Kulturvern og frivillighet

Kulturrådet tok i 2006 initiativ til et kunnskapsprosjekt om museenes og arkivenes samfunnsrolle. I samarbeid mellom Kulturrådet og ABM-utvikling ble rapporten Museum, arkiv og samfunn. Kunnskapsbehov og utfordringer publisert i 2007. Rapporten ga oversikt over kunnskapsstatus på området og pekte på perspektiver og fremtidige forskningstemaer. Med utgangspunkt i rapporten ble to satsinger igangsatt: Et treårig prosjekt om kulturarvens betydning for samfunnet (KAFF, Kulturarv i fortid, samtid og framtid) og et prosjekt om forskning i museer og arkiv (FOMA, Forskning om museer og arkiv). 

KAFF fungerte blant annet som en møteplass ved at det ble arrangert konferanser, seminarer og arbeidsmøter. En konklusjon fra prosjektet var at forskningen på feltet står svakt og at den i liten grad har omhandlet kulturvern og kulturarv som ressurs for samfunnet. FOMA tildelte midler til elleve prosjekter som ble gjennomført av forskere i sektoren. Resultater fra prosjektene ble publisert i fagfellevurderte tidsskrifter og andre steder. Programmet og den organisatoriske gjennomføringen av det ble evaluert av Arbeidsforskningsinstituttet i 2013.

KAFF og FOMA var i første rekke rettet mot institusjonene. Prosjektet det nå tas initiativ til, skal i større grad bidra til ny kunnskap om innholdet i og bredden av frivillig kulturvernarbeid i Norge. På den måten skal det bidra til at sektoren som helhet blir bedre kartlagt. I tillegg til å kartlegge feltet, skal prosjektet også gi en oversikt over foreliggende forskning samt identifisere og beskrive mulige fremtidige kunnskapssatsinger på dette området. 

Gjennom å fokusere på det frivillige kulturvernarbeidet er det et mål at prosjektet skal bidra til økt kunnskap om «kulturvern nedenfra». Det skal belyse perspektiver på forholdet mellom frivillige og profesjonelle, og mellom minoriteter og storsamfunn, men også bidra til en diskusjon om forholdet mellom det frivillige engasjementet på den ene siden og de «autoriserte kulturarvsdiskurser» som profesjonelle aktører og institusjoner står for, på den andre.

Kulturrådet ønsker å få utført en kartlegging av det frivillige kulturvernarbeidet som utføres av  potensielle søkere til Norsk kulturfonds avsetning til kulturvern, samt frivillig arbeid tilknyttet institusjoner i ABM-sektoren (for eksempel museenes venneforeninger) og frivillig arbeid innenfor kulturvernområdet for øvrig. Kulturrådet ønsker også en kartlegging og en analyse av foreliggende forskning og annen relevant kunnskap om frivillig arbeid i kulturvernet. Endelig ønsker Kulturrådet en diskusjon om og en vurdering av videre kunnskapsbehov, samt innspill til perspektiver og problemstillinger for fremtidige forskningsinnsatser. Utredningsarbeidet har altså tre hoveddeler: For det første en kartlegging av feltet, for det andre en kunnskapsgjennomgang og for det tredje en refleksjon over kunnskapsbehov. 

I kartleggingen av det frivillige kulturvernarbeidet kan ulike tematikker vektlegges. Blant annet vil det være interessant å få bedre innsikt i følgende spørsmål og problemfelt: 

• Aktører og selvforståelse: Det er behov for mer kunnskap om deltakerne i det frivillige kulturvernet. Dette kan blant annet handle om hvem de frivillige aktørene og organisasjonene er, og hvordan rekruttering til det frivillige kulturvernet skjer. Men det kan også handle om hvilke ideer, verdigrunnlag eller selvforståelser som preger feltet. Hvordan forstår enkeltpersoner og organisasjoner sin rolle, hvordan begrunner de arbeid sitt, og hvilke utfordringer opplever de at kulturvernarbeidet står overfor?   
• Fagområder og problemstillinger: Det er videre behov for mer kunnskap om fagområder, temaer og oppgaver det arbeides med i ulike deler av feltet. Her kan man blant annet spørre hva som er de sentrale problemstillingene på området, hvilke tematikker som utmerker seg, hva som ligger til grunn for frivillige aktørers temavalg og konkrete innsats, og hvordan det arbeides med ulike tematikker.
• Organisering og arbeidsmåter: Endelig er det behov for bedre kunnskap om hvordan det frivillige kulturvernarbeidet er organisert. Blant annet er det interessant med mer kunnskap om forholdet mellom frivillig og profesjonelt arbeid (f.eks. museums- og arkivsektorene og kulturminneforvaltningen) på området og om de typer samhandling som finner sted. Det også interessant å få mer kunnskap om hvordan ulike digitale verktøy brukes av aktører i kulturvernarbeidet og hvordan samarbeid og delingskultur preger aktiviteten (grasrotforskning, bruk av sosiale medier, Lokalhistoriewiki mm.).

Også andre tematikker kan være interessante. Søkere til prosjektet må selv beskrive perspektiver og tematikker de ønsker å vektlegge.

Oppdraget kan utføres av en enkeltforsker eller av en forskergruppe. Det planlegges en referansegruppe som skal følge arbeidet og bidra med faglige råd. 

Med utgangspunkt i utlysningen må søkere til oppdraget utarbeide en prosjektbeskrivelse som beskriver hvordan søker tenker å løse oppdraget, som presiserer hvordan arbeidet skal gjennomføres og hvilke perspektiver som skal vektlegges, og som gjør rede for og begrunner valg av teori, metode og kilder. Prosjektbeskrivelsen kan være på inntil fem sider (unntatt litteraturlisten).

Utredningsarbeidet skal munne ut i en forskningsrapport som vil bli publisert av Kulturrådet. Arbeidet vil kunne bli vurdert for publisering i den fagfellevurderte bokserien. Det legges vekt på god formidling og høy faglig kvalitet. 
I tillegg til oppstartsmøte med Kulturrådets administrasjon forventes det at den eller de som tildeles oppdraget, stiller i eventuelle møter med referansegruppe og med råd og utvalg i Norsk kulturråd for å formidle resultater fra arbeidet. Dette kan være aktuelt også før publisering av resultatene fra prosjektet. Det bør tas høyde for to slike presentasjoner. 
Det forventes også at oppdragstakere bidrar til formidling av arbeidet på andre måter, for eksempel gjennom intervjuer eller korte presentasjoner i forbindelse med nyhetssaker og annet til Kulturrådets nettsider. Endelig må oppdragstaker delta med presentasjon og annen formidling i forbindelse med lansering. Alle lønns- og reisekostnader knyttet til formidlingsarbeidet må regnes inn i prosjektets budsjett. Kostnader knyttet til produksjon av selve utgivelsen dekkes av Kulturrådet.

Utredningen ønskes ferdigstilt innen 1. oktober 2020. Arbeid knyttet til korrektur og ferdigstillelse av publikasjon kan gjenstå etter dette. Senere sluttdato kan vurderes hvis det foreligger gode grunner. 

Utlysningen har en økonomisk ramme på kr 800 000 inkl. mva. Prosjektet finansieres av midler fra Norsk kulturfonds avsetninger til FoU og Kulturvern.