Prosjektbank for Kulturrådets museumsprogram
Alle
At a time when European societies are undergoing considerable changes, art must be at the forefront to offer new perspectives. To rebuild the pact between art and society, more and more artists are...
Kulisteinen rommer kilde til forståelse av den tidlige nasjonsbygging, kristendommens rolle i prosessen og tidligere tiders samfunnsstruktur og ferdsel.
Pavebrevet på latin er det eldste brevet som er teke vare på i norske samlingar.
Dokumentet Olavsekvensen - Lux illuxit letabunda - er et pergamentfragment der innholdet er en del av messen til feiringen av Olav den Hellige ved Olsok. Dokumentet er det mest omfattende og det beste...
Dokumentet er det eldste brevet på gamalnorsk som er bevart.
Codex Rantzovianus inneheld den komplette Gulatingslova og er skrive på norrønt, ikkje på latin. Lova er inndelt i bolkar med tema som dekkjer alle vitale samfunnsområde, slik som arv, odel, forsvar,...
Dokumenta er eit døme på kjeldeverdien til den store norske fragmentsamlinga frå mellomalderen.
Magnus Lagabøtes landslov av 1274 er bevart i 43 avskrifter fra middelalderen, men bare tre finnes i Norge. Lovboken som oppbevares ved NTNU Universitetsbiblioteket er et lite brukseksemplar fra...
Olav Engelbrektssons arkiv er uten sammenligning det best bevarte norske arkivet fra middelalderen.
Det best bevarte middelalderseglet med den norske løven i Norge finnes på et brev fra 12. mai 1292. Løven er et nasjonalt viktig symbol, og dette er et unikt dokument som viser den første bruken av...
Valget av Margrete til Norges regjerende dronning er unikt i den forstand at det er eneste gang en kvinne oppnår en slik posisjon i riket.
Vinjeboka er den eldste bevarte trolldomsboka i Skandinavia og enestående i sitt slag, som den eneste svartebok bevart fra katolsk middelalder i Norge. Den er en viktig kulturhistorisk kilde med høy...
Bøkene ble brukt som grunnlag for den norske katolske kirkes liturgi fram til reformasjonen i 1537.
Ingen andre norske byer har en tilsvarende kilde fra så langt tilbake. Protokollen dokumenterer kjernen i byens virksomhet, nemlig handel og håndverk og de byborgere som hadde tillatelse til å utføre...
Rettsprotokollene/tingbøkene for Finnmark har unike rettshistoriske aspekter.
Kirkebok for Andebu er den eldste norske kirkeboka. Den markerer starten for kirkebokføringen i Norge, der alle innbyggere i Norge ble innført ved dåp og begravelse og andre kirkelige handlinger.
På grunn av Oslo Hospitals rike historie og arkivets bredde og tidsdybde, har arkivet sjelden kulturhistorisk og empirisk verdi.
Den første boka som ble trykt i Norge heter «En Ny Allmanach paa det Aar efter Jesu Christi Fødsel 1644. Christiania Aff Tyge Nielssøn». Det finnes bare ett eksemplar av almanakken for 1644 i Norge,...
Arkivet til Røros kobberverk er av nasjonal og internasjonal betydning.
Arkivet er et omfattende og godt bevart gårdsarkiv med materiale helt tilbake til 1670, og en god dokumentasjon på jordbruk og dagligliv over en lang periode.
Larvik grevskaps arkiv dokumenterer grevskapet fra siste del av 1600-tallet og framover.
Protokollene er de eneste kjente av sin type for sin tid og har stor betydning for forståelse av tomtestruktur i det historiske Bergen. Bøkene forteller om de eiende lag av folket sitt forhold til...
Dagbøkene som dokumenterer den store nordiske krig, er av stor viktighet for norsk og nordisk historie.
Arkiva fortel om Noreg som sjøfartsnasjon der hamnene var knutepunktet nasjonalt og internasjonalt.
Arkivet dokumenterer hele den norske grensen.
De nominerte dokumentene knyttet til Nordlandshandelen er autentiske og unike, uerstattelige og av nasjonal og internasjonal betydning. Det tillegges vekt at arkivene er avgjørende kilder til...
Arkivet forteller om et miljø for kunnskapsutvikling og vitenskap i Trondheim, allerede på slutten av 1700-tallet.
Handelshusarkiva i Halden er eit sjeldan døme på godt bevarte og eldre arkiv for ei verksemd med stor innverknad på norsk næringshistorie.
Aall-slekta var sentral i tidleg norsk industri- og handelshistorie innan bergverk, sagbruk og skipsvesen, i ein periode der handelsmessige og politiske tilhøve i Noreg gjekk gjennom store endringar.
Weyses modellbok dokumenterer tidlig norsk håndverksindustri, fra en periode der produktene i stor grad er borte.
Folketellingen 1801 gir en unik kunnskap om hele Norges befolkning, mens andre datidige kilder bare gir spredt informasjon om enkeltpersoner og/eller definerte grupper.
