Balansekunst: – Tall og data er likestillingsverktøy

– Vi forstår at mange opplever at det å vie oppmerksomhet til tall om forskjeller er uvant. Mange tenker det blir feil å fokusere på kjønn og etnisitet. Men Balansekunst mener det er helt nødvendig å snakke om forskjeller for å kunne motvirke forskjellsbehandling, sier prosjektleder Victoria Øverby Steinland. 

Å henvise til forskning og statistikk gir tyngde og troverdighet i debatten om likestilling og mangfold i norsk kunst- og kulturliv, skriver Balansekunst om statistikkbanken de har lagd på sine egne nettsider. Der har foreningen samlet et utvalg tall og rapporter fra andre aktører som belyser forskjeller i kultur-Norge. Et eksempel er fra strømmetjenesten Spotify som viser at blant de mest spilte låtene i 2020, var 12 prosent av låtskriverne og 0,7 prosent av produsentene kvinner. Et annet eksempel er tall fra Klassekampen som viser at i 2019 hadde kun to av 98 styremedlemmer ved 13 av Norges største statsfinansierte kulturinstitusjoner ikke-vestlig bakgrunn.  

Se Balansekunst sin statistikkbank.  

– Tall fungerer som en øyeåpner 

– Vi har et stort lappeteppe av ulike studier, forskning og undersøkelser som til sammen tegner noen tydelige tendenser, men vi har ikke en helhetlig oversikt over akkurat hvordan kulturlivet ser ut. Vi ønsker oss derfor en kartlegging av representasjon, sier Øverby Steinland.  

Med representasjon mener hun for eksempel hvordan samer og nasjonale minoriteter, personer med synlig og usynlig flerkulturell bakgrunn, og personer med synlige og usynlige funksjonsnedsettelser er representert i kulturlivet, både i stab, styrer, tildelinger, line-ups, rulletekster og som publikummere.  

Øverby Steinland mener tall ofte fungerer som en øyeåpner. 

– Tall gir oss mulighet til å ikke bare føle oss frem, men faktisk undersøke hvorvidt langsiktige tiltak treffer og bidrar til økt representasjon.   

Har gjennomført undersøkelser for medlemsorganisasjoner 

For noen av medlemmene sine har Balansekunst gjennomført spørreundersøkelser som handler om representasjon blant ansatte, frilansere, studenter og styremedlemmer innenfor utvalgte felt. 

– Vi har blant annet spurt respondentene om deres rolle i bransjen, og deres sosiale identitet som alder, kjønn, seksuell orientering, etnisitet, funksjonsevne, religion og livssyn. Målet har vært å hente inn tall om representasjon i feltet, og å undersøke hvorvidt personer med ulike identiteter opplever kulturbransjen på ulike måter, forteller Øverby Steinland. 

Balansekunst er klar over at det for noen kan oppleves som sensitivt å svare på spørsmål om identitet og tilhørighet. Balansekunst har dialog med både Likestillings- og diskrimineringsombudet og Datatilsynet, og foreningen er også opptatt av å snakke med interesseorganisasjoner som representerer ulike minoritetsgrupper.   

– Vi er naturligvis opptatt av å sørge for anonymitet og innhente informert samtykke fra respondentene, bruke riktig og inkluderende terminologi og gi mulighet til å avstå fra å svare på spørsmål.  

Øverby Steinland har et klart råd til andre som vil jobbe med tall og data som likestillingsverktøy:  

– For å redusere risikoen for at enkelte vil oppleve spørsmål som ubehagelige er det lurt å være tydelig på hva som er formålet med undersøkelsen – nemlig å gjøre opp status slik at man kan jobbe målrettet med likestillingstiltak og oppveie underrepresentasjon.