Mål 3: Utvikle kunst- og kulturfeltet

3.1 Styrke samarbeid med sektor og andre forvaltningsnivåer

Museumsvurderinger

På oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet skal Kulturrådet for museene med tilskudd fra kapittel 328 postene 70 og 78, gjennomgå og vurdere museenes rapportering inkludert statistikkopplysninger, samt utarbeide forslag til budsjettproposisjonens rapportdel. Kunnskapen dette arbeidet frambringer er etterspurt av både sektoren selv, forvaltningen og relevante samarbeidspartnere, og gir et grunnlag for videre utviklingsarbeid i sektoren med forvaltning av samlinger, produksjon av kunnskap og forskning og formidling og aktiviteter ut mot publikum. Som for andre sektorer og samfunnsområder hadde koronapandemien store konsekvenser for museene. Den mest synlige konsekvensen var en halvering av besøkstallene i 2020. For det museumsfaglige arbeidet rapporterte museene om avlysninger, utsettelser, utfordringer og manglende måloppnåelse som følge av korona. Samtidig avdekket rapporteringen evne til omstilling, fornying og tilpasning til situasjonen.

Vurdering av nasjonale kulturbygg

Kulturrådet gir årlig vurderinger til Kultur- og likestillingsdepartementet av søknader til tilskuddsordningen for nasjonale kulturbygg. Vurderingene gjelder museumsfaglige spørsmål som sikring, bevaring, infrastruktur og publikumsarealer, samtidig som det også vurderes om prosjektenes ambisjoner, omfang, utforming og økonomiske rammer er realistiske og står i forhold til formålet.

I 2021 ble 31 prosjekter spredt over hele landet vurdert og oversendt Kultur- og likestillingsdepartementet som grunnlag i arbeidet med Statsbudsjettet. Museenes utviklingsplaner slik de blir presentert gjennom disse investeringssøknadene, er også en del av kunnskapsgrunnlaget for utvikling av museumssektoren.

Samiske museer

Kulturrådet har vurdert rapportering og statistikk fra de samiske museene på oppdrag fra Sametinget. Arbeidet har bidratt til mer kunnskap om de samiske museene og til dialogen mellom disse museene og Sametinget. Dette har også bidratt til mer helhetlig kunnskap om sektoren.

Utviklingsprogram for museumssektoren

Flere av prosjektene fra programperioden 2018-2020 strakte seg inn i 2021, og denne programperioden ble avrundet med sluttsamlinger for alle tre programmene i november/desember 2021. De programbaserte utviklingsmidlene gjør det mulig å følge opp tilskuddsmottaker over tid og bidra til utvikling og overføring av kompetanse.  I denne programperioden var det tre programområder; Digitalisering og digital samlingsforvaltning, Samfunnsrolle, makt og ansvar og Forskning i museer. Museenes tilbakemeldinger er at prosjektmidlene bidrar til mer samarbeid, prioritering og faglig utvikling innen de ulike tematiske områdene.

For den nye programperioden 2021-2023 er de tre utviklingsprogrammene Digitalisering – mangfold, dialog og samarbeid, Forsking – forskningskompetanse, samarbeid og infrastruktur og Museene som samfunnsaktører – mangfold, relevans og bærekraft. I alt 17 prosjekter har fått tilsagn om tilskudd på til sammen 45,5 millioner kroner fordelt over tre år. Museumsprogrammene har søkelys på utviklingsarbeid som skal sikre at museene har kompetanse, organisasjon og verktøy som er nødvendig for å løse de museumsfaglige oppgavene. Programmene skal også bidra til å styrke prioritering, dialog og kritisk refleksjon i museene. Det er derfor lagt vekt på at prosjektene er et samarbeid mellom flere museer og/eller andre relevante aktører, og helst gjennom de faglige museumsnettverkene.

Utviklingsprogram for museene

Disponering av tilskuddsmidlene (totalsummer i hele 1000).

De faglige museumsnettverkene

Det er gjennomført en digital samling for nettverkskoordinatorer. Videre er det utarbeidet nytt felles rapporteringsskjema for museumsnettverkene, og Kulturrådet har tatt imot og gjennomgått årsrapporter fra alle de faglige museumsnettverkene. Disse nettverkene er viktige for samhandling mellom museene og utvikling av sektoren.

Cristin i museene

Norsk Folkemuseum har tatt rollen som nasjonal superbruker i et Cristin, datasystemet for det nasjonale registeret over forskningspublikasjoner og forskningsresultater i Norge. Museet koordinerer et Cristin-nettverk og skal bidra til at museer tar i bruk Cristin på en god måte. I 2021 tok over 30 nye museer i bruk Cristin, og flere står for tur. Tiltaket skal bidra til å styrke forskning og forskningssamarbeid mellom museer, ABM-sektoren og UH-sektoren, og svarer ut mål i både humaniorameldingen fra 2017 og museumsmeldingen fra 2021.

