Fond for lyd og bilde samler ti tilskuddsordninger i fire
Styret i Fond for lyd og bilde. Fra venstre: Torstein Parelius, Susanne Næss Nielsen, Olga Solaynik, Samsaya Sampda Sharma, Kristin Mellem, Torfinn Iversen. Ikke til stede: Thomas Talawa Prestø. Foto: Mats Bakken
Fra og med 2026 blir det enklere å søke tilskudd fra Fond for lyd og bilde. Dagens ti tilskuddsordninger samles i fire, og flere deler av samme prosjekt kan inngå i én søknad.
Fra 2026 samler styret for Fond for lyd og bilde sine ti tilskuddsordninger i fire. Det blir enklere å søke tilskudd til større prosjekter, og søker slipper å sende flere søknader for samme prosjekt over flere ordninger.
– Fond for lyd og bilde trenger en større omlegging for å sikre bærekraftig forvaltning. Målet er å gjøre søknadsprosessen enklere, mer oversiktlig og rettferdig, uten at det går på bekostning av faglig kvalitet, sier Susanne Næss Nielsen, styreleder i Fond for lyd og bilde.
Alle kunstformer som tidligere fikk tilskudd, vil fortsatt ha plass i de fire ordningene.
Styrker faglig vurdering
Fra 2026 kan du søke tilskudd til fagområdene musikk, scene, film og markedsføring. Alle kunstformer som tidligere fikk tilskudd, vil fortsatt ha plass i de fire ordningene. Dette er regulert gjennom forskriften for Fond for lyd og bilde. Søknader blir vurdert av fagutvalg med bred kompetanse. Hvert fagutvalg består av fire medlemmer som kollektivt vurderer alle søknader og hvor minst to personer vil vurdere hver søknad.
I tillegg innfører styret for fondet en ny konsultasjonsordning som gjør det mulig å hente inn spesialisert kunstfaglig innsikt ved behov. Dette skal sikre at alle søknader og kunstneriske uttrykk og sjangre får en grundig og relevant vurdering.
Har du lyst til å sitte i et fagutvalg? Se informasjon nederst på denne siden.
Tilpasser seg et aktivt kulturliv
Endringene i forvaltningen av Fond for lyd og bilde kommer som følge av kraftig økning av søknader de siste årene. De bygger også videre på andre forenklingstiltak som styret har vedtatt i 2025, som høyere revisjonsgrense og raskere utbetaling.
– Vi gjør det lettere å søke, samtidig som vi sørger for at vi står bedre rustet til å forvalte bredden av søknader fra alle deler av kunstfeltet, avslutter Næss Nielsen.
Dette er de fire ordningene
Musikk
Tilskudd til komposisjon (inkludert lydkunst), fonograminnspilling, konsert- og turnévirksomhet, og tekstarbeid.
Scene
Tilskudd til sceneforestillinger, manusutvikling, gjenopptakelse av tidligere produksjoner og visuell kunst til sceniske uttrykk – som for eksempel performance.
Film
Tilskudd til kortfilm, dokumentarfilm, kunstvideo, musikkvideo og installasjon, og manusutvikling.
Markedsføring
Støtte til formidling og lansering av prosjekter som allerede har mottatt tilskudd fra Fond for lyd og bilde eller tilsvarende tilskuddsgiver.
Mer informasjon om innholdet i hver ordning og søknadsskjemaer vil bli publisert på Kulturdirektoratets nettsider i god tid før søknadsfristen i 2026. Kulturdirektoratet vil fortsatt kunne svare på spørsmål og gi veiledning.
Kontakt: [email protected].
Informasjonsmøter i høst
Kulturdirektoratet og styret for Fond for lyd og bilde inviterer til informasjonsmøter høsten 2025. Der får du vite mer om endringene i fondet, og hva de betyr for deg som søker. Møtene vil være digitale og åpne for alle.
Fagområder og tidspunkter:
-
Billedkunst: 17. november kl. 11:00-11:30
-
Musikk: 17. november kl. 12:00-13:00
-
Scene: 17. november kl. 14:00-15:00
-
Film: 19. november kl. 12:00-13:00
-
Markedsføring: 19. november kl. 14:00-15:00
Mer informasjon om tilgang til møtene kommer på Kulturdirektoratet.no.
Vil du sitte i et fagutvalg?
