Mål 4: Styrke internasjonalt samarbeid
4.1 Videreutvikle virkemidlene
Forvaltning og informasjon om ordningene Kreativt Europa, EØS-kulturprogrammet og Norsk-Islandsk kulturfond bidrar sammen med Kulturfondets tilskuddsordninger til å styrke det internasjonale samarbeidet. Solid kunnskap om andre lands kulturpolitiske virkemidler anses som viktig for å styrke det internasjonale samarbeide, i tillegg betraktes gode internasjonale nettverk, deltagelse i internasjonale fora samt samarbeid med andre land som avgjørende for god måloppnåelse.
Til tross for et høyt aktivitetsnivå er målet om å definere en portefølje av internasjonale virkemidler i hele organisasjonen ikke nådd. Norsk kulturråd reviderer nå ambisjonen for det internasjonale arbeidet, og utarbeidelsen av en oversikt over porteføljen vil skje parallelt med dette arbeidet i 2023.
EØS-ordningene
Norsk kulturråd har i 2022 bidratt med innspill til KUD om nytt EØS-kulturprogram 2021-27, disse er spilt videre til UD og dette arbeidet tas videre inn i 2023. Kommunikasjon og synliggjøring av Kreativt Europa og EØS-kulturprogrammet er vektlagt i 2022 for å styrke virkemidlene og bygge kunnskap om internasjonalt samarbeid.
For å styrke samarbeidet mellom Norge og EØS-mottakerland har bilaterale prosjekter blitt vektlagt og i 2022 har et kunnskapsprosjekt mellom Arts and Theatre Institute i Tsjekkia og Norsk kulturråd blitt utviklet og igangsatt. Prosjektet har tittel Post Covid Adaption Models in Culture. De to landene lager hver sin rapport som slås sammen i en større sluttrapport som lanseres januar 2024 i Praha. Et utvekslingsprosjekt mellom ansatte i Norsk kulturråd og Slovak Arts Council har også funnet sted i 2022 og vil fortsette i 2023. Totalt seks ansatte fra hvert land oppholder seg to uker i respektive Kulturråd.
UNESCO-konvensjonen om immateriell kulturarv
I arbeidet med implementering av UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven (2003-konvensjonen), har Norsk kulturråd fulgt opp signaler og føringer i Norges 2. periodiske rapport til UNESCO som ble levert i 2021. Periodiske rapporter gir interessante og ferske data og tall som kan brukes i arbeid med å målrette innsatsen både for statspartene og regionen, men også for UNESCO som helhet.
2003-konvensjonens bidrag inn i arbeidet med å nå bærekraftsmålene er blitt vektlagt de siste årene, og effekten av arbeidet kan sees i kommunikasjonen rundt konvensjonen og i aktivitet på feltet generelt. Stadig flere aktører relaterer eget arbeid til konkrete bærekraftsmål og bidrar i så måte til å løfte den kulturelle dimensjonen i FNs bærekraftsmål. Dette ble også understreket med en resolusjon under MONDIACULT 2022, UNESCOs kultur- og bærekraftskonferanse.
Norsk kulturråd har understreket viktigheten av å løfte urfolks immaterielle kulturarv verden over. Det er lagt vekt på sivilsamfunnets sentrale plass i arbeidet med konvensjonen. Det internasjonale samarbeidet mellom ulike aktører er en viktig drivkraft for å øke kunnskap om og respekt for egen og andres kultur, samt bidra til kulturfellesskap over grenser.
Norsk kulturråd har videreført prioriteringen av samisk og nasjonale minoriteters immaterielle kulturarv. I 2022 ble det avholdt flere webinarer, seminarer og konferanser om samisk immateriell kulturarv på pansamisk og nordisk nivå, tuftet på samarbeid mellom Sametinget og Norsk kulturråd. Arrangementene har bidratt til å øke forståelse for, kunnskap om og å anerkjenne verdien av å videreføre samisk immateriell kulturarv blant samiske aktører og overfor storsamfunnet. Arbeidet har også løftet sentrale problemstillinger som knyttes til vern og videreføring av kunnskap på et allsamisk nivå. Rapporter fra arrangementene er publisert på Norsk kulturråds nettside, og diskusjonene har gitt føringer for videre arbeid med samisk immateriell kulturarv i 2023.
