Bufdir: Statistikk er viktig kunnskapsgrunnlag, men det har noen etiske utfordringer

– Underrepresentasjon av én eller flere grupper i samfunnet kan handle om at tilbudene i kultur- og idrettslivet ikke oppleves relevante for alle. Statistikk over deltakelse blant ulike grupper kan bidra til kunnskap om hvor tilgjengelige tilbudene er, sier avdelingsdirektør i Bufdir Solveig Valseth. 

– Statistikk gir fortløpende kunnskap om status, trender og endringer over tid. Det bidrar til å belyse status for likestilling og mangfold, og hvordan ulike grupper i samfunnet selv opplever kultur- og idrettssektoren. På bakgrunn av det, kan kunnskapsbaserte og treffsikre tiltak iverksettes, fortsetter hun. 

Tall fra 2019 viser blant annet at personer med funksjonsnedsettelse i større grad enn befolkningen i alt har blitt hindret fra å delta på kulturelle arrangementer eller andre sosiale aktiviteter på grunn av helseutfordringer og/eller manglende tilrettelegging.  

Les mer om kulturell deltagelse blant personer med funksjonsnedsettelser hos Bufdir. 

Se statistikk og analyse fra Bufdir. 

Statistikkarbeid har etiske og juridiske utfordringer 

Bufdir samler og publiserer statistikk som viser status for likestilling og diskriminering innenfor de gruppene som er særskilt beskyttet av likestillingslovgivningen. Målgruppene som er tenkt å bruke statistikken er alt fra beslutningstakere til interesseorganisasjoner og befolkningen generelt. Arbeidet byr på noen utfordringer. 

– Det er vanskelig å kategorisere store heterogene grupper, og samtidig få god kvalitet på statistikken. For eksempel er personer med funksjonsnedsettelse en stor og sammensatt gruppe med ulike forutsetninger, som kan møte ulike barrierer i det daglige, for eksempel i kultursektoren, sier Valseth. 

– I noen tilfeller er det nødvendig å lage «proxyvariabler», som for eksempel innvandrere eller norskfødte med innvandrerbakgrunn, for å vise data tilnærmet etniske minoriteter.  

Valseth forteller at Bufdir har mer kunnskap om personer med innvandrerbakgrunn blant annet fordi fødeland registreres i offentlig statistikk. For norskfødte med innvandrerforeldre registreres foreldrenes fødeland. Etnisitet, religion og livssyn registreres derimot ikke.  

– Dette har blant annet historiske grunner. Registre over jøder, skogfinner, kvener/norskfinner, romanifolk/tatere og romer har historisk blitt brukt som utgangspunkt for negative særtiltak og sosiale, kulturelle eller rasehygieniske motiverte overgrep. I dag utgjør noen av minoritetene et begrenset antall personer, noe som gjør registrering vanskelig i seg selv. 

– Viktig å sette seg inn i regelverk  

Valseth forteller at mange aktører i økende grad ønsker å tallfeste mål og vise til konkrete resultater i forbindelse med likestilling og mangfold. Men innhenting av opplysninger om etnisitet er ressurskrevende, og forutsetter at man setter seg godt inn i lover og regler.  

– Forhold som etnisitet, religion, funksjonsnedsettelse, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk eller seksuell orientering regnes som svært personsensitive opplysninger etter personopplysningsloven. Det er en smal adgang til å innhente slike opplysninger etter samtykke, men det er strenge krav til risikovurdering, konsekvensvurdering og informasjonssikkerhet. Vi anbefaler derfor at de som ønsker å få god statistikk på dette setter seg ordentlig inn i regelverk knyttet til persondata, avslutter Valseth.