Styret for Fond for lyd og bilde søker nå etter kunstnere og fagpersoner til fagutvalgene for 2026–2028. Du kan foreslå deg selv eller noen du kjenner. Fristen er 29. september 2025.
Foreslå kandidatar til fagutval i Fond for lyd og bilete (2026–2028)
Styret i Fond for lyd og bilete skal hausten 2025 oppnemne nye fagutval for perioden 2026–2028. Vi inviterer både enkeltpersonar og organisasjonar i kunst- og kulturfeltet til å foreslå kandidatar til fondet sine fagutval for musikk, scene, film og marknadsføring.
Dei nye utvala vil behandle søknader frå og med januar 2026.
Om arbeidet i fagutvala
Utvala vurderer søknader ut frå kunstfagleg skjønn og brei kompetanse. Kvar søknad blir lesen av minst to medlemmar, og høgt prioriterte søknader blir behandla i plenum. Ved behov kan utvala få tilført spesialisert kompetanse gjennom fondet si nye konsulentordning.
Arbeidsmengda varierer mellom ordningane:
- Musikk, scene og film: to søknadsfristar i året, med utvalgsmøte som kan vare i inntil fem arbeidsdagar. Utvalsleiar bør rekne med om lag 200 timar årleg, medan andre medlemmar vil ha eit lågare timeomfang.
- Marknadsføring: fire søknadsfristar i året, med kortare møte (inntil to dagar). Medlemmane bør rekne med ca. 10 timar lesing per runde.
Utvalsmedlemmar blir honorerte etter statlege satsar.
Nye hovudordningar frå 2026
Frå 2026 samlar Fond for lyd og bilete dagens ti tilskotsordningar i fire. Endringa gjer det enklare å søkje tilskot til større prosjekt, og søkjarane slepp å sende fleire søknader for same prosjekt.
– Fond for lyd og bilete treng ei større omlegging for å sikre berekraftig forvaltning. Målet er å gjere søknadsprosessen enklare, meir oversiktleg og rettferdig, utan at det går på kostnad av fagleg kvalitet, seier Susanne Næss Nielsen, styreleiar i Fond for lyd og bilete.
Alle kunstformer som tidlegare fekk tilskot, vil framleis ha plass i dei fire ordningane.
Dette bør du ha klart før du fyller ut skjemaet
For å kunne vurdere kandidatane, ber vi om følgjande informasjon i nominasjonsskjemaet:
- Kva fagutval kandidaten blir føreslått til
- Namn, e-post, telefonnummer og bustadsadresse til kandidaten
- Kort skildring av fagleg bakgrunn og kompetanseområde
- Motivasjon eller grunngjeving for kvifor kandidaten bør sitje i utvalet
- Eventuelle verv i fagutval, styre eller komitear
Du kan foreslå deg sjølv eller andre. Dersom du nominerer fleire kandidatar til ulike utval, må det sendast inn eitt skjema per kandidat.
Frist og innsending
Frist for å sende inn forslag: 29. september 2025.
Ti scenekunstkompanier får flerårig tilskudd fra Kulturrådet
Harald Beharie er en av kunstnerne som mottar flerårig tilskudd gjennom kunstnerskapsordningen. Bildet viser Undersang, et performancerituale i skogen, utviklet av Beharie i samarbeid med Karoline Bakken Lund, Veronica Bruce og Christian Beharie. Verket stiller spørsmål ved kulturelle fiksjoner og hva det vil si å høre til. Foto: Julie Hrnčířová
Harald Beharie, Ingrid Berger Myhre, Moshtagi Production, Ibrahim Fazlic og Særp Tropez er nye mottakere av flerårig tilskudd fra ordningen fri scenekunst - kunstnerskap.
– Vi er stolte over den tildelingslisten vi i dag kan legge frem, hvor mange spennende nye kunstnerskap slipper til. Vi ser frem til å følge disse kompaniene de neste årene, sier Siri Broch Johansen/Juho-Sire, leder for Kulturrådets faglige utvalg for teater.
Kunstnerskapordningen blir behandlet i et felles møte mellom de faglige utvalgene for dans og teater. I tillegg til de kunstfaglige vurderingene er målet å løfte frem både etablerte og nye kunstnerskap, og samtidig sikre bredde i sjangre og geografisk spredning.
– Vi har vært gjennom en rekordstor søkerliste med svært mange kvalifisert søkere. Vi mener vi har gjort en prioritering som reflekterer bredden i scenekunstfeltet på ulike måter, sier Johansen.
