Vedtaksliste for søknader til 2. september 2021
Tilbake til 2021 (Alle)Om søknadsrunden
Til denne runden kom det inn 11 søknader på ordningen. I tilsvarende runder i 2020, 2019 og 2018 kom det inn hhv 5, 10 og 12 boksøknader. Det er gledelig å se at søknadstallet til denne runden holder seg på om lag samme nivå som i tilsvarende runder i foregående år. Kvaliteten på bokprosjektene var i denne runden svært høy, noe som munnet ut i vedtak om trykkestøtte til samtlige 11 utgivelser.
Søknadene fra utgivende forlag med tilhørende manuskripter holder ofte høy kvalitet, og bøkenes relevans i en kulturvernkontekst er ofte tunga på vektskåla i retning av bevilgning fra Kulturrådet. Den relativt høye kvaliteten på søknader og manuskripter har det siste året munnet ut i trykkestøtte til godt over halvparten av bøkene.
Dette er for øvrig en støtteordning som genererer mange søknader fra hovedstaden, der også de fleste forlagene i Norge har sitt sete. Til gjengjeld skal ordningen iflg retningslinjene altså stimulere til utgivelse av bøker som er av nasjonal interesse, og både små, mellomstore og større forlag fra hele landet er representert. Dermed vil enhver utgivelse som får trykkestøtte, uavhengig av hvor forlaget holder til, ha et nasjonalt nedslagsfelt og komme lesere over hele landet til gode. Det gis her en kort omtale av to av bøkene som fikk tilskudd:
Spartacus Forlag (Oslo)
Bård Frydenlund m.fl: Transatlantiske forbindelser
Båndet mellom Norge og USA har alltid vært sterkt og har preget norsk kultur på utallige måter. Den store utvandringen til USA fra 1800-tallet av har skapt grobunn for forbindelseslinjer mellom de to landene som fortsatt i høyeste grad er virksomme. USA har vært og er viktig for oss, for vår kultur og vårt samfunn. Denne boken viser hvordan disse båndene er skapt, hvordan de utviklet seg, og hvordan de manifesterer seg i dag.
Orkana Forlag (Stamsund)
Marit Anne Hauan: Polare maskuliniteter
Norge er en polarnasjon. Polarområdene representerer ideer om vågemot, dødsforakt og evne til å klare seg under ekstreme forhold. Det er og blir et monokjønnet område med barske maskuline idealer. For de fleste heter nasjonens polare helter Nansen og Amundsen. Forfatter Marit Anne Hauans polare helter har helt andre navn: ekspedisjonsmedlemmet Gerrit de Veer, skipperen Johan Kulstad, eventyrskikkelsen Berner Jørgensen, isbjørnkongen Henry Rudi, fangstmannen Wanny Woldstad blant flere.
I denne boka analyseres fortellinger fra polarområdene gjennom 425 år, fra dagboka fra Willem Barentsz’ oppdagelse av Svalbard til vår tid. Utenom denne aller første og eldste kilden som undersøkes, er det fortellinger av og om mennesker fra Nord-Norge som er kildene til studie av polar maskulinitet og identitet, polare erfaringer og praksiser. Skipsjournaler, dagbøker, fangstbiografier, noveller, avis- og magasinartikler samt intervjuer og utstillinger nyanserer et nasjonalt ensidig bilde av polarmannen, og gir ny innsikt om polarhistoria sett nordfra.
Tall fra søknadsrunden
Antall søknader: 11
Søknadssum: 1 150 000
Antall tildelinger: 11
Tildelingssum: 459 000
Prosess:
-
Søknadsfrist: 2.9.2021 kl. 13:00
-
Vedtak i fagutvalg: 23.11.2021
Søk i tabellen
Søk i tabellen
| Søker | Tittel | Fylke | År | Søknadssum | Vedtaksdato | Vedtak | Tilskudd |
|---|