Har støttet 27 prosjekter om det samiske

- En av Kulturrådets oppgaver innen kulturvern, er å stimulere til arbeid med dokumentasjon og formidling av kulturelt mangfold i Norge, herunder samisk kultur og historie, forklarer utvalgsleder Anne Marit Noraker.

I fireårsperioden 2013-2017 er det gitt prosjektstøtte på til sammen 3,7 mill kr til i alt 27 tiltak som har bidratt til bevaring, dokumentasjon og økt kunnskap om ulike sider ved urfolkets kultur og historie. Prosjektet Baastede – tilbakeføring av samisk kulturarv er ett av prosjektene som har fått tung støtte i denne perioden.

- Samlet spenner de 27 tiltakene over et bredt spekter av tema, og dekker et langt kronologisk spenn helt fram til i dag, sier Noraker.

Goadit – Flyttbare hjem

Blant de fire samisk-relaterte tiltakene som har fått støtte i siste søknadsrunde finner vi Riddo Doattar Museats prosjekt «Goadit – Flyttbare hjem», hvor det er bevilget kr. 250 000. I dette prosjektet skal museet, i samarbeid med Davás film, utvikle nye grep i formidlingen av buesperreteltet, som er en svært viktig del av den samiske kultur- og botradisjonen.

- Behovet for nye grep er særlig motivert av at viktig kunnskap om teltets oppbygging og ulike funksjoner er i ferd med å gå tapt, og at mange barn og unge i dag ikke kjenner til historien knyttet til et viktig kulturelement i Sápmi, forklarer utvavlgslederen.

Dagens permanente utstilling er fra 1986, og blir vurdert å være foreldet og dårlig egnet til formidling til nettopp barn og unge. Målet er nå å implementere en audiovisuell dimensjon i form av nye filmopptak i 3D-format og Virtual Reality-teknologi i utviklingen av fire installasjoner, derav én i Karasjok, én i Kautokeino samt to i mindre målestokk og som er mobile

Innslaget av ny teknologi har gjort det nødvendig for museet å hente inn ekstern faglig ekspertise fra Davás film, og Kulturrådets bevilgning er øremerket til å dekke ekstraordinære kostnader til utvikling og produksjon av 3D-film og VR-løsning.

Fotografisk kulturarv

Stiftelsen Lásságámmi i Troms fått kr 100 000 i støtte til registrering og digitalisering av den finsk-samiske multikunstneren Nils-Aslak Valkeapääs (1943-2001) samling av fotografier, mens. Johs. Giæver AS har fått kr 130 000 til et prosjekt for formidling av fotografier etter Annie Giæver (1882-1956).

- Giæver-samlingen har høy kulturhistorisk verdi, og dokumenterer blant annet forholdet mellom reindriftssamer, sjøsamer, kvener og fastboende nordmenn i Nord-Troms gjennom et halvt århundre, sier Anne Marit Noraker.

Trifon – Helgen i grenseland

Blant bokprosjektene som har fått trykkestøtte er «Helgen i grenseland» av kunsthistoriker Caroline Serck-Hanssen. Boka blir utgitt på Orkana forlag, og med utgangspunkt i historiske kilder og nyere russisk forskning formidler den historien om den russiske misjonæren Trifon av Petsjenga (ca. 1495-1583) og tradisjonen han etterlot seg i grenselandet mellom Norge, Russland og Finland.

Trifon er omtalt i en rekke samiske sagn fra Sør-Varanger, og lever fortsatt i tradisjonen i de tre landene. Hvem var denne helgenkårede munken som dels virket innenfor grensene av dagens Norge, som kristnet skoltesamene og som grunnla verdens nordligste ortodokse munkesamfunn? Etter tradisjonen skal han i 1565 også ha oppført St. Georgs kapell i Neiden. Boka følger historien om Petsjengaklosteret, kirkestedet Boris Gleb og den skoltesamiske menigheten i Neiden fra 1500-tallet og helt fram til i dag.

- Kulturrådet merker seg at denne boka er den første samlede framstillingen av Trifon-arven på norsk. Slik bidrar den til økt kunnskap om «samenes opplyser» og en viktig, men lite kjent side ved det nordlige grenseområdets historie, påpeker utvalgslederen.

Se flere tildelinger til kulturvernsprosjekter i vedtakslistene