Medvirkning – premisstekst
Kunstløftet har invitert Kunnskapsbasen ved Harald Nortun, Letizia Jaccheri, Lise Hovik, Marianne Baudouin Lie og Vebjørg Tingstad til å drøfte medvirkning i forhold til kunst for barn og unge.
Viktigheten av barns medvirkning har slått inn med full styrke i diskusjonene om barn og kunst de siste årene. Det er en økende tendens til å gjøre barn og ungdommer medvirkende i både kunstprosesser og verk. Det kan være snakk om barn som ressurs- eller referansegruppe i forhold til et bestemt tema der de er eksperter, eller at de bidrar med materiale til et kunstprosjekt i form av tekst, bilder, samtaler etc. Det finnes også kunstprosjekter der barna forventes å være aktive deltakere eller aktører i verket når det framføres. Kunst for barn beveger seg i disse tilfellene i retning av en relasjonell estetikk, men mange kunstnere stiller spørsmål ved verdien av å utvikle det man lett kan forstå som en mer pedagogisk eller "skolsk" kunst for barn.
Modernismens kunstsyn, der kunsten enten skal være fri eller samfunnskritisk henger fortsatt igjen som en sterk ideologi i dette feltet, men synet på kunst for barn er også preget av kulturestetiske praksiser, der barn deltar. Det finnes fortsatt et sterkt spenningsforhold mellom kunst som pedagogisk prosjekt og kunst som verdi i seg selv.
Vi ønsker å stille noen spørsmål:
Stemmer det at barns medvirkning truer kunstens profesjonalitet? Er det slik at kunsten må beskyttes for å holde et nivå som er interessant for voksne kunstnere? Eller er det slik at barn og kunstnere dypest sett står på samme side? En felles front til forsvar for leken og kunsten? Hvilken betydning har fagkunnskap om barn for voksne kunstnere?
Barns rett til medvirkning er formulert i FNs barnekonvensjon fra 1989, men innlemmet i norsk lov først i 2003, samt i den nye barnehageloven fra 2006, og kan forklare noe av den nyvåknede interessen rundt dette begrepet. Den første evalueringen av Den Kulturelle Skolesekken konkluderte også med et ønske om sterkere medvirkning fra barns side i deres møte med profesjonell kunst i skolen.
Men hva skjer når barns medvirkning skal omsettes i kunstnerisk praksis? Hvordan skal kunstnere forstå hva som ligger i dette "kravet"? Hva skjer med kunsten når den blander seg med barna? Hvordan ser det ut? Et så stort begrep som medvirkning kan jo forstås på så mange vis: Barns medvirkning kan forstås som en verdi i seg selv, en garanti for demokratisk likestilling mellom barn og voksne. At unge menneskers tanker, meninger og kulturer skal komme til orde, lyttes til, respekteres og ha reell innflytelse i kunst og samfunn.
Men med et maktkritisk blikk kan barns medvirkning snarere framstå som et honnørord som dekker over voksnes behov for kontroll. Begrepet medvirkning bærer i seg et maktforhold der det er de voksne som skaper og barna som skal "få være med". Det samme gjelder feltet "kunst for barn", der barna er tilskuere, mottakere eller målgruppe. Påstanden om deltakelse og medvirkning kan dermed fort bli et skalkeskjul for mer usynlige former for kontroll og makt. Det finnes en risiko for at barns "medvirkning" brukes som et middel til å oppnå "noe annet". I tillegg kan kunstnernes lovnad om medvirkning fra barnas side fungere som en tryllestav som åpner dører til statlige bevilgninger.
Et aktuelt eksempel her kan være teknologiske kunstprosjekter med barn. De kan bidra til å synliggjøre kreative alternativer til rent konsum av teknologi, som for eksempel dataspilling. Teknologiske kunstprosjekt med barn bringer teknologien ut av dataskjermen og inn i det offentlige rom. Målet er gjerne at barnet oppdager teknologi gjennom kunst og kunst gjennom teknologi. Siden barna behersker datateknologien på en mer tillitsfull måte enn de fleste voksne, kan teknologiske kunstprosjekt med barn ufarliggjøre teknologien for et bredere publikum. Men hvorfor er man interessert i samspillet mellom teknologi, kunst og barn? Også på dette feltet kan kunst fort bli et middel for å oppnå en teknologisk agenda, for eksempel rundt formidling og rekruttering. Man kan ikke tenke en verden uten teknologi, men på samme måte som vi må skjerme kunsten fra læringsbegrepet, er det viktig å isolere teknologiens rolle: Kunst for barn skal ikke alltid ha et læringsmål eller koblinger til teknologi. I disse tilfellene kan barns medvirkning bli et mektig instrument for voksne og rasjonelle behov i et teknokratisk samfunn.
Et mer forsonende perspektiv kan handle om å betrakte kunst for barn som et møtested mellom barn og voksne der samspill faktisk skjer og der barn og voksne utfordrer hverandre på ulike måter. Barns lek er ikke avhengig av kunst eller teknologi. Hva kan kunsten bidra med i møte med barnas egen kultur? Er det mulig eller ønskelig å virkelig skape rom for barns medvirkning i kunsten? Hvordan kan de i så fall se ut?
I Kunstløftets kunnskapsbase ønsker vi å gi rom for denne diskusjonen. Her vil vi presentere noen ulike syn på barns medvirkning gjennom tekster, bilder, filmer, nettsider samt prosjekt- og kunstpresentasjoner. Vi håper dette mangfoldet av kilder vil gi bakgrunn for en spennende meningsutveksling og at det kan skape interesse for selv å bidra med innspill.
Velkommen til surfing og dypdykk i det store Medvirknings-havet!
 les bidrag >> |
 les bidrag >> |
 les bidrag >> |
 les bidrag >> |
 les bidrag >> |