Mål 1: Fremme produksjon og formidling av ulike kunst- og kulturuttrykk
1.1 Videreutvikle virkemidler
I dette kapitlet oppsummeres videreutviklingen av virkemidler under Norsk kulturfond, Statens kunstnerstipend, statsstipendiatordningen og Fond for lyd og bilde. Norsk kulturråd vurderer måloppnåelsen som god, og viser blant annet til videreutviklingen av tilskuddsordninger under Norsk kulturfond og Fond for lyd og bilde, som beskrevet nedenfor. Plan for ny tilskuddsordning for kvenske prosjekter er beskrevet under mål 5.
Kulturfondet
Rammen for Norsk kulturfond var i 2022 på til sammen 905 millioner kroner. I tillegg til Kulturfondets ordinære ramme ble 6,84 millioner kroner i spillemidler og 60 millioner kroner av regjeringens stimuleringsmidler kanalisert gjennom fondets mange ordninger. I desember 2022 vedtok Kultur- og likestillingsdepartementet også en tilleggsbevilgning til Kulturfondets scenekunstordninger. Kulturfondets midler er fordelt på 41 tilskudds- og innkjøpsordninger innen musikk, litteratur, scenekunst, visuell kunst, kulturvern, tidsskrift og kritikk, og tverrgående og tverrfaglige ordninger, samt til forskning og utvikling. Kulturfondet har med tildelinger gjennom disse ordningene bidratt til at det er skapt og formidlet kunst og kultur innenfor et bredt spekter av sjangre og uttrykksformer over hele landet.
Rådet som forvalter Norsk kulturfond, har som mål at tilskuddsordningene skal være i stadig utvikling for best å kunne virke i tråd med sitt formål. Sammen med utvalg og sekretariat gjør rådet en løpende vurdering av tilskuddsordningenes treffsikkerhet og innretning sett opp mot rådets strategi. Det gjennomføres jevnlig evalueringer og utredninger som bidrar til å kvalitetssikre forvaltningen og til å fornye og utvikle ordningene. Det gjøres også løpende interne vurderinger av ordningenes treffsikkerhet i henhold til utviklingen i feltene og i tråd med rådets strategiske satsingsområder.
Arbeidet har i 2022 resultert i videreutvikling av til sammen åtte av Kulturfondets tilskuddsordninger og har omfattet justering av ordningers retningslinjer og søknadsfrister, forenkling av språk og ekstraordinære utlysninger i tråd med rådets satsingsområder. Bakgrunnen for endringene er ofte en kombinasjon av funn og analyser fra evalueringer og utredninger, og tendenser og utviklingstrekk observert gjennom de siste årene. Sekretariat og utvalg bestreber seg på å holde god dialog med relevante aktører når ordninger skal endres. Flere av endringene er resultat av utredninger og evalueringer som oppsummeres i Norsk kulturfonds egen årsrapport.
Rådet har i sin strategi to satsingsområder for perioden 2021-2024, Mangfold – flere stemmer, uttrykk og estetiske praksiser og Større ytringsrom – friksjonsfylte fellesskap. I arbeidet med satsingsområdene tar rådet blant annet i bruk piloter og forsøksvirksomhet der det er identifisert et behov. Med tilføring av spillemidler øremerket scenekunstfeltet lyste rådet blant annet ut midler innen tilskuddsordningen tidsskrift og kritikk spesifikt rettet inn mot scenekunst og ytringsklima. I 2022 er det lansert en pilotordning for distribusjon og formidling av kunst- og kunstnerbøker slik at disse kan nå ut til flere. Forsøksordningen for innkjøp av bøker til skolebibliotek som skal stimulere leselyst blant barn og unge er forlenget ut 2023. Rådet har også lyst ut en forsøksordning for aspiranter med funksjonsnedsettelser med formål å motvirke strukturell diskriminering gjennom arbeidspraksis for flere med funksjonsnedsettelser i kunst- og kultursektoren.
Se vedlagt årsrapport for Norsk kulturfond for flere detaljer.
