Her lukter det morfar, utbrøt en ungdom i det han steg inn i KINOKINO Senter for kunst og film sin gamle kinosal. Prosjektet han deltok i het "2160 - Sandnes verdens senter, science fiction eller sant?"
Høsten 2010 presenterte KINOKINO utstillingen "Tidsmaskinen. En reise tilbake til fremtiden", i forbindelse med Sandnes sitt 150-års jubileum, der tre internasjonale kunstnere var invitert til å lage kunstfilmer med utgangspunkt i over 70 nyere og eldre filmer. Filmene var levert inn av byens innbyggere, og var fra private eller offentlige hendelser - om Sandnes og om dens innbyggere.
Nærmere tusen 10. klassinger fra skoler i Sandnes deltok i prosjektet i løpet av uke 37, 38, 39, 40, 42 og 43.
MÅLENE
Utgangspunktet var at vi på KINOKINO ønsket å tilby gode og meningsfulle møter mellom elever, filmskapere og kunstnere. Senteret ønsket som vanlig å tilby en formidling som var filosofisk og fabulerende – en formidling som kunne gi nye inntrykk, nye tanker, opplevelser og fortellinger.
I dette prosjektet skulle elevene:
• være med å filosofere og fabulere omkring identitet, minner, film og kunst.
• få oppleve at gamle filmer laget i en privat kontekst kan bli til kunstfilm som angår alle.
FORMIDLINGSFORMEN
Formidlingen var delt inn i tre deler:
1) Elevene så på kunstfilmen "2160 - The Center of the World", en science-fiction dokumentar av kunstneren Bjørn Melhus.
2) Vi hadde samtaler om film og filmutstyr, og noen av elevene fikk opplæring i bruk av lyd- og filmutstyr. Elevene fikk bruke det samme kameraet som kunstneren brukte i sin kunstfilm. Intensjonen var at elevene skulle få en følelse av hvordan det var å filme og å bli filmet.
3) Vi laget interaksjonsteater med kunstfilmen, der elevene fikk være deltakere i spillsituasjoner og fikk være med å bestemme teaterets fiksjonskontrakter. Vi iscenesatte utstillingssalen med kunstfilmen som et klasserom med elever i, hvor elevene spilte elever i ulike situasjoner.
Vi engasjerte to skuespillere - Kathrine Fagerland og Vegar Hoel, som alternerte i rollen som en av aktørene i teaterdelen.
TANKER OG REFLEKSJONER
Å bruke interaksjonsteater med skuespillere tilførte prosjektet lekenhet, spontanitet og nærhet - og en ekstra estetisk dimensjon. Tre uttrykksformer i samspill; film, kunst og teater. Noen elever og lærere kommenterte også at det hadde vært morsomt og interessant å få denne form for undervisning i klasserommet.
