En samifisert tilnærming til duodjiarkiver
Duojár Nils-Johan Labbas har bidratt med materiale i det pansamiske prosjektet AIDA (Arctic Indigenous Design Archives). Foto: Ájtte (Svenskt Fjäll- och Samemuseum)
I et pansamisk prosjekt har tre institusjoner samarbeidet om en samifisert tilnærming til å dokumentere og videreføre samisk kulturarv. – Som kreative vesener blir vi hele tiden inspirert av noe, og det er det viktig å belyse og dokumentere. Ikke for å dvele ved det som har vært, men for å drive kunsten og kulturen fremover, sier professor ved Sámi allaskuvla Gunvor Guttorm.
I perioden 2017–2022 har Sámi allaskuvla (Samisk Høgskole) i Guovdageaidnu (Kautokeino) sammen med Sámi arkiiva i Ánar (Enare) og Ájtte Svenskt Fjäll- och Samemuseum i Jokkmokk samlet inn materiale fra personlige arkiver som tilhører duojár, samiske utøvere og kunstnere. Så har de studert hvilken rolle duodji, tradisjonelt samisk håndverk og kunsthåndverk spiller i arbeidet med å verne og videreføre tradisjoner, og som inspirasjon til å utforme nye produkter og verk i Sápmi.
Alle aktive samiske håndverkere og kunstnere har kunnet bidra med private duodji-arkiver og som eksperter på materialet de selv har levert inn. Så hva inneholder de til sammen 28 arkivene som nå eksisterer ved Sámi arkiiva og Ájtte?
– Det er materialer som viser prosesser og kreativ filosofi som er i fokus. For noen er det skisser, tegninger, prøver i ulike materialer, kurs- og utstillingsnotater, plakater, fotografier, filmer eller avisutklipp. Andre har også inkludert ferdige kunstverk og duodji i arkivene sine. Slike arkiver har ikke eksistert før, forteller Anna Westman Kuhmunen ved Ájtte.
En av vitenskapsassistene i prosjektet ble inspirert av arkivene til selv å jobbe med en yngre person, og gi henne tilgang til sin duodjitradisjon som hun hadde fjernet seg fra.
Samifisert tilnærming
I arbeidet med arkivene og møter med aktører har det vært viktig å ha en samifisert tilnærming – et samisk innenfra-perspektiv.
– Når vi fra Sámi allaskuvla var på besøk hos Sámi arkiiva på finsk side, tok vi notater om dokumentene i stedet for å kopiere dem. Mange av de som har levert inn arkiv, er samtidige og folk vi kanskje kjenner. At vi betrakter arkivene som folks private saker, og ikke kun som objekter, er også en slags samifisering, sier Gunvor Guttorm, professor i duodji ved Sámi allaskuvla.
Hensikten med arkivene er at de skal inspirere samtidens duodjiutøvere til å drive tradisjonen videre. Men hvor går grensen mellom å kopiere og la seg inspirere av andres produkter og verk?
– Kopiering er nødvendig når du holder på å lære deg en duodji-tradisjon, men spørsmålet er hvorvidt det er rett å kopiere noens personlige stil. Her er det vanskelig å definere grenser. Som kreative vesener blir vi hele tiden inspirert av noe, og det er det viktig å belyse og dokumentere. Ikke for å dvele ved det som har vært, men for å drive kunsten og kulturen fremover, sier Gunvor Guttorm.
– Det samiske språket er essensielt
2022–2032 er FNs internasjonale tiår for urfolksspråk. Markeringen skal øke bevisstheten om den kritiske situasjonen til urfolksspråk rundt om i verden, særlig blant landene som har forpliktet seg til UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven. I prosjektet AIDA ble både nordsamisk, enaresamisk og lulesamisk brukt aktivt.
– Med Sámi arkiiva på finsk side og Ájttepå svensk side av Sápmi, har arkivmateriale i all hovedsak kommet fra finsk og svensk side. Men vi fra Sámi allaskuvla på norsk side har hatt mulighet til å virke på tvers av landegrensene. Så resultatene i prosjekteter ikke «finsk-samiske», «svensk-samiske» eller «norsk-samiske», men samiske.
– Språket er essensielt i alt arbeid med å forstå og videreføre kunnskap om samisk kunst og kultur, både i hele Sápmi og overfor majoritetssamfunnet. Derfor er dette prosjektet, sammen med andre kunst- og kulturprosjekter, et viktig bidrag også i arbeidet med å videreføre de samiske språkene.
Kulturdirektoratet har ansvar for å implementere UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven i Norge og er Kulturdepartementets fagorgan på dette feltet. Høsten 2022 arrangerte vi et seminar om samisk immateriell kulturarv sammen med Sametinget, der Gunvor Guttorm presenterte AIDA-prosjektet.
Om prosjektet AIDA (Arctic Indigenous Design Archives)
AIDA (Arctic Indigenous Design Archives) var et pansamisk prosjekt og samarbeid mellom Ajtte (Svenskt Fjäll- och Samemuseum) i Jokkmokk, Sámi arkiiva i Enare og Sámi allaskuvla (Samisk høgskole) i Kautokeino i perioden 2017–2022.
Prosjektet jobbet med å samle inn materiale fra samiske utøveres og kunstneres personlige arkiver. Målet var å dra nytte av duodji, tradisjonelt samisk håndverk og kunsthåndverk, i arbeid med å verne og videreføre viktig kulturarv i Sápmi.
Metodisk er prosjektet inspirert av det som i urfolksforskningen kalles «langsomme arkiver», der arkivpraksisen hele tiden utvikles i dialog mellom de som bidrar med arkivmateriale og institusjonene og aktørene som bruker det.
Arkivene er en del av den felles samiske kulturarven. Av rettighetshensyn er kun deler av arkivet tilgjengelig digitalt.