Statens kunstnerstipend
Stortinget bevilget 454,5 millioner kroner til Statens kunstnerstipend i 2022. Av disse var 33,2 millioner stimuleringsmidler for å opprettholde kunstnerisk produksjon og sikre sysselsetting under pandemien. Statens kunstnerstipend tildelte 1 121 nye stipend til i alt 23 forskjellige kunstnergrupper. Totalt var det 1 848 kunstnere som mottok stipend i 2022. Formålet med stipendordningene er å gi kunstnere anledning til å videreutvikle sitt kunstneriske virke og ha kunstnerisk aktivitet som sin hovedbeskjeftigelse. Ordningene er sikret treffsikkerhet i ulike faser av kunstnerskapet gjennom egne stipender for kunstnere i etableringsfasen og seniorkunstnere.
Statsstipendiatordningen
Formålet med statsstipendiatordningen er å gi støtte til personer innenfor tverrfaglige eller uvanlige arbeidsfelt av samfunnsmessig betydning, og da spesielt til personer som på grunn av arbeidsområdet eller manglende formell kompetanse har begrensede muligheter til å få stillinger ved vitenskapelige institusjoner eller kulturinstitusjoner. Stipendet tildeles i form av et årlig beløp for at mottakeren skal kunne stå fritt i sitt virke.
Søknadene til statsstipend for 2022 ble behandlet i 2021. For 2022 behandlet fagadministrasjonen 30 søknader til statsstipendiatordningen. 4 av søknadene var fra førstegangssøkere. Fagadministrasjonen i Norsk kulturråd vurderte søknadene opp mot formålet i retningslinjene og oversendte vurderingene til Kultur- og likestillingsdepartementet.
Det er Stortinget som årlig fastsetter bevilgningen til statsstipendiatordningen. Det ble ingen nye statsstipendiater i 2022. Ved inngangen av 2023 vil det være 12 stipendiater i ordningen. En av disse vil gå av med pensjon i løpet av året.
Fond for lyd og bilde
Fond for lyd og bilde fordelte 90,68 millioner kroner i 2022 til produksjon og formidling av kunst- og kulturuttrykk over 11 tilskuddsordninger innen musikk, film, scenekunst og billedkunst. Av dette var 40 millioner stimuleringsmidler, som del av regjeringens stimulering av kultursektoren gjennom eksisterende virkemiddelapparat. FLB behandlet 3 341 søknader (1 prosent økning fra 2021) og tildelte 1 032 bevilgninger i 2022 (2,6 prosent økning fra 2021). En intern gjennomgang av diverseordningen har vist at det er behov for å vurdere justeringer i løpet av 2023.
Se antall tildelinger og vedtaksbeløp for fire enheter 2020-2022
1.2 Effektiv og kunnskapsbasert forvaltning: sekretariatsfunksjonen
I kapittel 1.2 gjennomgås forvaltningen som utføres gjennom sekretariatsfunksjonen for Norsk kulturfond, Statens kunstnerstipend og Fond for lyd og bilde. I kapittel 1.3 gjennomgås forvaltningen av kulturvirksomheter og -institusjoner som Norsk kulturråd utfører på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet, og i kapittel 1.4 gjennomgås forvaltningen av amatørteaterordningene.
Norsk kulturråd har delvis nådd målene under dette punktet. Veiledning ut til brukerne er systematisert og spisset mot målgrupper, og det er levert gode beslutningsgrunnlag til de kollegiale organene. Det gjenstår noe arbeid på forbedret teknikk og koordinering for veiledningen, og årsoppsummeringen for Kulturfondets ulike kunstområdene ble produsert sent på året og ikke tilstrekkelig formidlet til eksterne brukere.
Kulturfondet
138 utvalgsmedlemmer fordelt på 23 utvalg vurderer søknader og tildeler tilskudd fra Norsk kulturfond. Som sekretariat for Kulturfondet legger virksomheten til rette for effektiv møtegjennomføring, sørger for godt kunnskaps¬grunnlag for diskusjoner og beslutninger i råd og utvalg og følger opp beslutninger fattet i rådskollegiet. For hver behandlingsrunde gjøres det oppsummeringer som tematiserer kunstneriske tendenser og utviklingstrekk og som særskilt følger opp temaer rådet peker på i sin strategi. For å gi råd og utvalg et godt styringsgrunnlag i arbeidet med å forvalte Kulturfondets ordninger, er det utarbeidet fyldige årsoppsummeringer for Kulturfondets ordninger innen områdene musikk, scenekunst, litteratur og visuell kunst for foregående år (se mer utførlig beskrivelse under kapittel 2.2).
