Tabanka Dance Ensemble: Kartlegger publikums erfaringer

Thomas Prestø har i over 20 år engasjert seg faglig for en mer mangfoldig kultursektor som seniorrådgiver, kursholder og kunnskapsprodusent. Han er også kunstnerisk leder i Tabanka Dance Ensemble. Ensemblet jobber aktivt med å være bindeledd mellom publikumsgrupper som vanligvis faller utenfor og de norske kunstinstitusjonene og visningsarenaene. Hvem de når, har de kartlagt gjennom publikumsundersøkelser siden 2007.  

– Det viktigste spørsmålet vi stiller publikum, er hvem de går og ser forestillingene sammen med. Dette har gitt oss oppsiktsvekkende og viktig informasjon. Å se kunst er ofte del av en sosial handling. Å finne de toneangivende som får med seg vennegjengen har vært svært nyttig for oss, forteller Prestø.  

Han utdyper: 

– Vi prøver å finne profilen til de vi kaller supraseksjonelle, altså de med sammensatte identiteter. Et eksempel på en slik profil kan være en skeiv, afrikansk, norskfødt cis-kvinne med sosialfaglig utdannelse som jobber i frivilligheten. Hun kommer ofte med sine skeive venner, så med sine afrikanske venner eller familie, og så med sine kolleger. En slik profil kan rekruttere mer enn 30 publikummere til én og samme forestilling, og det bidrar til at vi når ut til flere miljøer samtidig. 

– Det er publikums erfaringsgrunnlag vi kartlegger, ikke hvordan de ser ut. Det er for å forsikre oss om at vi kan få has på utestengende prosesser. Det å være en såkalt synlig minoritet, betyr blant annet økt sannsynlighet for å ha møtt på utestenging, opplevelse av lite representasjon, og både tilsiktet og utilsiktet diskriminering eller rasisme.  

Bruker data i rekruttering til hele det kunstneriske kretsløpet 

I arbeidet med statistikk og data, mener Prestø det er viktig å ha en forståelse for at ikke-vestlige, flerkulturelle og minoriteter ikke er ett segment.  

– Innenfor hver av disse kategoriene er det et hav av forskjeller når det gjelder interesser, økonomi og smak. Å lykkes med å treffe tverrsnittet av befolkningen som er interessert i akkurat ditt uttrykk og din historieformidling, krever inngående kunnskap og en blanding av både kvalitativ og kvantitativ kunnskap.  

– Det er viktig med tillit for å tiltrekke seg nye publikumsgrupper. Publikum ønsker seg kunnskapsrike institusjoner som ikke diskriminerer. Det så vi tydelig under Black Lives Matter-bevegelsen, når svært mange etterlyste konkret handling fra kulturinstitusjonene.  

I tillegg til å bruke data fra publikum til å bygge relasjoner og nå bedre ut, bruker de det også til rekruttering i hele det kunstneriske kretsløpet fra utøver, til innholdsprodusent og til tjenesteleverandør.  

– En kan si rent lite om diskriminering uten å telle, og det er ofte minoritetene selv som lobber for innsikt i hvem som deltar, både foran, bak og på scenen.  

– Mangfoldsarbeid er kunnskap 

Ifølge Prestø handler mangfolds- og antidiskrimineringsarbeid om kunnskap.   

– Flere i kulturfeltet ser nå på eget arbeid og egne innsatsområder, hvilke resultater det gir og hva de kan lære. Noen mener det er skummelt, det mener ikke jeg. Dette arbeidet handler om å skaffe seg et kunnskapsgrunnlag så en ikke famler i mørket. 

Prestø mener kunnskap må kartlegges, bygges, heves og investeres i, og han er positiv til at Kulturrådet er nasjonal koordinator for mangfold i kulturlivet. 

– Det er viktig at kunnskap aggregeres og samles, og at det er et godt samspill mellom ulike felt og støtteapparatet. Så håper jeg også at Kulturrådet vender blikket mot seg selv, sitt arbeid og sine tilskuddsordninger. Det vil være svært viktig for både resultater og troverdighet.