Norsk kulturråd arrangerte et webinar i september 2022 med aktører i Norge som har elementer innskrevet på UNESCOs lister/fortegnelse. Målet med webinaret var at sentrale aktører skulle dele kunnskap og refleksjoner om vern og videreføring av immateriell kulturarv med bakgrunn i arbeidet med internasjonale nominasjoner. https://www.kulturradet.no/museum-kulturarv/vis-artikkel/-/bidrar-listeforing-til-vern-og-videreforing-av-immateriell-kulturar-1. Tematikken ble også diskutert i Nordisk konferanse om samisk immateriell kulturarv i november 2023. Norsk kulturråd vil ta med seg refleksjoner og innspill fra disse arrangementene i arbeidet med å utvikle de nasjonale retningslinjene til UNESCOs listeføringsmekanismer.
UNESCO-konvensjonen om ulovlig handel
Norsk kulturråd har fått i oppdrag å gjennomføre den periodiske rapporteringen for Norges arbeid med 1970-konvensjonen fra 2019 til og med 2022. Konvensjonen omhandler tiltak for å forby og forhindre ulovlig import og eksport av kulturgjenstander og ulovlig overføring av eiendomsrett til kulturgjenstander. Norsk kulturråd innhentet opplysninger fra relevante aktører, samarbeidet med departementet og leverte rapporten innen fristen. Norsk kulturråd ønsker å arbeide systematisk med årlig innhenting av statistikk, samt mer involvering i det internasjonale konvensjonsarbeidet for å kunne gi konkrete faglige råd og kvalitetssikre oppfølging av fremtidige rapporteringer.
Norsk kulturråd har ansvar for forvaltning og koordinering av søknader om utførsel av kulturgjenstander, der tolv vedtaksinstitusjoner på ulike fagområder har ansvar for vurdering av de enkelte søknadene. Norsk kulturråd bestilte i 2022 utredning fra advokat angående tolkning av regelverk som grunnlag for arbeidet med revidert veileder for vedtaksinstitusjonenes saksbehandling.
Norges dokumentarv – verdens dokumentarv i UNESCO
Norges dokumentarv er den norske delen av verdens dokumentarv i UNESCO. Norsk kulturråd er sekretariat for dette arbeidet. Den norske komiteen for verdens dokumentarv vurderer og avgjør hvilke dokumenter som blir skrevet inn i registret Norges dokumentarv. For 2022 ønsket komiteen nominasjoner som beskriver hverdagsliv og foreningsliv i arkiver og samlinger. I tillegg ønsket komiteen nominasjoner innenfor markeringen av Skeivt kulturår, og dokumentasjon av livet til urfolk og minoriteter. Ni nye innskrivninger ble inkludert i dokumentarven i 2022. Disse innskrivningene ble svært godt mottatt og bidro til styrket synliggjøring, mer mangfold og bedre inkludering i arbeidet med dokumentarven.
Østersjøsamarbeidet
I juni 2022 fullførte Norsk kulturråd sin ettårige periode som Chair i Baltic Region Heritage Committee (BRHC) parallelt med Norges formannskapsperiode i Østersjørådet (CBSS). Formannskapet i BRHC ble avsluttet med komitemøte og seminar i Oslo. Seminaret hadde tittelen «Diversity and representation in built heritage and museum collections», og var et samarbeid med Riksantikvaren. Sammen med arrangementet Oslo Forum – Cultural Heritage in a Changing Climate året før, utgjorde det de to hovedprioriteringene for den norske formannskapsperioden.
Krigen i Ukraina, og CBSS' suspensjon av Russland fra Østersjørådet, dannet bakteppet for at komiteen i BRHC under norsk ledelse i mars besluttet å suspendere Russland fra deltakelse i komiteen og dets underliggende arbeidsgrupper.
