Mål 1: Fremme produksjon og formidling av ulike kunst- og kulturuttrykk

1.1 Treffsikre virkemidler for produksjon og formidling

Norsk kulturfond

Rammen for Norsk kulturfond var i 2021 på 875,59 millioner kroner. Disse midlene er fordelt gjennom 40 faste tilskuddsordninger innen musikk, litteratur, scenekunst, visuell kunst, kulturvern, tidsskrift og kritikk, samt til tverrgående og tverrfaglige satsinger og forskning og utvikling. Etter stortingsvedtak i mars og september 2021 tilførte Kultur- og likestillingsdepartementet Kulturfondet ytterligere 90 millioner kroner i ekstraordinære stimuleringsmidler relatert til koronasituasjonen. Kulturfondet har med disse samlede midlene bidratt til at det er skapt og formidlet kunst og kultur innenfor et bredt spekter av sjangre og uttrykksformer over hele landet i et år sterkt preget av pandemien.

For å imøtekomme kunst- og kulturaktørers kritiske situasjon gjorde rådet noen midlertidige endringer i enkelte av Kulturfondets tilskuddsordninger. Det har blant annet vært åpnet for å søke om tilleggsbevilgninger for scenekunstproduksjoner, og det har vært et uttalt prinsipp fra rådet å utvise stor fleksibilitet når det gjelder godkjenning av endringer og utsettelser av prosjekter. Kulturfondets ordninger, som i all hovedsak retter seg mot den frie eller prosjektbaserte delen av kunst- og kulturlivet, har slik sett fungert som en stabil faktor i en usikker tid.

Rådet har som mål at tilskuddsordningene under Norsk kulturfond skal være i stadig utvikling for best å kunne virke i tråd med sitt formål. Det gjennomføres jevnlig evalueringer og utredninger som bidrar til å kvalitetssikre forvaltningen og til å fornye og utvikle ordningene. I 2021 ble arbeidet spesielt med tre evalueringer og utredninger: en undersøkelse av estetiske og strukturelle sider ved formidling av fri scenekunst, en evaluering av kunstnerassistentordningen og en større evaluering av Kulturrådets virkemidler på festivalfeltet. Resultater ventes i 2022 og blir fulgt opp med vurderinger av om det bør gjøres endringer i relevante tilskuddsordninger. Det er i løpet av året identifisert behov for framtidig utredning av fondets samlede virkemidler på det visuelle kunstfeltet, samt hvordan kunstner- og kulturøkonomien påvirkes av strømming og digitalisering på tvers av kunstfeltene.

Det gjøres også løpende interne vurderinger av ordningenes treffsikkerhet i henhold til utviklingen i feltene og i tråd med rådets strategiske satsingsområder. Med nedleggelsen av driftstøtteordningen i desember 2020, er flere av fondets arrangørordninger endret i 2021 for bedre å ivareta god forutsigbarhet og langsiktighet for virksomheter på samtlige fagområder, og samtidig sikre dynamisk utvikling i feltet. Enkelte tilskuddsordninger er endret for å treffe et større søkermangfold. Et eksempel er ordningen for utstyrstøtte til fellesverksteder og gjestekunstordninger som etter en endring i 2021 har lykkes i å være relevant også for søkere utenfor de store byene. Et annet eksempel er tilskuddsordningen arrangørstøtte musikk som fra 2021 enda tydeligere inviterer til et mangfold av kvaliteter, arrangører og formidlingsformer. De nye retningslinjene for innkjøpsordningene for skjønnlitteratur trådte i kraft i 2021. Endringene var basert på et omfattende arbeid gjennom 2020, et resultat av en veldig økning i påmeldinger til ordningen for voksne gjennom flere år og funn og konklusjoner fra utredningen Logikker i strid som ble lansert høsten 2020. Hensikten med endringene var å sikre fungerende ordninger også frem i tid, hvor formålet og intensjonen med ordningene som et tydelig litteraturpolitisk virkemiddel står uendret, men hvor en bedre kan møte utfordringer med høye påmeldingstall og samtidig ivareta et mangfold av utgivere. Til sammen er retningslinjer for rundt ti tilskuddsordninger tilpasset og videreutviklet i 2021 for å treffe målene for Kulturfondet og formålene med den enkelte ordning på best mulig måte. Revideringene har i stor grad handlet om å stimulere til økt mangfold av søkere og prosjekter, og å følge opp svakheter påpekt i evalueringer og utredninger.

På enkelte tilskuddsordninger er det satt i gang tiltak der målet er å utvide ordningenes nedslagsfelt og å nå ut til nye søkergrupper. Gjennomføringen ligger i all hovedsak til 2022.