Sikringsmidler

Det ble i 2021 gitt 9 278 800 kroner i sikringsmidler til 31 tiltak til 24 støtteberettigede museer. Midlene har gått til hovedsakelig brann- og tyveriforebyggende tiltak, men også til tiltak som kan forebygge naturskade. Total søknadssum var 19 612 647 kroner. 9 millioner var friske midler fra spillemidlene, mens resterende beløp over det ble innbetalt til Kulturrådet og var fra prosjekter som ble rimeligere enn antatt eller ikke gjennomført.

Immateriell kulturarv

Norge sendte sin andre periodiske rapport til UNESCO i 2021. Kulturrådet fikk i oppdrag å koordinere og utarbeide rapporten av Kultur- og likestillingsdepartementet. UNESCO har standardisert rapporteringsarbeidet og det rapporteres blant annet på forhåndsdefinerte indikatorer og på en del utvalgte temaer. I tillegg legges det vekt på hvordan arbeid med immateriell kulturarv bidrar inn i arbeidet med å nå bærekraftsmålene.

Rundt 100 organisasjoner/institusjoner har deltatt på digitale innspillsmøter og/eller gitt skriftlige innspill. I denne sammenhengen kan nevnes at det var egne møter med samiske aktører og hver av de fem nasjonale minoritetene. Innspill fra møter og data fra utvalgte dokumenter/rapporter danner grunnlaget for rapporten. Dette har bidratt til bedre oversikt og viktige innspill til det videre arbeidet med 2003-konvensjonen.

Periodiske rapporter vil i framtiden gi både interessante og ferske data og tall som kan brukes i arbeid med å målrette innsatsen både for statspartene og regionen, men også for UNESCO som helhet. Dette er data Norge selv kan vurdere å bruke i eget arbeid med konvensjonen.

Tilskudd til kulturvirksomheter (kap. 320, postene 74, 75 og 76)

Kultur- og likestillingsdepartementet overførte i 2021 et større ansvar for tilskuddsforvaltningen til Kulturrådet. Hensikten var å styrke fagligheten i tilskuddsforvaltningen og å legge til rette for større likebehandling av tilskuddsmottakere. Kontroll og oppfølging av budsjettsøknader og statistikkskjemaer ble gjennomført i tråd med tildelingsbrevets krav. Kulturrådet har gjennomført faglig vurdering av søknadene og gitt innspill til prioriteringer på overordnet nivå.

Tilskuddsmottakerne på post 74, 75 og 76 representerer en sammensatt portefølje av virksomheter i kultursektoren. Som en del av arbeidet med å etablere en robust forvaltningsmodell, leverte Norsk kulturråd en overordnet sammenligning og kategorisering av virksomhetene på tvers av postene og fagfelt.

Med utgangspunkt i tallmaterialet fra virksomhetene og institusjonene, utviklet Kulturrådet datarapporter som visualiserer nøkkeltall på aggregert nivå for de ulike gruppene. Dataene, og analysen av dem, gir KUD grunnlag for budsjettprioriteringer og god innsikt i virksomhetenes samlede bidrag til å oppnå nasjonale mål for kulturpolitikken.
Datamaterialet ble produsert i et digitalt statistikkverktøy. Målsettingen er at denne delen av leveransen på sikt gjøres tilgjengelig digitalt, for å gi mulighet til å sammenlikne og sammenstille data fra tallmaterialet til ulike behov. 2021-arbeidet er første skritt på veien mot økt kunnskap om den helhetlige nasjonale infrastrukturen for kunst og kultur og rammebetingelsene statstilskuddene gir.

Kap. 320, post 74, 75 og 76

Vedtaksbeløp er i tusen.

Norsk kulturråd fikk i 2021 ansvar for å bistå departementet i forvaltningen av musikk- og scenekunstinstitusjonene på kapittel 323, post 70. Oppdraget ble levert i tråd med føringene i tildelingsbrevet, med sammenstilling av tallmateriale og tidsserier siste år. Det ble også produsert en oppstilling over sentrale opplysninger pr. institusjon.

Kulturrådet har ansvar for å samle inn arrangements- og publikumsrapporter fra musikk- og scenekunstvirksomheter som mottar offentlig driftstilskudd. Ikke uventet preget koronapandemien besøkstallene og inntektene til virksomhetene. Statistikken viser at besøkstallene hos norske musikk- og scenekunstorganisasjoner falt med 67 prosent i 2020 sammenlignet med året før. Lavere besøkstall ga et fall i egeninntekter på 56 prosent. Av musikk- og scenekunstinstitusjonenes egeninntekter er billettsalg den største inntektskilden. I 2020 falt billettinntektene med 63 prosent sammenlignet med 2019.