Viktige hjørnesteiner i det frie scenekunstfeltet
I år har fagutvalgene valgt å gi støtte til fem nye kunstnerskap i sterk utvikling: Harald Beharie, Ingrid Berger Myhre, Moshtagi Production, Ibrahim Fazlic og Særp Tropez. Beharie, Moshtagi og Myhre har alle omfattende internasjonal virksomhet, og har markert seg som engasjerte dansekunstnere med ulike uttrykk og tematikker.
Ibrahim Fazlic utforsker potensielt kontroversielle temaer med finurlige tekster og tilnærminger, mens Særp Tropez har et unikt lokalt fokus. De skaper storstilte, stedspesifikke forestillinger som engasjerer lokalmiljøet i Sarpsborg.
To kompanier som tidligere ikke har fått fornyet tilskuddperioden, er nå prioritert inn i ordningen igjen: Findlay//Sandsmark og Verk Produksjoner. I tillegg har to kompanier fått fornyet tilskudd: Landing og Impure Company. Disse fire svært ulike kompaniene er på hver sin måte viktige hjørnesteiner i det frie scenekunstfeltet.
Så lenge disse ordningene ikke blir styrket med friske midler, består midlene som er til disposisjon for utvalget av beløpene som blir frigjort når kompanier avslutter sin tilskuddsperiode.
Tøffe prioriteringer
Gunn Hernes leder faglig utvalg for etablerte scenekunstvirksomheter i Kulturrådet. Utvalget behandler ordningen for fri scenekunst – etablerte virksomheter som ble opprettet i 2024. Det året fikk totalt 11 etablerte scenekunstvirksomheter plass i ordningen. I år var det bare rom for én scenekunstvirksomhet, Cirka Teater. Utvalget har måttet gjøre tøffe prioriteringer blant svært mange gode scenekunstgrupper.
Beinta á Torkilsheyggi
– Med denne ordningen får flere scenekunstgrupper i det frie scenekunstfeltet forutsigbarhet til å skape forestillinger i hele landet, og denne gangen til målgruppen barn og unge. I denne runden var det bare plass til et kompani, og vi ser at det fortsatt er mange kvalifisert søkere som fortjener dette tilskuddet, sier Hernes.
Kontakt
Fem kunstnarar valde ut til konkurranse om æresprisverk
Kulturrådet har valt ut fem kunstnarar som arbeider innanfor ulike uttrykk til å delta i den lukka konkurransen om å forma ut nytt kunstverk til Kulturrådets ærespris.
– Kulturrådet set pris på at så mange kunstnarar melde interesse for å laga nytt ærespriskunstverk. Me fekk gode refleksjonar rundt betydninga av prisen og ulike kunstnariske inngangar til oppdraget. Rådet har valt kunstnarar som vil jobba med oppgåva med utgangspunkt i ulike materiale og uttrykk. No er me spent på kva dei fem kunstnarane me har valt ut vil komma med av konkrete skisser, seier Toril Johannessen, rådsmedlem og juryleiar.
Kulturrådets ærespris er blant dei viktigaste kulturprisane i landet. Prisen har vore delt ut sidan 1968 til nokon som har gjort ein innsats av vesentleg betydning for norsk kunst- og kulturliv. Prisvinnaren får 700 000 kroner og eit kunstverk. Frå 1994 til 2025 har prismottakaren fått ein skulptur av bilethoggar Elena Engelsen. Frå og med 2026 skal eit nytt kunstverk overrekkjast til prismottakaren.
Fekk til saman 52 søknader
I mars lyste Kulturrådet ut konkurranse om å skaffa nytt kunstverk. Konkurransen blir gjennomført som eit totrinns prosess med ei open prekvalifisering følgd av ein lukka konkurranse med inntil fem deltakarar. Frist for å senda søknad om prekvalifisering var 7. mai 2025. Det kom inn 52 søknader.
I rådsmøte 12.-13. juni 2025 valde Kulturrådet dei fem som går vidare til den lukka konkurransen ut frå følgjande kriterium: kunstnariske kvalitetar, forståing av oppdraget og leveringsdyktigheit.
Dei utvalde kunstnarane får eit honorar på 40 000 kroner for å utarbeida konkurranseutkast til nytt kunstverk til 15. oktober. Kulturrådet vil velja det endelege ærespriskunstverket i rådsmøte 10.-11. desember.