Høsten 2022 har sekretariatet forsøkt en modell for differensiert saksbehandling innenfor Kulturfondets totrinnsbehandling og kunst- og kulturfaglige vurdering av søknader. Et avgrenset antall enkeltordninger på alle fagområder har inngått i utprøvingen. Formålet har vært å undersøke om forenklet behandling av de minste og mellomstore søknadene kan frigi ønsket tid i sekretariat og utvalg til vurderinger og diskusjoner av mer omfattende søknader og overordnede, strategiske saker.
Rådet har siden pandemien startet vært opptatt av å utvise raushet når det gjelder å godkjenne avlysninger, utsettelser og endringer av prosjekter grunnet smittevernpåbud. Samtidig har rådet i 2022 omfordelt midler innenfor fagområdene tråd med observerte behov. Mens musikkordningene har stimulert komposisjon, innspilling og preproduksjon spesielt under pandemien, er 11,5 millioner kroner omfordelt i 2022 fra komposisjons- og produksjonsstøtte til turnéordningen for å bidra til å få utøvere og deres produksjoner ut til arenaene.
Oppsummeringene som skrives av ledere for innkjøpsordningenes vurderingsutvalg er gjort tilgjengelig fra Norsk kulturråds nettsider og dialogmøtene om innkjøpsordningene gjort digitale. Slik blir relevant informasjon om ordningene, hvordan de fungerer og hva vurderingsutvalgene ser av utviklingstrekk tilgjengelig for langt flere enn tidligere. Det bidrar samtidig til åpenhet rundt ordningene og hvordan de forvaltes.
Rådet er avhengig av at omverden har tillit til forvaltningen av fellesskapets midler. Ryddig og dokumentert habilitetshåndtering står sentralt i råd og utvalg, men omfatter komplekse spørsmål og avveining mellom habilitetskrav og kompetansebehov. På bakgrunn av spørsmål og debatt i offentligheten om habilitet i Norsk kulturråd har rådet tatt initiativ til en gjennomgang av habilitetsreglement og -praksis for å se hvor det eventuelt kan gjøres forbedringer. Det pågår også et arbeid for å utvikle en bedre systemstøtte og for å sikre en raskere tilgjengeliggjøring av vedtak og statistikk på Norsk kulturråds nettsider.
Statens kunstnerstipend
Utvalget for Statens kunstnerstipend har god dialog med kunstnerorganisasjonene gjennom arbeidet i stipendkomiteene. Kunstnerorganisasjoner avgir også høringsuttalelser til kvotefordelingen til Statens kunstnerstipend. Utvalget har fått innspill som har vært viktig for å kunne underbygge både budsjettsøknad og i dialog med Kultur- og likestillingsdepartementet. Innhentingen av kvalitativ kunnskap gir også sekretariatet en høyere kompetanse om tendenser innen kunstfeltene og derav også mulighet til å gi bedre beslutningsgrunnlag til utvalget. Utvalget mottok også ny bestilling på innspill til Kunstnermeldingen som ble avlevert desember 2022.
Fond for lyd og bilde
Sekretariatsarbeidet som utføres for styret for Fond for lyd og bilde og fagutvalgene gir virksomheten god innsikt i behovene i feltet og et solid beslutningsgrunnlag for styret, blant annet i oppfølgingen av styrets strategi. Styret for Fond for lyd og bilde leverte oppdatert innspill til Kunstnermeldingen høsten 2022. Diverseordningen er evaluert internt blant annet ved hjelp av fagutvalgenes kvalitative tilbakemeldinger.
1.3 Effektiv og kunnskapsbasert forvaltning: kulturvirksomheter og -institusjoner
I dette kapitlet gjennomgås forvaltningen av kulturvirksomheter og -institusjoner som Norsk kulturråd utfører på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet. Norsk kulturråd forvalter driftstilskudd til organisasjoner og virksomheter på kap. 320 post 74 og 75, og bistår departementet i arbeidet med budsjettsøknader og rapportering fra musikk- og scenekunstinstitusjonene på kap. 323 post 70 og museene med driftstilskudd på kap. 328 postene 70 og 78. Måloppnåelsen vurderes som god, og kontroll, oppfølging og vurderinger ble gjennomført i tråd med tildelingsbrevets krav.
