Fanny Duckert kommer til Kulturrådets årskonferanse

Fanny Duckert har vært en av de mest profilerte professorene ved Universitetet i Oslo, og avsluttet en 26 år lang UiO-karriere i fjor. I tillegg til å være professor i psykologi, er hun organisasjonspsykolog og ekspert på tverrkulturell psykologi. I løpet av UiO-karrieren har hun rukket både å være instituttleder ved Psykologisk institutt og dekan på Samfunnsvitenskapelig fakultet, sammen med flere styrelederverv.

I like mange år har hun arbeidet med rusforskning og behandling, og med det forvaltet en viktig rolle som forsker, foreleser og debattant. Alkoholreduksjonskursene hennes har blitt en institusjon og dannet modell for tidlig forebygging med hensyn til behandling av alkoholproblemer.

Meld deg på årskonferansen her

Utenforskap gjennom mikroaggresjon

– Utenforskap er en opplevelse som blir trigget av forskjellige ting. Man kan få klump i magen, føle at man ikke passer inn, at det hele tiden er noe som mangler eller at man stadig får bekreftelse på at man ikke er helt på linje med de andre, sier Duckert. – Det kan selvfølgelig være veldig synlig og tydelig, men det behøver ikke være dramatisk.

Utenforskap kan også virke mobiliserende forteller Duckert. – På det beste må man selvstendiggjøre seg selv, og det igjen kan mobilisere kreativitet. Utenforskap kan også få folk til å samles, skrive, gå inn i samfunnsdebatten, og gjøre seg selv synlig på en positiv måte, sier hun.

Samtidig er det mange som har subtile opplevelser av utenforskap, gjennom et fenomen Duckert kaller «mikroaggresjon».

– Det kan være fra en helt vanlig hverdag, i møter hvor man blir oversett og ikke tatt seriøst, i en kø hvor noen dytter seg forbi, i småkommentarer eller småting i hverdagen som stempler deg som annerledes, sier Duckert.

– I sånne situasjoner er det ofte ikke noe tydelig mål å forskjellsbehandle, og de som står for denne «mikroaggresjonen» er selv ofte ubevisst på at de gjør det. Men summen av dette kan være at mange ikke føler seg vurdert som et helt og fullverdig menneske.

Kokebok for å inkludere andre kulturer

Selv har Duckert jobbet mye med tverrkulturell formidling og kontakt, blant annet gjennom et samarbeid for å bygge opp kompetansen i forskningsmetodikk ved universitetene i Sør-Afrika. Hun har jobbet som veileder for studenter fra andre kulturer, og skrevet en kokebok som var spesielt rettet mot nordmenn som ønsket å inkludere mennesker fra andre kulturer.

På Kulturrådets årskonferanse skal hun delta i en samtale om utenforskap sammen med lege Kaveh Rashidi og sosialantropolog Thomas Walle. Årskonferansen finner sted i Trondheim 22. oktober.

– Kunst og kultur er kjempeviktig, på godt og vondt, sier Duckert. Jeg har inntrykk av at det er hvite middelaldrende menn sitter med mye av definisjonsmakten, særlig innen billedkunst. De definerer hva som er god kunst og hvordan det skal formidles, hvor de uten å være bevisst eliminerer stemmer fra samfunnet.

Men Duckert mener også at kunst og kultur kan forene og belyse, sier hun. – Kunst er et sterkt virkemiddel, ved at det kan sette fokus på spesielle samfunnsdebatter og temaer. Kunsten kan bygge broer, og ulike grupper kan bli representert gjennom kunst. Kunst og kultur kan være et viktig verktøy for inkludering, men også et verktøy for utestenging.

Se hele programmet og mer om årskonferansen her