Dei fem kunstnarane i den lukka konkurransen
Kunstnerne som skal utarbeida skisser til kunstverk for æresprisen er:
Kiyoshi Yamamoto (f. 1983) bur og arbeider i Bergen. Yamamoto er utdanna ved Kunst- og designhøgskulen i Bergen, Escola de Belas Artes i Rio de Janeiro og Central Saint Martins i London. Hen arbeider mellom anna med tekstil, silketrykk, grafikk, smykke og performance. Yamamotos utstilling You Are What You Is blir presentert på Munch fram til 3. august 2025.
Pei-Han Lin (f. 1988) bur og arbeider i Tromsø. Lin arbeider tverrfagleg og forskingsbasert med måleri, levande bilete, skulptur, tekstil, video, arkitektur, installasjon, lyd og tekst. Ho har ei bachelorgrad i arkitekturdesign frå Shin Chien University i Taipei, Taiwan, og mastergrader i kunst frå NTNU og UiT i Trondheim og Tromsø. Arbeida hennar er utstilte i Noreg og internasjonalt.
Marianne Moe (f. 1975) bur og arbeider i Bergen. Moe arbeider med ullfilt og byggjer opp skulpturelle arbeid som også har pittoreske kvalitetar. Ho er utdanna ved seksjon for tekstil ved kunsthøgskulen i Bergen, med hovudfag i 2002, og er innkjøpt til mellom anna Nasjonalmuseet, Oslo kommunes kunstsamling og KODE kunstmuse og komponistheimar i Bergen.
Terje Nicolaisen (f. 1964) bur og arbeider i Oslo. Nicolaisen arbeider konseptuelt med teikning, måleri, tekst, sosiale intervensjonar, kunstnarbøker, musikk og installasjon. Han er utdanna ved Kunstakademiet i Trondheim og Kunsthøgskolen i Bergen. Nicolaisen er kjøpt inn av fleire institusjonar og samlingar. Sidan 2006 har han også vore ein del av Tegneklubben.
Wisam Al-Samad (f. 1968) bur og arbeider i Askim. Al-Samad er keramikar og sameiner handverk, materialpoesi og kulturelle spor i eit fysisk og sanseleg uttrykk. Han har ein bachelor innan keramikk frå College of Fine Arts, ved Universitetet i Bagdad (Irak). Al-Samad har stilt ut i Noreg og internasjonalt, i 2025 m.a. på Skien Kunstsenter, Sarpsborg Kunstforening og Galleri #RAM i Oslo.
Vedtak prekvalifisering
Navn på søker |
Fylke |
Vedtak |
Kiyoshi Yamamoto |
Vestland |
Deltaker lukket konkurranse |
Pei-Han Lin |
Troms |
Deltaker lukket konkurranse |
Marianne Moe |
Vestland |
Deltaker lukket konkurranse |
Terje Nicolaisen |
Oslo |
Deltaker lukket konkurranse |
Wisam Al-Samad |
Østfold |
Deltaker lukket konkurranse |
Agatha Wara |
Oslo |
Avslått |
Anne Karin Krogevoll |
Rogaland |
Avslått |
Anngjerd Rustand |
Vestland |
Avslått |
Ask Holmen |
Akershus |
Avslått |
Beatrice Alvestad Lopez |
Oslo (& Stockholm) |
Avslått |
Bjørn Bjarre |
Oslo |
Avslått |
Camilla Løken Hill |
Rogaland |
Avslått |
Cecilie Maurud Barstad - Gilles & Cecilie Studio |
Oslo (& London, Paris) |
Avslått |
Christian Tømmeraas |
Oslo |
Avslått |
Elise Kielland |
Oslo |
Avslått |
Enrique Roura |
Oslo |
Avslått |
Fredrik Torsteinsen |
Akershus |
Avslått |
Frode Lillesund |
Akershus |
Avslått |
Geir Stormoen |
Innlandet |
Avslått |
German Evangelisti |
Oslo |
Avslått |
Helene Terjesen |
Oslo |
Avslått |
Hilde Angel Danielsen |
Vestland |
Avslått |
Håvard Cornelius Schnitler Kranstad |
Oslo |
Avslått |
Idun Baltzersen |
Stockholm |
Avslått |
Jan Christensen |
Oslo |
Avslått |
Janne Kruse |
Oslo (& Strömstad) |
Avslått |
Jenny Ueland |
Oslo |
Avslått |
Jenny-Marie Johnsen |
Troms |
Avslått |
Julia Mordvinova Gilje |
Rogaland |
Avslått |
Karin Augusta Nogva |