Samarbeid med andre forvaltningsorganer innen Kreativ næring

Innenfor oppdraget på kulturell og kreativ næring, samarbeider Kulturrådet tett med andre forvaltningsorganisasjoner i satsingen. Fagansvarlige hos Innovasjon Norge og Kulturrådet har faste møtepunkter for å utveksle erfaringer og identifisere utviklingsmuligheter. Dialogen med flere av Norwegian Arts Abroad-organisasjonene (NAAene) er også sentrert om felles kommunikasjon mot de ulike bransjene i den kulturelle og kreative næringen, erfaringsutveksling om egne virkemidler, samt de overordnede utviklingsmulighetene i satsingen på kulturell og kreativ næring.

Faggruppen på kulturell og kreativ næring har også omfattende dialog med mange av de relevante fagmiljøene hos kommuner og fylkeskommuner. I 2021 var dialogen med fylkeskommunene tydelig fokusert om erfaringsdeling om bransjeutvikling lokalt og regionalt som resultat av overføringen av midlene for ordningen fra Kulturrådet til fylkeskommunene. Samarbeids- og kontaktflaten med de lokale og regionale forvaltingsnivåene planlegges systematisert og økt i 2022.

3.2 Bidra til en styrket kunst- og kultursektor gjennom omstilling og innovasjon

Digital utvikling i museumssektoren

Kulturrådet har gjennom programmidler bidratt til den digitale utviklingen i museumssektoren gjennom tilskudd til ulike prosjekter. Prosjektene er nå stort sett gjennomført, med sluttrapporter som kommer i 2022. 

Nasjonalmuseet har oppdatert og publisert register over alle kunstnere i samlingene på KulturNav. Det gir et kvalitetssikret autoritetsregister som er i bruk, og som lenker samlingene på tvers av museene, med kunstnerne som felles referansepunkt. Museet har også oppdatert og lenket en del sentrale begreper til Gettys Art and Architecture Thesaurus. Kunstverksbetegnleser er tilgjengelig i KulturNav – og ved bruk får man med oversettelse av termene til en rekke språk.

Norsk Folkemuseum har etablert et autoritetsregister for konserveringstermer.

Både Nasjonalmuseets og Norsk Folkemuseums innsats vil bidra til å effektivisere og kvalitetssikre registeringsarbeidete og åpne for tettere samarbeid, og lettere tilgang til samlingene for publikum. Modellen der ett museum løser oppgaver på vegen av alle andre, støtter opp under digital transformasjon av museumssektoren og henter potensialet i digitale verktøy og arbeidsprosesser.

Modellen og forslag til tiltak følger en politikk for fellesløsninger og setter søkelys på sammenhengene mellom bevaring og tilgjengeliggjøring.

Kulturrådet er representert i Kultur- og likestillingsdepartementets prosjektgruppe for å forberede overføring av Forsvarets museum fra Forsvarsdepartementet til Kultur- og likestillingsdepartementet.

Utviklingsprogram for kulturinstitusjoner

Programmet er en del av oppdraget om kulturell og kreativ næring og har som formål å støtte prosjekter i kulturinstitusjonene som kan resultere i nye verktøy, metoder og modeller med vekt på det digitale markedet, for markedsføring, effektivisering av inntektsmodeller og tilrettelegging av informasjon til publikum. Utviklingsprogrammet har erfaringsutveksling mellom institusjonene som et definert mål, og institusjoner som mottar tilskudd blir en del av et nettverk hvor erfaringer deles underveis og etter prosjektperioden.

I 2021 har 13 kulturinstitusjoner fått finansiering gjennom programmet. Søkermassen og nedslagsfelt for programmet har nå større bredde innenfor institusjonsfeltet. Dette gir flere spennende prosjekter enn ved oppstart av programmet i 2019, da søknadene først og fremst kom fra museene.

Se tabell for utviklingsprogram for institusjoner

Stimulab-program med utprøving av tjenestedesign

Kulturrådet, i samarbeid med MUNCH og PwC, deltok i Digitaliseringsdirektoratets Stimulab-program med utprøving av tjenestedesign. Prosjektet unge designaktivister som tok del i programutviklingen på deltok i programutvikling på MUNCH. Prosjektrapporten gir konkrete faglige bidrag inn i museumssektorens arbeid med økt inkludering og mangfold, og vil gi et bedre grunnlag for å møte sterke forventninger til museumssektoren om å styrke sitt arbeid for økt inkludering og mangfold.