Kulturfondet
Kulturfondets tilskuddsordninger er viktige for norske artisters turneer og konserter i utlandet, for norske arrangører og festivaler som presenterer internasjonale forfattere, musikere og scene- og konsertproduksjoner fra utlandet og for samarbeid mellom norske og internasjonale kompanier og arenaer om forestillinger og turneer.
Innenfor scenekunstområdet har pandemien hindret videreutviklingen av internasjonale samarbeidsprosjekter og internasjonal formidling av norsk scenekunst. I 2022 justerte rådet retningslinjene for prosjektordningene for fri scenekunst og ordningen formidling/gjestespill, hvor det blant annet ble åpnet opp for utvidet bruk av produsent for å styrke formidlingsarbeidet og i vurderingen legges det vekt på at produksjonsstøttesøknadene har planer for sitt formidlingsarbeid nasjonalt og internasjonalt.
Omfang av prosjekter og virksomhet rettet mot utlandet i Kulturfondets musikkordninger kartlegges fortløpende for å bidra til kunnskapen om den internasjonale dimensjonen i det frie feltet for musikk.
Rådets strategi stadfester at «Kulturfondet skal tilrettelegge for at produksjon, distribusjon og formidling av kunst og kultur bidrar til økt bærekraft i samfunnet.» Rådet har i 2022 satt av 1,555 millioner kroner til et samarbeid med Arts Council England, Julie's Bicycle og Statens kunstfond, Danmark, om økt bærekraft i internasjonal turnering og samarbeid på scenekunst- og musikkområdet. Pilotprogrammet skal gjennomføres i 2023-2024.
4.2 Effektiv og kunnskapsbasert forvaltning av ordningene
I 2022 er delprosjektet «Internasjonal kultur i tall» utsatt til ny systemstøtte er på plass. Norsk kulturråd vurderer likevel målene som delvis oppnådd, og jobber videre med konkrete videreutviklingsmål for 2023.
Kreativt Europa
2022 var andre år av ny programperiode for EUs kulturprogram, Kreativt Europa. Perioden varer fra 2021 - 2027 og tilskuddet til kulturproduksjoner og samarbeid har økt betraktelig fra forrige programperiode.
Aktivitetene fra Norsk kulturråds side knytter seg til ledelse og koordinering av den norske desken for Kreativt Europa og ansvaret for kulturdelen av programmet. Norsk kulturråd har tett oppfølging av søkerne med flere veiledninger i forkant av søknadsfrister, og informerer om programmet gjennom informasjonsmøter, regionale møter og temamøter. I 2022 ble det avholdt fire regionale møter i Oslo, Nordland, Rogaland og Troms.
I 2022 var det 15 søkere som prosjektledere til ordningen og 54 søkere som partnere fra Norge til samarbeidsprosjekter i Kreativt Europa. Det innebærer en økning på 17 flere søknader i 2022 enn i 2021, fem av dem som prosjektleder. For Norge ble fire av prosjektledersøknadene innvilget, en dobling fra 2021.
Internasjonalt samarbeid har blitt styrket gjennom Kreativt Europa i 2022. Ordningen er et effektivt og godt virkemiddel for å få flere norske kulturaktører involvert i internasjonalt kultursamarbeid. Den geografiske spredningen er god, og det er både prosjektleder - og partnersøkere fra hele landet.
EØS-midlene
Ved utgangen av 2022 var 240 norske kunst- og kulturaktører deltakere i 260 prosjekter i åtte land under Norsk kulturråds del av EØS-kulturprogrammet. Mobiliseringen og deltakelse i EØS-prosjekter fra det norske kunst- og kunstfeltet har vært stor i denne perioden, og Norsk kulturråd går nå inn i forhandlinger om en ny programperiode. Ettervirkningene av pandemien og påfølgende økonomiske uro er svært merkbar i våre samarbeidsland, og de åpne utlysningene av EØS-midler til kultur har vært ettertraktet og omsøkt. Det har vært fire åpne utlysninger i 2022, de siste store utlysningene i denne EØS-perioden.