Møre og Romsdal |
Avslått |
Lars Ø Ramberg |
Oslo (& Berlin) |
Avslått |
Mari Røysamb |
Oslo |
Avslått |
Marianne Bjørnmyr |
Nordland |
Avslått |
Marianne Mannsåker |
Innlandet |
Avslått |
Marit Benthe Norheim |
Hjørring, Denmark |
Avslått |
Marit Justine Haugen |
Oslo |
Avslått |
Marit Krogh |
Oslo |
Avslått |
Marit Lyckander |
Østfold |
Avslått |
Ole Rosén |
Oslo |
Avslått |
Qi Tan |
Oslo |
Avslått |
Robin Haugaas |
Akershus |
Avslått |
Shwan Dler Qaradaki |
Oslo |
Avslått |
Signe Solberg |
Østfold |
Avslått |
Snorre Ytterstad |
Oslo |
Avslått |
Sofie Hviid Vinther |
Vestland |
Avslått |
Stefan Christiansen |
Østfold |
Avslått |
Tamara Marbl Joka |
Oslo |
Avslått |
Tomasz Boncza-Ozdowski |
Oslo |
Avslått |
Vilde Rudjord |
Agder |
Avslått |
Yngvild K. Rolland |
Oslo |
Avslått |
Yu Shuk Pui Bobby |
Oslo |
Avslått |
Æsa Björk |
Vestland |
Avslått |
Listen-Up! Artister i samtale om hvordan musikken deres tar form
Hvordan blir musikk til – og under hvilke betingelser? Hvilke ritualer, verktøy og rom vender kunstnere tilbake til når de komponerer, fremfører, produserer eller improviserer? Hvem samarbeider de med, og hva former lyden deres?
19. september 2025 kl. 10:30 - 15:00 |
|
Kruttverket, Arnljot Gellines vei 41 B, 0657 Oslo |
|
Kulturrådet, Music Norway, Utenriksdepartementet, Kruttverket |
Listen-Up er et live «lydzine» der kunstnere på tvers av sjangre samles for å utforske hvordan musikk tar form i dag. Arrangementet er inspirert av Når musikken tek form, et forskningsprogram og publikasjon fra Kulturrådet. Der samles vitenskapelige og kunstneriske refleksjoner om musikkprosesser og arbeidsvilkår i dagens Norge.
Programmet byr på et sjangeroverskridende utvalg av komponister, låtskrivere, improvisatører, produsenter og utøvere, som alle er invitert til å dele erfaringer direkte fra egen kunstneriske praksis. Målet er å skape en bred og inkluderende samtale på tvers av musikalske språk, generasjoner og arbeidsmåter.
Deltakende artister inkluderer Anja Lauvdal, Berit Opheim, Inger Hannisdal, Ivar Grydeland, Jenny Hval, Jøran Rudi, Moe Chakiri, NING, ONLY SLIME, Sanskriti Shrestha, Sara Övinge, Solmund Nystabakk, Susanna Wallumrød, Ulf S. Holbrook og Viktor Bomstad.
I stedet for formelle paneler eller presentasjoner, møtes kunstnerne i selvstyrte samtaler ledet av åpne spørsmål:
- Hvor tar musikken din form?
- Hvilke stemmer former din praksis?
- Hvordan forholder du deg til publikum – eller til verden rundt deg?
Med rom for utveksling, kritisk tenkning og oppdagelser gir Listen-Up en sjelden mulighet til å være vitne til kreative prosesser som foldes ut fra innsiden og ut.
Arrangementet avsluttes med en lett lunsj. Publikum er da velkommen til å fortsette samtalen og møte kunstnerne. Samtalene foregår på engelsk.
Program
10:30 – Kaffe og bakverk ved ankomst
11:00 – Velkommen i hovedsalen
11:20 – 12:40 – Kunstnere i samtale (i ulike rom)
12:45 – 13:15 – Felles avslutning og innspill fra publikum
13:30 – 15:00 – Lunsj og mingling
Norsk bre-arkeologi vant prestisjepris
Verdens beste bevarte prehistoriske skipar! Foto: Andreas Nilsson, Innlandet fylkeskommune.
Det norske arkeologiske programmet «Secrets of the Ice» har vunnet en av Europa Nostra Awards for fremragende forskning. Gamle norske fjellklær og verdens best bevarte forhistoriske ski har inntatt sin plass i europeisk kulturhistorie.