Se årsrapport for Norsk kulturfond for mer detaljer om aktiviteter og resultater for fondet.

Statens kunstnerstipend

Stortinget bevilget 488,67 millioner kroner til Statens kunstnerstipend i 2021. Av disse var 100 millioner stimuleringsmidler for å opprettholde kunstnerisk produksjon og sikre sysselsetting under pandemien. Statens kunstnerstipend tildelte 1 200 nye stipend til i alt 23 forskjellige kunstnergrupper. Totalt var det 1 938 kunstnere som mottok stipend i 2021. Formålet med stipendordningene er å gi kunstnere anledning til å videreutvikle sitt kunstneriske virke og ha kunstnerisk aktivitet som sin hovedbeskjeftigelse. Ordningene er sikret treffsikkerhet i ulike faser av kunstnerskapet gjennom egne stipender for kunstnere i etableringsfasen og seniorkunstnere.

Statens kunstnerstipend hadde en økning på omtrent 2000 søknader i den ordinære søknadsrunden i 2021, med størst økning fra musikkfeltet. Her er også andelen nye søkere til ordningene størst. Flere kunstnergrupper peker på at nedgang i andelen faste ansettelser og økt frilansvirksomhet og lappeteppeøkonomi gjør kunstnerstipendene stadig viktigere for flere kunstnergrupper for å sikre kontinuitet og mulighet til å utvikle solide kunstnerskap.

Se årsrapport for Statens kunstnerstipend for mer detaljer om aktiviteter og resultater for stipender og garantiinntekter.

Fond for lyd og bilde

Fond for lyd og bilde fordelte i 2021 84,97 millioner kroner til produksjon og formidling av kunst- og kulturuttrykk over 11 tilskuddsordninger innen musikk, film, scenekunst og billedkunst.  Av dette var 40 millioner stimuleringsmidler, som del av regjeringens stimulering av kultursektoren gjennom eksisterende virkemiddelapparat. FLB behandlet 3 281 søknader (8 prosent økning fra 2020) og tildelte 1 005 bevilgninger i 2021 (48 prosent økning fra 2020).

I 2021 ble lengdekravet for musikkvedlegg fjernet og det ble åpnet for at søkere med begrenset offentlig driftstilskudd kan få tilskudd. Styret skal evaluere effekten av endringene for feltet og fondet når endringene har fungert en stund, men erfaringer så langt tyder på at dette åpner for et større mangfold og sjangerbredde blant søkerne og tildelingene.

Som oppfølging av strategi for Fond for lyd og bilde 2021-2023, startet styret et langsiktig arbeid om kvalitet og mangfold. Det er generelt rimelig god spredning på sjanger innen de ulike kunstuttrykkene og god variasjon på alder og mellom veletablerte kunstnere og nye stemmer. Kjønnsbalansen i søknadene er også generelt god, selv om det kan være store forskjeller i enkelte ordninger. Andelen søkere som representerer et kulturelt, fenotypisk og etnisk mangfold varierer på de ulike ordningene og for hver søknadsrunde. Dette gjelder også for representasjon av samiske aktører og personer med funksjonsvariasjoner.

Styret vurderte jevnlig behov for tilpasninger på ordningene og hadde tett dialog med fagutvalgene om hvordan pandemien påvirket kunstfeltene. Fortsatt er prosjekter som fremføres og formidles på fysiske visningsarenaer hardest rammet, med avlyste oppdrag og utsatte forestillinger og konserter. Mange har vært nødt til å tenke nytt om hvordan nå publikum med sine kunstverk og øke inntektene gjennom markedsføring og gjenbruk.

Se for Fond for lyd og bilde for mer detaljer om aktiviteter og resultater for fondet.

Se antall tildelinger og vedtaksbeløp for tre enheter

Statsstipendordningen

Formålet med statsstipendiatordningen er å gi støtte til personer innenfor tverrfaglige eller uvanlige arbeidsfelt av samfunnsmessig betydning, og da spesielt til personer som på grunn av arbeidsområdet eller manglende formell kompetanse har begrensede muligheter til å få stillinger ved vitenskapelige institusjoner eller kulturinstitusjoner. Stipendet tildeles i form av et årlig beløp for at mottakeren skal kunne stå fritt i sitt virke.

Søknadene til statsstipend for 2021 ble behandlet i 2020. For 2021 kom det inn 11 søknader til statsstipendiatordningen. 2 av søknadene var fra førstegangssøkere. Fagadministrasjonen i Kulturrådet vurderte søknadene opp mot formålet i retningslinjene og oversendte vurderingene til Kultur- og likestillingsdepartementet. 