I tillegg til de bilaterale prosjektene nevnt under 4.1 er også to andre bilaterale prosjekter gjennomført/igangsatt:
- Portugal: Seminar om Klimaendringer og kultur i Portugal (over 100 deltagere, hvorav 10 norske)
- Romania: Green Rocks, samarbeid om grønne festivaler i Romania og Norge
I 2022 har Norsk kulturråd vektlagt kommunikasjon om EØS-midlene; både internt i Norsk kulturråd, i Norsk kulturråds kanaler, i EEA Grants Culture sine kanaler og i direktørens kanaler.
Det er gjennomført fire digitale og åpne infomøter for norske kulturaktører med Romania, fem nyhetsbrev er sendt ut, nettsider og prosjektbank er oppdatert. Det postes også aktivt på ulike SoME kanaler, og Norsk kulturråd har deltatt og synligjort EØS-kulturprogrammet på arrangementer under Arendalsuka, By:larm og Oslo World.
UD bevilget i 2022 ekstra midler til å synliggjøre resultater og kompetanse om EØS-kulturmidlene. Disse har blitt benyttet til bl.a. digitale nettverksmøter og et videoprosjekt med mål om å vise konkrete samarbeidsprosjekter i ulike land.
Norsk-islandsk kultursamarbeid
Norsk-islandsk kultursamarbeid skal bidra til et mangfoldig kultursamarbeid mellom Norge og Island. Midlene disponeres i samråd mellom Norsk kulturråd og det islandske kulturdepartementet .
Norsk kulturråd og det islandske kulturdepartementet innvilget 15 av 31 søknader til norsk-islandsk kultursamarbeid i 2022. Søknadsrammen var 1,795 millioner kroner, mens søknadssummen var 3,8 millioner kroner. Ordningen ser ut til å nå ut til aktuelle søknadsgrupper, og fyller intensjonen om å skape mer samarbeid mellom Norge og Island.
Se tildelinger og søknader Norsk-islandsk kultursamarbeid
Forsikringstilskudd for innlån av gjenstander til utstillinger i Norge
Ordningen skal sikre at norske visningsinstitusjoner kan vise større utstillinger med innlånt kunst fra utlandet, og på denne måten styrke kvaliteten, mangfoldet og omfanget av det kulturelle og kunstneriske tilbudet i Norge. Museenes langsiktige planlegging og gjennomføring av større utstillinger med innlånt kunst fra utlandet har grunnet koronapandemien vært svært utfordrende de siste årene. To museer fikk i 2022 tilskudd over ordningen.
4.3 Utvikle Norsk kulturråds framtidige rolle i internasjonalt arbeid
Det har vært jobbet gjennom året med å definere Norsk kulturråds fremtidige rolle og ansvarsområder, bl.a. som rådgiver og utreder for Kultur- og likestillingsdepartementet i internasjonale spørsmål og virkemidler. Målet om å etablere en fullverdig definisjon av denne rollen er ikke nådd i 2022. I 2023 vil virksomheten arbeide videre med dette, blant annet gjennom en oppstartsdialog med Kultur- og likestillingsdepartementet og dialog og samarbeid med andre aktører i feltet.
Nordisk måned i Oslo med gjennomføring av Nordisk ministerråds toppmøte for kultur, seminar om nordiske støtteordninger og nettverksmøte mellom nordiske, baltiske og britiske kulturråd, tydeliggjorde behovet for økt innsats i Norge rettet mot nordiske samarbeid på kulturområdet. Det er igangsatt et arbeid for å etablere et nordisk kontaktpunkt i Kulturdirektoratet i 2023. Høsten 2022 ble Norsk kulturråds direktør valgt til vervet som nestleder i International Federation of Arts Councils and Culture Agencies (IFACCA), noe som gir ytterligere en plattform for å utvikle virksomhetens fremtidige rolle i samarbeidet med tilsvarende organisasjoner verden over.