- Vi er veldig stolte og veldig glade for dette, sier arkeolog Espen Finstad på telefon fra Innlandet fylkeskommune. Han holder til daglig til i Lillehammer og er en av de drivende kreftene bak det bre-arkeologiske sikringsprogrammet som nå har vunnet en av de høythengende prisene for 2025.
- Det er første gang Norge melder inn et prosjekt i forsknings-kategorien, så det er ekstra stas både at vi vinner pris og i nettopp denne kategorien, sier Finstad. Han peker på betydningen av å belyse klimaendringenes konsekvens for kulturarven.
Etter at klimaendringene satte fart på smeltingen av isbreer i Norge, har det brearkeologiske sikringsprogrammet i Innlandet under navnet «Secrets of the Ice» vært en pioner innen brearkeologi. Programmet har siden 2006 dokumentert over 4 500 gjenstander fra mer enn 70 funnsteder – noe som utgjør halvparten av alle brearkeologiske funn i verden.
Holdt på lenge
Programmet startet etter at en lokal fjellvandrer oppdaget en godt bevart gjenstand som kom til syne i den smeltende isen – en hendelse som signaliserte det akutte behovet for systematisk overvåking og viste hvilken viktig rolle lokalsamfunn spiller i å identifisere nye funnsteder.
- Det er gjort sporadiske funn i isen i fjellet helt siden 70- og 80-tallet, noen steder lenger tilbake i tid. En meget godt bevart sko som ble funnet i 2006 i Jotunheimen startet «det hele». Skoen viste seg å være Norges eldste, over 3000 år gammel.
- Vi jobbet lenge med få finansiering for å synliggjore det bredere perspektivet ved snøsmeltingen, men er nå finansiert av fylkeskommunen og med noe statlig støtte, sier Finstad.
Klær, gamle ski og døde hester
- Vi finner alt fra 6 000 år gammelt jaktutstyr til sjeldne forhistoriske klær og verdens best bevarte forhistoriske ski. Funnene har forvandlet vår forståelse av menneskelig aktivitet i Europas fjellområder, forteller han.
Programmet har i alt 70 funnsteder og 150 nye steder de snuser på og ønsker å utforske. – Det meste er knyttet til jakt på rein, men vi har også helt vanlige bruksgjenstander som er mistet eller gjenglemt av folk som vandret på disse eldgamle ferdselsrutene fra innlandet til sjøen, sier Finstad.
- Vi er i felt primært i august til oktober, så vi har et svært lite sesongvindu der vi kan lete. Vi er helt avhengig av at årssnøen er borte før vi kan finne nye gjenstander.
Hver høst jobber forskerteamene i felt og følger en streng miljøforvaltningspolicy for å sikre minimal påvirkning. Alle gjenstander blir katalogisert, konservert og gjort tilgjengelige for forskning og offentlig visning. Samlingen forvaltes av Kulturhistorisk museum i Oslo. Rundt 100 av de flotteste funnene er lånt ut fra KHM til Norsk fjellmuseum til utstillingen «Frozen in Time – Frose i tid».
Skryt fra juryen
Her er begrunnelsen fra European Heritage Awards/Europa Nostra Awards: «Secrets of the Ice er et banebrytende forsknings- og formidlingsprogram i Innlandet fylke i Norge, som har dokumentert over 4 500 gjenstander, over halvparten av verdens brearkeologiske funn. Ved å forene vitenskapelig innovasjon, metodikk, undervisning og publikumsengasjement, synliggjør programmet de akutte konsekvensene av klimaendringer for høyfjellsarkeologien.
Secrets of the Ice er et banebrytende eksempel på hvordan kulturarvsforskning kan svare på effektene av global oppvarming, med en metodikk som har internasjonal relevans for høyfjells- og nordområder. Programmets sterke vitenskapelige resultater, dets tverrfaglige tilnærming og den aktive involveringen av unge forskere er høyst prisverdig.»
Formidling er viktig
Det brearkeologiske sikringsprogrammet er bygget på tre hovedpilarer: vitenskapelig forskning, formidling og undervisning, samt samlingsforvaltning og utstilling. Det totale budsjettet for programmet overstiger 5,5 millioner euro, finansiert av en kombinasjon av offentlige og private aktører. Feltarbeidet følger en tverrfaglig metodikk som kombinerer fjernmåling, satellittbilder, dronekartlegging og GPS-målinger med høy presisjon, sammen med tradisjonelle arkeologiske metoder og lokal ekspertise.