Arkiva har tilknyting til fiskehandelen og er representativt for kystkulturen og handelsstadane som drivkraft i utviklinga av ein landsdel som produserte landets viktigaste eksportvare i mange hundreår.
Arkiva dokumenterer ei tid og eit fenomen der eigarar av norske skip kunne søke om kaperbrev og drive lovleg sjørøveri.
Selskapet for Norges Vel opprettet 13. april 1811 «Antiquitets Commissionen», til å ta seg av norske oldsaker og forhindre at de ble sendt ut av landet.
Denne håndskrevne boken, som har tittelen Erindringer af mit Liv, gir et enestående tidsbilde av Norge i perioden 1790-1830.
Utkastene anses som spesielt viktige i arbeidet med grunnloven som ble vedtatt 17. mai.
Begivenhetene i 1814 har en unik plass i norsk historie. Dokumentsamlingen viser det demokratiske grunnlag for Riksforsamlingen.
Grunnloven, slik den ble vedtatt 17. mai 1814.
Avtalen om våpenhvile etter krigen med Sverige sommeren 1814.
Det endelige resultatet av grunnlovsarbeidet i 1814.
Peter Motzfeldts grunnlovsutkast anses som et av de viktigste.
Protokollen er eit tidleg døme på ein type sjukekasse og privat ordning som utgjer forløparen for breie, offentlege ordningar med lovfesta sjuketrygdingsordningar som ivaretek alle arbeidstakarar.
Teikningane speglar vårt nasjonale sjølvbilete, tidleg kulturminneforvaltning og kva samtida vurderte som viktige element i bygginga av den norske nasjonale identiteten.
Arkivet inneholder kilder til mange emner, som våpenhistorie, våpenproduksjon og forsvarshistorie.
Skoleprotokollane representerer ein viktig kjeldetype frå kommunal sektor og dokumenterer ein offentleg og obligatorisk skule i ein tidleg fase.
Samlingen representerer svært viktig dokumentasjon av muntlig norsk folkekultur og har vært med på å forme det som i dag oppfattes som nasjonalkultur.
Arkivet dokumenterer at kvinner kunne ytre seg i offentlegheita, lenge før dei fekk stemmerett.
Dokumentene representerer en viktig begivenhet i norsk historie, innføringen av lokalt selvstyre.
Arkivet dokumenterer arbeidet til en person med en viktig plass i norsk språkhistorie.
Produksjonen av papir har hatt svært mykje å seie for samfunnet slik vi kjenner det i dag. Materialet gjev innblikk i industriframvekst og samfunnsstruktur og arkivet framstår som ei særleg verdfull...
Arkivet gir innsikt i et av de eldste og største mekaniske verkstedene i Norge, og det åpner for inngående studier av teknologiske utvikling innen skipsbygging og mekanisk industri.
Møteprotokollen dokumenterer skipinga av den eldste kristne misjonsorganisasjonen i Noreg.
Det er få bevarte kilder i Norge som kan belyse en omfanget av en epidemi og smitteveiene i et lokalsamfunn. Protokollene er et eksempel på lokale myndigheters håndtering av en epidemi for over 170 år...
Ludvig Mathias Lindemans innsamling av norsk folkemusikk spiller samme rolle på musikkområdet som Peder Christen Asbjørnsens og Jørgen Moes opptegnelser gjør for folkediktningen.
Det var stor ekspansjon i norsk skipsfart på 1800-tallet. Skipsfarten ble en av Norges viktigste næringer og med en særskilt betydning på Sørlandet.
Arkivet dokumenterer ein av dei tidlegaste tekstilfabrikkane og ei nøkkelbedrift ved industriområdet langs Akerselva i Oslo.
Fra å være et sosialt problem er akevitten i dag profilert norsk matkultur og kulturarv. Hvordan skjedde det?
Arkivet er eit døme som dokumenterer framveksten av den frivillige idrettsrørsla som ei brei folkerørsle med stor innverknad i norsk samfunnsliv.
Arkivet etter Telemarkskanalene er viktig dokumentasjon i norsk samferdsels- og kulturhistorie.
Arkivet er Norges største samlede fotoarkiv etter 1. generasjons prospektlandskapsfotografer.
Bjørnstjerne Bjørnsons håndskrevne eksemplar av Norges nasjonalsang.
Dokumentene har historisk, kulturell, språklig, identitetsmessig og minoritetspolitisk betydning for samer og kvener.
Protokollserien er omfattende og inneholder navn og andre opplysninger på dem som emigrerte fra Norge over Oslo i hundre år fra 1867–1966.
Griegsamlingen inneholder Griegs verker.
Protokollen, som inneholder en fullstendig fortegnelse over alle husmenn i Torpa i Oppland 1869, tas inn i Norges dokumentarv som et tidsriktig og representativt symbol på et utdødt fenomen i Norge –...
