Et kulturliv for mangfoldige Norge
I en ny kulturpolitikk for et flerkulturelt Norge må vi ha flere tanker i hodet samtidig, skriver Kristin Danielsen.
I Dagsavisen 19.12 etterlyser Jan Lothe Eriksen en helhetlig kulturpolitikk på det flerkulturelle området, og nevner Kulturrådet som en mulig pådriver for dette.
Kulturrådet er enig med Lothe Eriksen i at det blir viktig å rette fokus mot inkludering på kulturfeltet i tiden fremover. Samtidig foregår det allerede et viktig arbeid på området, som vi er stolte bidragsytere til.
I 2017 fikk Kulturrådet ansvaret for å lede prosjektet «Inkluderende kulturliv i Norden». Prosjektet ser ikke bare på Norge, men på hele Norden. I snart ett år er det jobbet med å identifisere hvilke muligheter og utfordringer som finnes på veien mot et mer mangfoldig kulturliv. På bakgrunn av etterspørsel fra institusjoner og feltet selv, er flere initiativer satt i gang.
Det er opprettet et nordisk biblioteknettverk som skal dele erfaringer på tvers av landene om ulike måter å jobbe med inkludering. Det er også startet et samarbeid mellom Kulturskolene i Norden, som skal undersøke hvordan man kan øke kompetansen og engasjementet rundt kulturskolens arbeid med flyktninger og innvandrere. Ikke minst arrangerer Kulturrådet og KulturAnalys Norden en kulturpolitisk dag i Stockholm 29. januar. Dit er både institusjoner og kunstnere invitert for å komme med sine innspill for et mer inkluderende kulturliv.
I en ny kulturpolitikk for et flerkulturelt Norge må vi imidlertid ha flere tanker i hodet samtidig. Vi må evne både å tenke på de nyankomne og på de lengreboende - på definisjonen vår av det norske.
Lothe Eriksen nevner Rikskonsertenes prosjekt Klangrikt fellesskap og evalueringen av dette, der Kjell Skyllstad påpeker hvor stor betydning eksponering for innvandrernes egen kulturarv har for å motvirke fordommer og formidle forståelse og toleranse.
Selv om vi skal ivareta innvandreres egen kulturarv, er det mer som må med i en inkluderende, norsk kulturpolitikk. Vi må også gi rom til den nye generasjonen nordmenn med utenlandsk opprinnelse. I denne generasjonen, som de i Sverige har valg å kalle «Third Culture Kids», er det ikke alle som ser seg som representanter for en innvandrerkultur. Snarere har de nye perspektiver på det å være nordmenn. Disse stemmene må også med.
Med dette i bakhodet etablerer Inkluderende kulturliv i Norden nå et utvalg av personer med kulturell kompetanse og flerkulturell bakgrunn – Critical Friends – slik at det kan utformes tiltak basert på feltets egets behov.
Lothe Eriksen spør hvorfor Kulturrådet har valgt å fase ut støtten til Samspill. Når det gjelder hvilke kunst- og kulturprosjekter som får støtte gjennom våre ordninger, er det ikke administrasjonen, men det kollegiale organet Kulturrådet, som foretar disse avgjørelsene på bakgrunn av kunstfaglig skjønn. Rådet har imidlertid besluttet å videreføre driftstøtten til Samspill.
Kulturrådet ser behovet for fortsatt å undersøke og understøtte manglende representasjon av nye nordboere i norsk kulturliv. Vår dør er åpen for aktører som ønsker å samarbeide med oss om et mer inkluderende kulturfelt. Samtidig må kultursektoren selv aktivt ta del i denne jobben. Det er de som forvalter institusjonene, det frie feltet og alle møteplassene som er nærmest praksis.