Publikumsformidling er en integrert del av programmet. Digitale plattformer, aktiv tilstedeværelse i sosiale medier og omfattende dekning i internasjonale medier som BBC og CNN har skapt global interesse. Fysisk formidling inkluderer prisbelønte utstillinger ved Norsk fjellsenter, oppslukende VR-ressurser for skoler, og friluftsundervisning ved Klimapark 2469, som alene tok imot 4000 skoleelever i 2024.
Faktaboks
- Secrets of the Ice får European Heritage Awards/Europa Nostra Awards 2025 for sitt banebrytende forsknings- og formidlingsprogram
- Dette forsknings- og formidlingsprogrammet ledes av Innlandet fylkeskommune i samarbeid med Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo og Norsk fjellmuseum i Lom og Klimapark 2469.
- Nettsted: secretsoftheice.com
- Europakommisjonen og Europa Nostra kunngjorde vinnerne 12. juni. Prisen blir delt ut i fem kategorier. Secrets of the Ice vant i kategorien «forskning».
- Europas mest prestisjefylte kulturarvpriser går til 30 vinnere fra 24 land over hele kontinentet. Vinnerne ble valgt ut en jury bestående av elleve kulturarveksperter fra hele Europa. I 2025 ble 251 prosjekter vurdert, noe som endte med 30 verdige vinnere.
- Europa Nostra delfinansieres av Kreativt Europa. Europa Nostra-prisene ble lansert av Europakommisjonen i 2002 og har siden blitt drevet av Europa Nostra. I 23 år har prisene vært et viktig verktøy for å anerkjenne og fremme kulturarvens mange verdier for Europas kultur, samfunn, økonomi og miljø.
Kulturrådet ønskjer forslag til nye utvalsmedlemmer for 2026-2027
Peder Niilas Tårnesvik sit i eit av Kulturrådets musikkutval, og høyrer på 600 album i året. No kan du nominera deg sjølv eller nokon du kjenner til å sitja i eit av Kulturrådets 23 utval.
Kulturrådet skal utnemna nye utval og ønskjer innspel til medlemmer frå heile landet og med ulik fagkompetanse, bakgrunn og alder.
Rundt 135 kunstnarar og kulturarbeidarar har som oppgåve å vurdera søknader og bøker som kjem inn til Kulturrådet. Snart skal det utnemnast nye utval for perioden 2026 –2027, og du kan foreslå medlemmer.
– Utvala gjer ein stor og viktig jobb for kunst- og kulturfeltet i heile landet. No er me på jakt etter nye kompetente og motiverte medlemmer, seier rådsleiar Sigmund Løvåsen.
Det er til saman 15 fagutval under Kulturrådet innanfor fagområda visuell kunst, musikk, scenekunst, litteratur, kulturvern, tidsskrift og kritikk, forsking og utvikling og tverrgåande ordningar. I tillegg er det ni vurderingsutval for innkjøpsordningane på litteratur. Fagutvala vurderer og diskuterer søknader innanfor sitt område, og bestemmer kva som skal få tilskot. Vurderingsutvala for litteratur vurderer bøker til innkjøpsordningane og avgjer kva påmelde bøker som blir kjøpte inn til biblioteka.
Fagutvala bidreg også til diskusjonane til rådet om behovet til kunst- og kulturfeltet, kva Kulturrådet skal satsa særleg på og korleis tilskots- og innkjøpsordningane bør vera innretta.
Utvala blir utnemnde for to år av gongen. Medlemmene blir jamleg skifta ut for å spreia makta over midlane og halda diskusjonane om kunst, kultur og kvalitetar levande.
Ønskjer brei representasjon
Kulturrådet har nyleg lansert ein ny strategi for perioden 2025-2028. Fire satsingsområde skal gi retning til Kulturrådets arbeid framover: Auka mangfald og fleire stemmer, Auka likeverd for den samiske urbefolkninga og nasjonale minoritetar, Eit ope og tilgjengeleg kunst- og kulturliv og Eit kunst- og kulturfelt som møter klima- og naturkrisa.
Kulturrådet treng utvalsmedlemmer med variert bakgrunn og erfaring frå heile kulturfeltet og heile landet.