Kulturrådet erfarer at søknadsmengden generelt preges av faglitterære forfattere, historikere og kunstnere. Vi ser at flere høyt kvalifiserte kandidater arbeider tverrfaglig og gjerne med stor tyngde innen forskningsformidling og dokumentasjonsarbeid.
Det er Stortinget som årlig fastsetter bevilgningen til statsstipendiatordningen. Det ble ingen nye statsstipendiater i 2021. Ved inngangen av 2022 vil det være 15 stipendiater i ordningen. To av disse vil gå av med pensjon i løpet av året. 

Amatørteater

Kulturrådet forvalter aktivitetsmidler til amatørteatergrupper, driftstilskudd til nasjonale frivillige amatørteaterorganisasjoner og driftstilskudd til manusbanken Dramas. I tillegg forvaltes spillemidler til historiske spel. Amatørteaterfeltet og de historiske spelene var i 2021 preget av covid-19 med avlysninger og utsettelser. Det er en relativt god geografisk spredning av innkomne søknader fra både amatørteatergrupper og historiske spel, men Trøndelag og særlig Viken skiller seg ut som de mest aktive amatørteaterregionene.

Tilskuddsordningen Amatørteateraktivitet i grupper er rettet mot grupper som driver frivillig amatørteateraktivitet og skal bidra til økt aktivitet og kompetanseheving i amatørteaterfeltet. Det har i 2021 vært en liten stigning i antall søknader, blant annet fra nye søkere og nyetablerte grupper, og søknadstall fra etableringsåret 2019 tilsier at antall søkere til ordningen vil stige ytterligere i en normalsituasjon. Kulturrådet har foretatt justeringer av retningslinjene, og fra 2022 er det åpnet for at grupper som har medvirkende under 18 år også kan få tilskudd, så lenge flertallet i gruppen er over 18 år. Fra 2022 skal tilskudd til amatørteater tildeles fra spilleoverskuddet fra Norsk Tipping.

Gjennom tilskuddsordningen for driftstilskudd til nasjonale aktører innen amatørteater sikres forutsigbare driftsrammer for frivillige nasjonale aktører som stimulerer til amatørteateraktivitet og som har langsiktige mål for denne virksomheten. Søkerne til ordningen er svært ulike både når det gjelder organisering, medlemsmasse, amatørteateraktivitet og omsøkte beløp. To nye amatørteaterorganisasjoner ble tildelt tilskudd i 2021. Det er igangsatt en gjennomgang av driftordningens innretning og mulig endring av retningslinjene i 2022.

I tildelingsbrevet for 2021 ble det åpnet for at Kulturrådet kunne vurdere fordelingen mellom drift og aktivitetsmidler, og gjenværende midler på aktivitetsordningen ble lagt til driftsordningen for nasjonale amatørteaterorganisasjoner. 

Historiske spel er regionale og lokale oppsetninger som tar utgangspunkt i fjern eller nær fortid, tematikken skal ha tilknytning til spillestedet og hentes fra myter, sagn, litteratur eller en historisk hendelse. Tilskuddsordningen til historiske spel skal gjennom prosjektmidler bidra til utvikling av nye spel og gi etablerte spel mulighet til kontinuitet og økt kvalitet. Spelaktiviteten skal inngå som et ledd i å styrke kulturaktiviteten og egenidentiteten i lokalsamfunnet, den skal inkludere og stimulere til bred deltakelse. Et fordelingsutvalg som består av tre personer med kulturfaglig kompetanse innen historiske spel, amatørteater og scenekunst behandler søknadene. Vedtakene om tildelinger fattes av Kulturrådets direktør som tilsagn med forbehold om Kultur- og likestillingsdepartementets fordeling av spillemidler, og justeres når denne fordelingen er klar. I 2021 ble det søkt om tilskudd til 58 spel, 41 av dem ble tildelt tilskudd. Grunnet pandemien kunne søkere også i 2021 overføre tildelte midler til 2022, i tillegg har spelene hatt mulighet til å omdisponere tilskuddet de har fått bevilget.

Se søknader og tildelinger amatørteater 2021

1.2 Effektiv utøvelse av sekretariatsfunksjoner for de kollegiale organene

Administrasjonen har i 2021 fulgt systematisk med på hvordan koronakrisen har påvirket de ulike kunstfeltene og har registrert tall, tendenser og konsekvenser i rapporter og referater. Det er utviklet statistikk og analyse som samlet har gitt kunnskapsgrunnlag for diskusjoner og beslutninger i utvalg og råd under pandemien. God dokumentasjon vil også fremover kunne bidra til å identifisere gode virkemidler for gjenåpning og videreutvikling av kunst- og kulturlivet gjennom fondets ordninger.

