Debatt: Kulturpenger er et middel, ikke et mål i seg selv

(Innlegget ble publisert i Subjekt 3. februar 2025.)

Trond Vernegg spør i Subjekt 28. januar, om vi har blitt for ensidige i troen på at penger alene skaper resultater. Han mener at det viktigste er hvordan midlene forvaltes og brukes for å nå målet, slik at ressursene havner hos de rette og gir reelle resultater.

Dette jobber vi i Kulturdirektoratet aktivt med. Derfor startet vi i fjor arbeidet med prosjektet "Kulturkroner", som på sikt skal gi en helhetlig oversikt over hvordan kunst og kultur finansieres i Norge. Vi kartla offentlig finansiering, midler fra private stiftelser og så på husholdningenes kulturbruk i kroner. Første utkast ble lansert på Arendalsuka, der et panel fra stat, fylker, kommuner og stiftelser diskuterte sitt ansvar og sine prioriteringer. Prosjektet skal følge utvikling over tid, nettopp for at vi skal kunne analysere effekten av midlene.

Effekt er også årsaken til at vi i høst la frem vår analyse av statsbudsjettet, hvor vi gikk gjennom hva de statlige pengene brukes på - og ikke.

Og i sommer skal vi legge frem tilstandsrapport for kultursektoren som bygger på samme lest som den svenske Myndigheten for Kulturanalys' lägesbedömningar. Her skal vi ta en gjennomgang av tilstanden i kultursektoren i tråd med overordnede kulturpolitiske mål.

Målet med alt dette er nettopp å kartlegge hvordan pengeressursene forvaltes og brukes i retning av å nå de målene som er satt i kulturpolitikken. Vi tror en slik analyse blir viktig for å se helhetlig på pengebruken for å vise sammenhengen mellom pengene og resultatene som oppnås.

Kulturfinansiering er viktig, det kan vi ikke nekte for. Men vi tror det er viktig å snakke mer om verdi, og mindre om pris. Vi trenger gode argumenter i møte med signalene fra Perspektivmeldingen.

Derfor var det viktig at Kulturdirektoratet og flere andre har løftet kulturen inn i beredskapsplanene, fordi vi mener at kunsten og kulturen er en helt sentral og innvevd del av samfunnet vårt. Det skaper motstandskraft i seg selv. Ikke minst hjelper det oss til å holde ut i kriser.

Videre har vi sett på sammenhengen mellom kultur og demokrati, da vi løftet funn fra EU-undersøkelsen Culture and Democracy – The Evidence i fjor. Den viser en klar sammenheng mellom aktiv deltagelse i kulturaktiviteter og aktiv deltagelse i sivilsamfunnet.  Eksempelvis øker sannsynligheten for å stemme i valg og følelsen av tilhørighet til felleskapet.

Vi må også følge nøye med hva befolkningen i Norge, skattebetalerne, mener om offentlige investeringer til kunst og kultur. I Norge investerer vi i fellesskapet gjennom offentlig finansering av kunst og kultur. Vår nye rapport viser at folk flest mener det er riktig å bruke offentlige penger på kunst og kultur. 7 av 10 nordmenn ønsker å beholde eller øke nivået.

Tilliten innebærer at vi som forvalter kulturpenger, må fortsette å sikre at det kommer samfunnet til beste.

Kristin Danielsen, Direktør i Kulturdirektoratet