Kulturvirksomhetene
Norsk kulturråds leveranse til departementet for post 74 og post 75 bestod i en oppsummert vurdering av budsjettsøknader, rapportering og statistikk, sammen med en oversikt over alle omsøkte nye tiltak, samt faglige anbefalinger for videreutvikling av forvaltningsmodellen for porteføljen, og innspill til budsjettprioriteringer. I tillegg ble det levert et separat notat om medlemsorganisasjoner innenfor kulturvernet.
Tilskuddsmottakerne på post 74 og 75 representerer en sammensatt portefølje av virksomheter i kultursektoren. Norsk kulturråd leverte en overordnet sammenligning og kategorisering av virksomhetene på tvers av postene og fagfelt. Med utgangspunkt i tallmaterialet fra virksomhetene og institusjonene, ble det utviklet datarapporter som visualiserer nøkkeltall for den enkelte virksomhet, samt på aggregert nivå for de ulike kategoriene og sortert på fagfelt. Norsk kulturråd har en målsetting om at denne delen av leveransen skal gjøres åpent tilgjengelig digitalt.
Norsk kulturråd gjennomfører både åpne veilednings- og dialogmøter og gjennom én-til-en-møter med virksomhetene, og har et ønske om å videreutvikle denne praksisen.
Musikk- og scenekunstinstitusjonene
Oppdraget for musikk- og scenekunstinstitusjonene på kap. 323 post 70 inkluderte en sammenstilling av tallmateriale og tidsserier fra institusjonenes egen rapportering og en oppstilling over sentrale opplysninger pr. institusjon. Leveransene fra forvaltningsoppdraget gir et solid saksgrunnlag for departementet.
Ikke uventet preget koronapandemien fortsatt besøkstallene og inntektene til virksomhetene. I 2021 falt besøkstallene ytterligere sammenlignet med det første pandemiåret 2020, og besøkstallet falt totalt med nærmere 70 prosent i årene med pandemi. I 2021 falt også billettinntektene med 38 % sammenliknet med 2020. Statstilskuddene til virksomhetene utgjorde i 2021 2,8 milliarder kroner, som er en økning på 150 millioner kroner fra 2020.
Departementet har gitt tilbakemelding på at de ønsker at Norsk kulturråd videreutvikler musikk- og scenekunststatistikken med mer inngående rapporter om kunstnerisk aktivitet i sektoren og en utvidelse av antall virksomheter som omfattes av statistikken. Norsk kulturråd arbeider med å få tilgang til like datasett for alle virksomheter/institusjoner, og ønsker samtidig å forbedre kvaliteten på dataene før nye datasett tas inn i statistikken.
Museumsvurderingene
For museene med driftstilskudd på kap. 328 postene 70 og 78 foretar Norsk kulturråd en gjennomgang og vurdering av museenes rapportering inkludert statistikkopplysninger, samt utarbeider forslag til budsjettproposisjonens rapportdel. Kunnskapen dette arbeidet frambringer gir et grunnlag for videre utviklingsarbeid i sektoren med forvaltning av samlinger, produksjon av kunnskap og forskning, og formidling og aktiviteter ut mot publikum.
Som for andre sektorer og samfunnsområder hadde koronapandemien store konsekvenser for museene. For å kompensere for tapte inntekter under koronapandemien har mange av museene under Kultur- og likestillingsdepartementet fått tildelt engangsmidler for å unngå nedstenging og for å stimulere til aktivitet. Andre museer har kvalifisert for de generelle kompensasjons- og stimuleringsordningene for kultursektoren. Samlet sett gir rapporteringen i 2022 inntrykk av en sektor som har kommet økonomisk helskinnet gjennom årene 2020 og 2021.
I 2021 hadde de rapporterende museene 6,5 millioner besøk, det vil si at det samlete besøkstallet har vokst i forhold til det første pandemiåret 2020 da besøkstallet bare var 5,1 millioner. Fremdeles er det langt igjen til å nå et besøksnivå på omkring 11 millioner slik det var de siste årene før pandemien.
Norsk kulturråd har vurdert rapportering og statistikk fra de samiske museene på oppdrag fra Sametinget. Arbeidet har bidratt til mer kunnskap om de samiske museene og til dialogen mellom disse museene og Sametinget.
Norsk kulturråd styrket i 2022 informasjonen om museumsvurderingene, som ble lansert i forbindelse med den store museumskonferansen i Bodø i oktober. Dette førte til økt interesse i media med en rekke nyhetsoppslag både lokalt og regionalt.