Fagadministrasjonen legger til rette for effektiv møtegjennomføring, sørger for godt kunnskapsgrunnlag for diskusjoner og beslutninger i råd og utvalg og følger opp beslutninger fattet i rådet for Norsk kulturfond. For hver behandlingsrunde gjøres det oppsummeringer som tematiserer kunstneriske tendenser og utviklingstrekk og som særskilt følger opp temaer rådet peker på i sin strategi. I 2021 er det også tatt med egne avsnitt om pandemiens påvirkning. I tillegg ble det samlet kunnskap og erfaringer fra søknader, rapporter, dialog og veiledning samt tendensbeskrivelser i feltene i en egen koronarapport som ble forelagt rådet i 2021 og brukt i rådets vurdering av situasjonen og mulige endringer i tilskuddsordninger. For å gi råd og utvalg et godt styringsgrunnlag i arbeidet med å forvalte Kulturfondets ordninger, er det utarbeidet fyldige årsoppsummeringer for Kulturfondets ordninger innen områdene musikk og scenekunst. Årsoppsummeringene bygger på rundeoppsummeringene og gir innsikt i hvordan Kulturfondets tildelinger virker på de ulike fagområdene med utgangspunkt i erfaringer fra søknadsbehandlingen. I 2022 er målet å utarbeide årsoppsummeringer for samtlige fagområder.

Utvalget for Statens kunstnerstipend inviterte i 2021 kunstnerorganisasjonene med stipendkomitéer i Statens kunstnerstipend om tilbakemelding angående diversestipend for nyutdannede kunstnere. Kunstnerorganisasjonene avgir også høringsuttalelser til kvotefordelingen til Statens kunstnerstipend. Utvalget for Statens kunstnerstipend har fått innspill som har vært viktig for å kunne underbygge både budsjettsøknad og i dialog med Kultur- og likestillingsdepartementet. Innhentingen av kvalitativ kunnskap gir også sekretariatet en høyere kompetanse om tendenser innen kunstfeltene og derav også mulighet til å gi bedre beslutningsgrunnlag til utvalget. 

Sekretariatet for styret fungerer som sekretærer for styret for Fond for lyd og bilde og alle fagutvalgene. Dette gir sekretariatet høy kompetanse om endringer og behov i feltet som gir et solid beslutningsgrunnlag for styret. Oppfølging av styrets strategi krever også en høy aktivitet i sekretariatet og fagutvalgene utover søknadsbehandling og tilskuddsforvaltning.

Søknadsbehandling i råd, styre og utvalg

* Inkluderer ikke møtene i stipendkomiteene.

Medlemmer i Statens kunstnerstipend inkluderer også medlemmer som honoreres av andre enn Norsk kulturråd. Tall på antall søknader og antall tildelinger om Norsk kulturfond inkluderer ikke innkjøpsordningene for litteratur.

1.3 Effektiv og forsvarlig tilskuddsforvaltning

I utøvelsen av sekretariatsfunksjonen i 2021 har behandlingen av søknader til Kulturrådets tilskuddsordninger vært hovedprioritet. Målet har vært å sikre at tilskuddsmidlene raskest mulig når et hardt prøvet kunst- og kulturfelt, selv under økt arbeidspress for sekretariatene som følge av et økt antall henvendelser om behov for endringer i prosjekter og økt antall tildelinger som følge av ekstra stimuleringsmidler. Den økte arbeidsmengden har både lagt press på saksbehandlere og støttefunksjoner som søknadsforvaltning, økonomi, jurist og kommunikasjon.

Kulturlivet har vært sterkt preget av usikkerhet og stadige endrede betingelser i 2021. I behandling av søknader og rapporter har det for alle ordninger vært utvist raushet når det gjelder å godkjenne endringer, utsettelser, avlysninger av prosjekter og tiltak som følge av smittevernpåbud. Samtidig har søknader, endringssøknader og rapporter vist stor vilje blant tilskuddsmottakere til å omarbeide, videreutvikle og realisere prosjekter og formidle kunst og kultur til publikum under de rådende forholdene heller enn å avlyse. Administrasjonens ansatte har vært i kontakt med og veiledet tilskuddsmottakere og potensielle søkere, og har gjennom året fulgt med på pandemiens utvikling for å sikre en forsvarlig, men samtidig raus og fleksibel forvaltning av ordningene.

For å sikre framdrift og samtidig sørge for en forsvarlig saksbehandling er det for Norsk kulturfond utarbeidet en egen beredskapsplan for slike situasjoner. I enkelte tilfeller har fagutvalgene innstilt og rådet vedtatt tilskudd uten at administrasjonen har gjort en faglig vurdering av søknadene. Erfaringene tilsier at dette har fungert som en forvaltningsmessig tilfredsstillende løsning, men at det er forbeholdt en unntakstilstand.