Visjoner - Jonatan Hanssen
Besteforeldrene mine har en kunstbok med et maleri som bare er blått, det er ikke kunst. Det synes jeg er latskap – man kan godt lage noe som er ordentlig, mener Jonatan Hanssen.
Jonatan Hanssen, 12 år, bidragsyter i Kunstløftet.
Redaksjonen har til denne enqueten laget noen spørsmål som helt klart retter seg mer mot voksne enn mot barn – så i samtale med Jonatan på tolv år endres spørsmålene litt underveis.
La oss begynne med å snakke om kunst – hva tenker du på når jeg sier kunst, hva er egentlig kunst?
– Kunst kan være mye rart – det kan være hva som helst egentlig. Det er vanskelig å definere kunst – det er både musikk, tegninger og malerier.
Men er det da noe som ikke er kunst?
– Nei. Det er ingenting som ikke kunst. Pappa synes ikke tagging er kunst, men det synes jeg.
Hva slags kunst liker du?
– Jeg liker musikk. Mest moderne musikk, ikke så mye Beethoven og sånn.
Kunstløftet er hva vi kaller en støtteordning hvor kunstnere kan søke penger for å lage kunst til barn og unge. Den har eksistert i fire år, som jo er en tredjedel av den tida du har levd. Det er kanskje litt rart å be deg om si hvorvidt du synes kunsten du opplever har blitt bedre på disse årene – men kanskje du kan si noe om den kunsten du opplever? Du ser for eksempel kanskje både såkalt voksenteater og barneteater – synes du det er stor forskjell?
– Nei.
Hva slags kunst opplever du, la oss si i løpet av ei uke?
– Jeg hører mye musikk, og så ser jeg en del tagging rundt omkring.
Hva er det som gjør at tagging er kunst, siden du og din far er uenige om at det er kunst?
– Det er kunst fordi det er laget av noen for at andre skal se det.
Hva gjør det med deg når du ser tagging?
– Jeg synes det er fint. Noe av taggingen er bare en signatur, og det er ikke så fint. Men ordentlig tagging som er en figur eller noe sånn, det gjør byen til det den er. Jeg har ikke tenkt å begynne med tagging, men jeg får lyst til å tegne når jeg ser det.
Det er litt rart å be deg om å ha forventninger til dette – men kan du kanskje si noe om hva slags kunst og kultur du ønsker deg, er det noen ting du tenker at mangler? Hvor mye kunst opplever du for eksempel gjennom Den kulturelle skolesekken?
– Kanskje en gang per kvartal – og det er mest sang, og litt teater. For ikke så lenge siden kom det en fyr til skolen med afrikansk sang – det var kult. Jeg ville ikke opplevd det ellers, for jeg bor jo ikke i Afrika.
Trenger vi egne arenaer for kunst for barn og unge – for eksempel egne teaterhus, konserthus og museumer for barn?
– Kanskje, jeg vet ikke. Da skulle det i så fall vært mer barnevennlig, med kunst som er laget av barn. Man ser ikke så mye kunst som er laget av barn. «Klovnen» er et kunstverk laget av barn, og det ser man. Klovn er jo morsomt.
Hva er det du liker ved det?
– Jeg liker at det er barn som har laget noe som er fint.
Liker du noe kunst bedre enn annet?
– Jeg liker ikke moderne kunst, for det ser ikke ut som noe. Jeg liker for eksempel ikke Picasso. Besteforeldrene mine har en kunstbok med et maleri som bare er blått, det er ikke kunst. Det synes jeg er latskap – man kan godt lage noe som er ordentlig. Jeg liker kunst som er realistisk, at det ser ut som et fotografi.
Har motiv noe å si?
– Nei – det kan være mennesker, eller frokostbord eller bil eller hva som helst. Bare det ikke er helt blått eller gult, det er kjedelig.
Hva med musikk, hva slags musikk liker du?
– Rap.
Har du noen gang vært på en rapkonsert?
– Nei.
Kunne du tenke deg det?
– Det er ikke så viktig. Musikk kan godt bare være på pc eller ipod, det trenger ikke være live. Det er ikke så viktig.
Litteratur – er det kunst?
– Njaaaa. Nei. Det er ikke kunst.
Hva med teater, er det kunst?
– Det er kunst. Det skjer på en scene, så det er kunst.
Hva med Ibsen sine drama, som du har opplevd litt av. Det er jo egentlig tekst, som så iscenesettes – er det kunst som tekst?
– Det blir kunst når det kommer på scenen. Det er ikke kunst når det står i bokhylla.
Men liker du Ibsen?
– Ikke egentlig. Jeg så en forestilling en gang som varte i tre timer, det var ikke så gøy. Jeg har sett andre ting som ikke er så lange, som jeg har likt bedre. Det kommer litt an på.
Det finnes jo et kompani som lager kjempelange Ibsenforestillinger, som varer i over tolv timer. Kunne du tenke deg å se noe sånt?
– Nei, det har jeg ikke lyst til. Pappa har sett det, men jeg har ikke lyst.
Har du noen visjoner for feltet generelt de neste årene? Hvis du skulle se for deg en slags drømmeverden, hva slags kunst skulle vi ha? Er det noe du tenker vi skulle hatt mer eller mindre av?
– Vi kunne hatt mindre moderne kunst, og mindre teater som varer i seksten timer – da hadde verden vært et bedre sted. Vi trenger egentlig ikke mer av noe, jeg synes vi har nok kunst.
Kunne kunstnere gjort noe annerledes?
– Nei. Eller, de kunne kanskje laget mindre kunst.