Statistikkuttrekk med museumsdata ble, som tidligere år, levert SSB, som grunnlag for publisering av museumsdata som del av Norges offisielle statistikk og i publikasjonen Kulturstatistikk 2021.
Nasjonale kulturbygg
På oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet gjør Norsk kulturråd vurderinger av innkomne søknader på tilskuddsordningen for nasjonale kulturbygg. Ordningen omfatter lokaler for museer og andre institusjoner som har en nasjonal oppgave, en landsomfattende funksjon eller en viktig landsdelsfunksjon. Norsk kulturråd vurderer om prosjektenes ambisjoner, omfang og økonomiske rammer er realistiske og står i forhold til prosjektets formål. For museumsbygg vurderes i tillegg hvordan prosjektet ivaretar sikring og bevaring. I 2022 ble 34 søknader vurdert og oversendt Kultur- og likestillingsdepartementet som grunnlag for arbeidet med statsbudsjettet. Både museenes og øvrige institusjoners utviklingsplaner blir presentert gjennom søknadene, som del av kunnskapsgrunnlaget for videre utvikling.
Faglige museumsnettverk
Som en oppfølging av museumsmeldingen ba Kultur- og likestillingsdepartementet Norsk kulturråd, i samråd med sektoren, komme med innspill til videre utvikling av de faglige museumsnettverkene. På bakgrunn av dette gjennomførte Norsk kulturråd i 2022 en spørreundersøkelse blant nettverksdeltakerne og avholdt dialogmøte med koordinatorene i ansvarsmuseene. Fokus i det videre arbeidet ble lagt på hvordan det kan oppnås større fleksibilitet og produksjon i nettverkene, og hvordan rollen som ansvarsmuseum eller nettverkskoordinator bør håndteres. Notatet ble levert KUD i juni og vil bidra til at museene blir bedre egnet til å fylle rollene som samfunnsinstitusjoner med et kritisk blikk på egen rolle og virksomhet. Målet er at museene skal utvikle samarbeid og arbeidsdeling, sikre faglig sammenheng og god ressursutnyttelse samt utvikle kompetanse og ny kunnskap.
Utviklingsprogram for museumssektoren
For perioden 2021-2023 pågår tre utviklingsprogram som til sammen skal bidra til å styrke museenes Digitalisering – mangfold, dialog og samarbeid, Forskning – forskningskompetanse, samarbeid og infrastruktur og Museene som samfunnsaktører – mangfold, relevans og bærekraft. Formålet for programmene er å bidra til utvikling i tråd med museumspolitiske føringer for museumssektoren. De skal sikre nødvendig kompetanse, organisasjon og verktøy for å løse museumsfaglige oppgaver, men skal også bidra til å styrke nytenkning, prioritering, dialog og kritisk refleksjon i museene. Denne kunnskapen bidrar til interne evalueringer og for videre relevant utvikling av Norsk kulturråds virkemidler overfor sektoren.
Digital utvikling og langtidsbevaring
I samarbeid med Nasjonalbiblioteket og Arkivverket leverte Norsk kulturråd en felles anbefaling om digital infrastruktur for langtidsbevaring av digitale og digitaliserte museumssamlinger i Nasjonalbiblioteket og Arkivverket. Langtidsbevaring var også en av hovedkomponentene på Norsk kulturråds museumskonferanse høsten 2022 om digital samlingsutvikling.
Norsk kulturråd gjennomførte prosjektet «Koordinert samlingsutvikling – mangfold og representasjon i kunstsamlingene. I samarbeid med KulturIT, Nasjonalmuseet og 25 andre museer ble 575 nye kunstnernavn lagt til et felles autoritetsregister over kunstnere representert i samlingene; Kunstnerlista. Registeret teller nå nærmere 15 000 navn. Prosjektet har skapt et grunnlag for statistisk forskning på hvem som er representert i samlingene.
Sikringsmidler til museene
Det ble tildelt totalt i underkant av 11,5 mill. kroner i sikringsmidler til museene, som er sammensatt av det årlige tilskuddet fra spillemidlene på 9 mill. kroner og tilbakebetalinger fra prosjekter som ble rimeligere enn antatt eller ikke gjennomført. Hovedsakelig går midlene til tiltak mot brann, deretter tyveri, ran og hærverk, og noe mot naturskade. Over årene har flere museer fått midler til å utarbeide sikringsplaner, og ved inngangen til 2022 hadde 98 % av museene med driftstilskudd fra KUD helhetlige sikringsplaner.