Arkivmaterialet fra Kristiania- og Aker fattigvesen belyser de fattiges livsvilkår og synet på fattigdom i en periode da det norske samfunnet gjennomgikk store endringer.
Lepraarkiva i Bergen dokumenterer gjennombruddet for den vitenskapelige forståelsen og beskrivelsen av spedalskhet eller lepra på verdensbasis.
Arkivet etter Leseforeningen for kvinner er en viktig kilde til forståelsen av norsk kvinnehistorie. Som en forløper til de første kvinnesaksforeningene hadde Leseforeningen for kvinner en viktig...
Henrik Ibsens "Et dukkehjem" er et av de mest spilte skuespillene i verdenssammenheng.
Sophus Tromholts fotoarkiv består av negativer og originalportfolio av bilder fra Kautokeino og andre steder i Finnmark og samiske Finland, 1882–1883.
Protokollen dokumenterer grunnleggelsen av Norges første politiske parti, Venstre.
Rettssaken mot Hans Jæger for romanen «Fra Kristiania-Bohêmen» var første gang i norsk historie at et litterært verk ble straffeforfulgt. Saken er sentral i norsk sensurhistorie og var starten på en...
Arkivet representerer viktige sider ved levevis, kultur og næring knytt til landets maritime sektor.
Utvalget av arkivdokumenter viser et skifte i holdninger til gravferd i Norge på slutten av 1800-tallet. Dette er et tema som ellers er lite nedfelt i skriftlige kilder. Kildene dokumenterer planene...
Arbeiderpartiets brosjyresamling, sett under ett, er av nasjonal betydning fordi den gir et bilde av utviklingen i både arbeiderbevegelsen og i samfunnet for øvrig over en lang tidsperiode.
Protokollen dokumenterer stiftelsen av Landsorganisasjonen i Norge.
Den jødiske familien Beckers arkiver, ca 1900-1950, med innslag av både eldre og nyere materiale.
Samlingen utgjør en unik brevveksling mellom to brødre på hver sin side av Atlanteren gjennom nesten 70 år.
Narve Skarpmoens lydopptak av norsk folkemusikk 1903-1904 er de eldste lydfestinger av folkemusikk vi kjenner her til lands. De er også den første kjente lyddokumentasjonen av hardingfelespill.
Feltdagbøkene med notatar og skisser dokumenterer utgravinga av eit arkeologisk funn som vert rekna som ein av dei største nasjonalskattane.
Kong Oscar 2 abdiserte den norske tronen som følge av unionsoppløsningen i 1905.
Stortingspresident Berners notat om oppløsningen av unionen med Sverige 7. juni 1905.
Prins Carl ble norsk konge og tok navnet Haakon.
Telegrammet dokumenterer prosessen rundt unionsoppløsningen.
Arkivet etter fotograf Anders Beer Wilse inkluderer fotografisk og trykt materiale frå fyrste halvdel av det tjuande århundre.
Den originale filmen fra Roald Amundsens Sydpolekspedisjon i 1911 dokumenterer en stor historisk hendelse utenfor grensene til den siviliserte verden i ekstreme klimatiske omgivelser.
Sydpolbrevet er et viktig og symbolsk dokument i norsk historie.
Protokollen dokumenterer svartelisting av avskjedigede arbeidere ved Rjukan Salpeterfabrikker.
Arkivene dokumenterer den moderne hvalfangstens historie.
Dokumentene er dokumentasjon på et viktig prinsipp i det norske demokratiet – allmenn stemmerett.
Sverre Pedersen var landets ledende byplanlegger og han har satt sitt preg på mange norske byer og på norsk byplanlegging generelt gjennom store deler av 1900-tallet.
I 1915 vedtok Stortinget seks lover som gjorde Norge til et foregangsland når det gjaldt barns rettigheter.
Utstillinga var først i sitt slag, og trer fram som en unik dokumentasjon av et virkemiddel innen sosialt reformarbeid og allmenn folkeopplysning.
Samemøtet som ble avholdt i februar 1917 i Metodistkirken i Trondheim var det første samiske landsmøtet og gruppebildet inne i møtelokalene på møtets første dag er av stor historisk verdi.
Fanen representerer arbeiderbevegelsens mest revolusjonære fase i tida etter første verdenskrig.
Sigrid Undsets arkiv gir et unikt og helhetlig vitnesbyrd om livet og arbeidet til en av de viktigste forfatterne i Norge.
Hovedavtalen av 1935 regnes som arbeidslivets grunnlov og slik den regulerer arbeidslivet inngår som en sentral del av det som er kjent som den norske eller skandinaviske modellen.
Dokumenta utgjer ei sterk skildring knytt til jødeforfølgingane, skriven i krigens samtid av ei som ikkje overlevde.
Arkivet inneholder en stor mengde materiale knyttet til Robert Savosnick sitt virke som Holocaust-tidsvitne, fra en av få norske jøder som overlevde de nazistiske utryddelses- og konsentrasjonsleirene.
