulturarvsorganisasjoner strever med å holde tradisjonene levende på grunn av høye husleiepriser, priser på musikkproduksjon, manglende markedsføring og manglende rekruttering av frivillige, sier Tone.

- Vi var heldige med Covid

Prosjektet søkte midler fra EU i 2021, men da hadde de skrevet på søknaden i over et år og jobbet lenge med å finne partnere.

- Vi var heldig med Covid, for pandemien tvang oss til å jobbe langsomt og grundig med forarbeidet. Vi skrev veldig detaljert og vi brukte lang tid sammen med partnerne for å bli enige om hva vi ønsket å gjøre og utforske. Det viste seg å være veldig vellykket. Alt har stort sett gått etter planen, sier hun.

Samtidig hadde prosjektledelsen regelmessig veiledninger med Kreativt Europa-desken i Norge, som er lokalisert i Kulturdirektoratet.

- Det var veldig nyttig, vi fikk diskutert ideene våre og ikke minst hva som var den europeiske merverdien i prosjektet, altså det som var viktig å undersøke fra et heleuropeisk perspektiv, ikke bare fra norsk side.

Ettersom prosjektet egentlig bygget på et nordisk museums-samarbeid var det viktig å få utvidet prosjektet med partnere som representerte noe mer, og noe annet.

- Museene har en unik rolle i samfunnet. Jeg har vært svært interessert i å utvikle museenes samfunnsoppdrag og hvordan museene hele tiden skal være relevante for brukerne, sier Tone Myrvold. 

I slutten av mai hadde prosjektet sin avsluttende konferanse i Ljubljana, hovedstaden i Slovenia. Her var det forelesere fra mange land som delte sin forskning på dans, danse-fellesskap, ulike dansetradisjoner og utviklingen av dans som immateriell kulturarv.