Utviklingsprogram for kulturinstitusjoner
Programmet var en del av oppdraget på kulturell og kreativ næring og hadde som formål å støtte prosjekter i kulturinstitusjonene som kan resultere i nye verktøy, metoder og modeller med vekt på det digitale markedet, for markedsføring, effektivisering av inntektsmodeller og tilrettelegging av informasjon til publikum. Utviklingsprogrammet hadde erfaringsutveksling mellom institusjonene som et definert mål, og institusjoner som mottok tilskudd ble en del av et nettverk hvor erfaringer deles underveis og etter prosjektperioden. Syv prosjekter mottok tilskudd og representerte en god blanding av tiltak mellom digital infrastruktur og utvikling for å effektivisere drift og ta ut ressursgevinst for institusjonene, og testing av nye digitale verktøy og modeller for formidling ut mot publikum.
1.4 Effektiv og kunnskapsbasert forvaltning: amatørteaterordningene
Norsk kulturråd forvalter tre amatørteaterordninger som fra 2022 ble finansiert over spillemidlene: Amatørteateraktivitet i grupper, Historiske spel og Driftstilskudd til nasjonale aktører innen amatørteater. I tillegg forvalter Norsk kulturråd øremerkede tilskudd fra spillemidlene til fire amatørteaterorganisasjoner. Tilskudd til amatørteaterformål bidrar til et langsiktig og systematisk arbeid for å nå et større mangfold av brukere og deltakere, av utøvere og av uttrykk og tilbud i hele landet. Norsk kulturråd vurderer måloppnåelsen som god og i tråd med intensjonene i tildelingsbrevet.
Amatørteateraktivitet i grupper
Tilskuddsordningen Amatørteateraktivitet i grupper er rettet mot grupper som driver frivillig amatørteateraktivitet. Ordningen har som formål å bedre de økonomiske rammene for amatørteater blant voksne samt bidra til økt aktivitet og kompetanseheving i amatørteaterfeltet.
Tilskuddsordningen er en lavterskelordning som ble etablert i 2019 og har to søknadsrunder i året. Selv om det har vært en liten stigning i antall søknader til ordningen, preges amatørteaterfeltet fremdeles av ettervirkninger fra koronapandemien. Flere tilskuddsmottakere har ennå ikke maktet å gjennomføre aktiviteter det er bevilget midler til. Siden opprettelsen av ordningen i 2019 er det etablert flere amatørteatergrupper for voksne. Norsk kulturråd vurderer det slik at tilskuddsordningen har potensial til å vokse i kommende år, når gruppene igjen er klar for å søke om midler til nye aktiviteter.
Driftstilskudd til nasjonale aktører innen amatørteater
Formålet med tilskuddsordningen er å sikre forutsigbare driftsrammer for frivillige nasjonale aktører som stimulerer til amatørteateraktivitet. Ni nasjonale aktører er inne i denne ordningen. Syv av aktørene har amatørteater som hovedvirksomhet. Søknadsbeløpene varierer fra kr 65 000 til kr 4 500 000, og søkerne er også svært ulike både når det gjelder organisering, medlemsmasse og aktivitet.
Historiske spel
Tilskuddsordningen Historiske spel er en ordning som retter seg både mot profesjonelle og amatører. Historiske spel er regionale og lokale oppsetninger som tar utgangspunkt i fjern eller nær fortid. Tematikken i spelet skal ha tilknytning til spillestedet og hentes fra myter, sagn, litteratur eller en historisk hendelse. Spelaktiviteten skal inngå som et ledd i å styrke kulturaktiviteten og egenidentiteten i lokalsamfunnet og skal inkludere og stimulere til bred deltakelse.
Søknadstilfanget til denne ordningen har hatt en liten økning siden Norsk kulturråd overtok forvaltningsansvaret i 2019. I 2022 søkte 19 nye aktører ordningen, og som i året før var det en økende tendens til at profesjonelle og semiprofesjonelle søker ordningen. Samlet kan dette være en indikasjon på at spelfeltet vokser.