Om søknadsrunden
Utlysningen Miljø- og klimakrise – kunst og kultur ble initiert av rådet i anledning tema for årskonferansen 2018: Siste akt – kunst og kultur i miljøkrisens tid. 195 søknader kom inn, og rådsmøtet 18.-19. juni innvilget 53 av dem.
Alle fylker har vært representert i søknadsbunken. Oslo har nær halvparten av søknadene, og fikk også nær halvparten (24) av tildelingene. Seks av tildelingene har base i Hordaland, fire hver i Akershus og Troms, tre i Trøndelag, to hver i Buskerud, Nordland og Telemark, og ett hver i Finnmark, Hedmark, Oppland, Vestfold, Østfold og på Svalbard. Én av tildelingene har base i utlandet.
23 av tildelingene er i sjangeren visuell kunst. Resten av tildelingene fordeler seg på scenekunst, musikk og litteratur, samt ett prosjekt innen kulturvern. I tillegg er rundt ti av tildelingene tverrfaglige eller går på andre måter utenom de etablerte kunstfeltene.
Det var avsatt 7 millioner kroner til denne tildelingsrunden. Den totalte søknadssummen var på 46 millioner.
Forarbeid
I forarbeidet til denne engangsutlysningen har god formidling og synlighet i offentligheten, vært vektlagt. Miljø og klimakrisene omfatter allerede stort engasjement i ulike miljøer i samfunnet og særlig blant unge mennesker. At kunst- og kulturprosjekter kan bidra i engasjementet, og gi nye innsikter kan også bety at flere får et nytt og positivt forhold til kulturtilbudet.
Tilsvarende har man tenkt at temaets offentlige (og politiske) oppmerksomhet åpner for andre typer samarbeidsmodeller og partnerskap. Kommuner, fylke og næringsvirksomheter ønsker å profilere seg som deltagende i arbeide for en bærekraftig og grønn framtid. Dette kan være av interesse også for kunst- og kulturarbeidere, fordi det kan tilføre et prosjekt kunnskap, erfaringer og økonomiske muskler. Kanskje også mer langsiktig interesse for kunst.
Administrasjonen har tatt utgangspunkt i at utlysningen (retningslinjene) har vært mer åpen enn de regulære ordningene. Det innebærer færre formelle begrensinger, og mer har vært overlatt til utvalgets skjønnsmessige vurderinger. For eksempel har man ikke nedfelt at det ikke kan søkes om støtte til dokumentarfilm (som normalt søker Norsk Filminstitutt eller regionale støtteordninger). Det har altså vært opp til rådet hvilke fagområdet og uttrykk som prioriteres.
Noen observasjoner og mulige tendenser
Følgende tendenser kan leses ut av søknadsmassen:
- Spesifikk kunnskap om miljø- og klimakrisens beskaffenhet og teorier som drøfter implikasjoner for kulturforståelsen, synes å innebære bedre søknader. Dette knytter seg delvis til en tendens i kunsten for å interessere seg for biologiske fenomener, faktisk eller allegorisk, og til en mer sosialt og relasjonelt anlagt type kunst som tematiserer krevende erkjennelsesprosesser og konsekvenser krisene har på levemåter i vesten. Tilsvarende svekkes interessen noe for søknader som noe overfladisk reflekterer nyhetsbilde og de åpenbare og tidvis spektakulære (skremmende) scenariene: plast i dyr, klær, mat – pol-is som smelter – naturressurser som trues etc.
- Selv om de fleste søknadene forholder seg til kjente temaer, representerer søknadsbunken et rikt register av innganger. Klima- og miljørelaterte utfordringer rangerer øverst, FNs bærekraftmål favner manges interesse, sammen med tap av artsmangfold (bier/innsekter særlig) og urfolks-relaterte sujetter. Naturelementer vi har regnet som stabile og delvis mytiske, og som vi har høstet av, trær og hav eksempelvis, vies oppmerksomhet i mange søknader. Og i de mange fasettene materialet omhandler finner vi nye og velkjente fenomener som urbant landbruk, dyrevelferd, rettighetsspørsmål og hele aspektet av mer systemkritiske tilnærminger; dypøkologi, kapitalismekritikk, økofeminisme etc.
- Når de pågående krisene reelt synes langsiktig å påvirke livsgrunnlaget for dyr og mennesker globalt, utløses en annen type reaksjoner, følelser og tenkning. Det er kanskje overraskende at ikke flere søknader framstår dystopiske eller apokalyptiske – mange har pragmatiske tilnærminger, eller anlegger et retrospektivt blikk for (håndverks)tradisjoner eller former for tilbaketrekning: bort fra konsumentkultur, til landet, eller enklere måter å leve nær naturen. . Selv om krisen er global, er det svært få som inntar en global posisjon i sitt prosjekt. Vi vet at mange kulturer, folkegrupper og øysamfunn trues av stigende havnivåer eller lengre tørkeperioder, og at korrelasjon mellom evne til å håndtere miljø- og klimakrise og fattigdom er utslagsgivende. Selv om en konsekvens kan være økt omfang av flyktninger i verden, med implikasjoner for menneskeretter og internasjonale konvensjoner blir disse aspektene kanskje for fjerntliggende og abstrakte. De fleste prosjektene har lokal orientering og nedslag.
- De fleste prosjektene forholder seg til vanlige verkforståelser og presentasjonsformer: konserter, forestillinger, utstillinger, utgivelser (bøker) etc. I omtale av ordningen har Kulturrådet invitert til nye partnerskapsformer og tverrfaglig eller tverrsektorielt samarbeid som potensielt har kunnet utløse nye måter å arbeide med og presentere kunst på. Det er forståelig at responsen på denne «invitasjonen» er begrenset: når tematikken det søkes på er erkjennelsesmessig krevende vil det kanskje være særlig viktig å beherske det håndverksmessige.
Prosess:
-
Søknadsfrist: 5.3.2019 kl. 13:00
-
Vedtak i utvalg: Dato ikke satt
-
Vedtak i Rådet: 18. - 19.6.2019
Søk i tabellen
Søk i tabellen
Søker | Prosjekttittel | Fylke | År | Søknadssum | Vedtaksdato | Vedtak | Tilskudd |
---|