– Kulturrådet ønskjer utvalsmedlemmer som kan bringa inn nye perspektiv i arbeidet vårt. Me ser etter folk som har kunnskap om vidt ulike uttrykksformer og sjangrar. Både dei som får tilskot frå Kulturrådet i dag, og dei som sjeldnare er i kontakt med oss, seier Løvåsen.
Når utvala skal setjast saman blir fleire omsyn balanserte:
- Høg fagkompetanse innanfor ulike uttrykk og sjangrar på kvart fagområde
- Erfaring frå ulike delar av kunst- og kulturfeltet (skaparar, utøvarar, arrangørar, formidlarar, akademikarar m.m.)
- Breidd i kultur- og erfaringsbakgrunn
- Bredde i alder og geografisk tilknyting
I Kulturrådets områdeplanar finn du meir informasjon om kvart fagområde og her er det liste over dagens utval.
Om arbeidet i fagutvala
Utvalgene skal gjera vedtak basert på kunst- og kulturfagleg skjønn. Utvalsmedlemmer skal ikkje representerer nokon andre enn seg sjølve, men skal gjera uavhengige vurderingar ut frå eigen fagkompetanse og erfaring. Utvalet diskuterer seg fram til avgjerder i fellesskap under utvalsmøta.
Arbeidsmengda varierer ut frå kva ordningar utvala har ansvar for. Dei fleste utval har 4-5 møte i året, som kan vara i 1-3 arbeidsdagar kvar. Før kvart møte les og vurderer utvalsmedlemmene alle søknader som er komne inn til ordningane dei har ansvar for (50-200 søknader per møte) og andre saksdokument. Vurderingsutvala les og vurderer bøkene som er påmelde innkjøpsordninga deira, og dessutan søknader til enkelte ordningar.
Utvalsmedlemmene får honorar for førebuing og møtetid med ein timesats som blir brukt i statlege utval (i 2025: 573 kroner per time).
Sjå korleis søknadene til Kulturrådets støtteordningar blir behandla her.
Kven kan foreslå og korleis går oppnemninga føre seg?
Du kan foreslå nye utvalsmedlemmer som enkeltperson eller på vegner av ein organisasjon. Det er også mogleg å foreslå seg sjølv. Fyll inn felta i skjemaet og beskriv kva kunnskap og erfaring den du foreslår har, som du meiner er relevant for Kulturrådets arbeid.
Kulturrådets sekretariat i Kulturdirektoratet tek kontakt med aktuelle kandidatar. Me gir ikkje tilbakemelding til alle forslagsstillarar eller foreslåtte personar.
Sekretariatet for Kulturrådet vil leggja fram eit forslag til utvalssamansetning på møtet til rådet i januar 2026. Kulturrådet diskuterer seg fram til den samansetninga dei ønskjer og vedtek kven som blir utnemnde. Dei nye utvala blir publiserte på nettsidene når dei er vedtekne. Utvala byrjar arbeidet sitt i februar 2026. Frist for å foreslå medlemmer er 31. oktober 2025.
Åpning av Kulturverndagene 2025
Velkommen til åpningen av Kulturverndagene 2025 på Sentralen i Oslo 29. august kl 17.00.
29. august 2025 kl. 17:00 - 19:00 |
|
Sentralen, Øvre Slottsgate 3, Oslo |
|
Kulturdirektoratet, Kulturvernforbundet, Kulturverndagene, EUNIC Cluster Norway og European Heritage Days |
Kulturverndagene er en årlig landsdekkende feiring av kulturarv. Arrangementet, som tidligere var kjent som Kulturminnedagene, koordineres av Kulturvernforbundet og består av hundrevis av arrangementer og aktiviteter som engasjerer både frivillige og publikum.
Kulturverndagene er en del av European Heritage Days, et initiativ lansert av Europarådet i 1985 som nå er Europas største årlige festival for kulturarv med over 20 millioner deltakere.
I 2025 åpner vi Kulturverndagene med et åpent arrangement på Sentralen i Oslo.
På programmet står:
- Utstilling og innslag om tradisjonshåndverk fra det internasjonale miljøet
- Filmer
- Catwalk med tradisjonelle drakter fra inn- og utland
- Lett servering
Ingen påmelding er nødvendig, det er bare å stille opp.
Arrangementet er et samarbeid mellom Kulturdirektoratet, Kulturvernforbundet, Kulturverndagene, EUNIC cluster Norway og European Heritage Days.