Spørsmål og svar om ordningen for den kollektive oppreisningen til romanifolket/taterne
Har du lest gjennom søknadsinformasjonen og har fremdeles spørsmål om den kollektive oppreisningen ? Da finner du kanskje svar her.
Hva er målet for den kollektive oppreisningen?
Dette er en tilskuddsordning som skal bevare, utvikle og synliggjøre romanifolket/taternes kultur, språk og historie.
Hvem kan søke?
Søkerne kan være privapersoner, institusoner, organisasjoner og virksomheter med tilknytning til romanifolket/taterne. Du må i hovedsak være bosatt eller ha aktivitet i Norge.
Er det obligatoriske krav?
Ja. Søknaden skal leveres via Kulturdirektoratets elektroniske søknadsportal innen søknadsfristen. Alle obligatoriske felt i søknadsskjemaet må være utfylt. Søknader som ikke er kommet inn innen søknadsfristens utløp, ufullstendige søknader eller søknader som faller utenfor ordningen, vil bli avvist.
De registrerte søknadene gjennomgår først en formaliakontroll, hvor våre søknadsbehandlere sjekker at skjemaet er riktig utfylt (alle obligatoriske felt). Ved behov kan vi be om tilleggsopplysninger før saksbehandlingen starter. Kulturdirektoratet kan også kontrollere at opplysninger i søknaden er korrekte.
Etter den første gjennomgangen, behandles søknadene samlet og det lages en innstilling.
Hva vektlegger Kulturdirektoratet?
Det vil bli gjort en helhetlig vurdering av søknadene. Vi legger vekt på:
- hvordan prosjektet kan bidra til å nå målene for ordningen
- søkerens gjennomføringsevne (herunder om det er levert rapport/regnskap for tidligere mottatte tilskudd)
Kulturdirektoratet mottar langt flere søknader enn det er midler til. Det betyr at vi må foreta strenge og krevende prioriteringer, som medfører at også prosjekter som vurderes som gode vil få avslag eller lavere støtte enn det er søkt om.
Hva kan få tilskudd?
- Prosjekter som styrker romanifolket/taternes kultur og historie
- Prosjekter som styrker språket romani
- Dokumentasjon og formidling av kunnskap om romanifolket/taternes situasjon
- Holdningsskapende arbeid
Hva gir Kulturdirektoratet ikke tilskudd til?
- Større innkjøp av utstyr, verktøy og annet med en bruksverdi ut over prosjektets levetid
- Innkjøp av privat eiendom
- Private arrangementer
- Næringsvirksomhet
Kan andre søke på mine vegne?
Ja. Det er mulig at en annen får fullmakt til å søke dersom det er ønskelig. Hvis det innvilges støtte, kan en stedfortreder også forvalte og rapportere på tilskuddet på dine vegne.
Hvordan behandles søknaden?
Saksbehandlingen følger Forvaltningslovens bestemmelser.
Innstillingen legges frem for Kulturdirektoratets ledelse som fatter vedtak. Alle søkere får et vedtaksbrev når prosessen er avsluttet. Oversikt over vedtakene publiseres på nettsidene.
Hvor lang er behandlingstiden?
Normal behandlingstid er 2-3 måneder.
Hvordan utbetales tilskuddet?
Søker får tilsendt en kontrakt i Altinn hvis søknaden innvilges, og kontrakten må aksepteres og returneres til Kulturdirektoratet. Tildelingen utbetales i en 80/20 modell. Altså 80 % av beløpet i etter signert kontrakt, og resterende 20% når rapport og regnskap er godkjent.
Dersom prosjektet er langvarig og for eksempel gjennomføres over to år, utbetales tilskuddet normalt i delutbetalinger.
Ved signering skal eventuelt oppdatert budsjett og gjennomføringsplan legges ved kontrakten. Dersom støtten er mindre enn omsøkt, eller støtten er øremerket deler av prosjektet, skal nytt, balansert budsjett legges ved kontrakten.
Kan Kulturdirektoratet gjøre en ny etterkontroll etter godkjent rapport?
Søknaden og tildelingen kan følges av etterkontroll.
Vi kan gjøre en ny kontroll av rapportering og bruken av midler. Det er fordi at enkelte ganger kan nye opplysninger danne grunnlag og skape behov for en etterkontroll, selv om prosjektet er godkjent og avsluttet. Tilskuddsmottageren er forpliktet til å legge til rette for dette kontrollarbeidet.
Dersom det avdekkes mislighold, kan Kulturdirektoratet holde tilbake tilskudd eller kreve tilbakebetaling, dersom det avdekkes misligholdDet samme gjelder hvis det viser segtilskuddet er gitt på grunnlag av feil opplysninger eller at foreligger andre vesentlige brudd på kontrakten.
Må jeg fortelle hvor støtten kommer fra?
Ja. Det skal gjøres kjent at prosjektet er støttet av Kulturdirektoratet, gjennom tekst og bruk av logo.
Må jeg tenke på tilgjengelighet?
Dersom det selges billetter, forutsetter Kulturdirektoratet at alle innehavere av ledsagerbevis for funksjonshemmede får gratis billett for sin ledsager, eller at det gis tilbud om en rabatt som gjør at samlet pris ikke overstiger prisen for en ordinær billett.
Kan jeg klage på avslag?
Ja, du kan klage på et avslag.
Ifølge forvaltningsloven kan du klage på Kulturdirektoratets vedtak til Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD).
Klagefristen er tre uker etter at vedtaket er mottatt. I klagen er det viktig å begrunne hvorfor du mener avgjørelsen er feil, og å sende inn nye opplysninger dersom det finnes. Klagen sendes til Kulturdirektoratet for ny behandling, og dersom avslaget ikke endres, sendes saken til KDD som fatter en endelig avgjørelse.