Satsingen på kreativ næring bærer frukter
Etter snart tre år og tre tildelingsrunder av Kulturrådets to ordninger på kreativ næring, begynner satsingen å gi resultater.
Satsingen Kreativ næring ble satt i gang i 2017. Nå er flere av prosjektene som har fått støtte satt ut i livet og begynner å vise ønsket effekt.
- Etter tre år ser vi konkrete resultater ute i feltene. Et eksempel er filmproduksjonsselskapet Sant & Usant, som mottok næringsutviklingstilskudd i 2018. De signerte nylig en avtale med Netflix under DOC Norway, et prosjekt som også mottok regionalt bransjeutviklingstilskudd i 2018, forteller Arnaud Fontaine, seniorrådgiver kreativ næring.
Virksomhetsutvikling og styrking av bransjestrukturer i samspill
De to støtteordningene Næringsutvikling og Regional bransjeutvikling skal sammen bidra til å forsterke støtteapparatet rundt kunstnere og de regionale miljøene utenfor det etablerte institusjonsfeltet. Det langsiktige målet er at økt forretningskompetanse, entreprenørskap og nytenkning skal bedre kunstnerøkonomien og gjøre det mulig for flere å livnære seg av kunstnerisk virksomhet.
Fontaine er godt fornøyd med resultatene av satsingen så langt og ser at de to ordningene virker godt sammen for å ivareta både nyetableringer og godt etablerte aktører.
- Det er når vi ser ordningene i sammenheng, og lykkes i å identifisere om en bransje har behov for en-til-en næringsutvikling og tiltak på virksomhetsnivå eller sterkere bransjerammer og tiltak på strukturnivå, at vi lykkes best, sier Fontaine.
Han trekker frem litteraturbransjen som eksempel. Her viser søknadene som kom inn i 2019 at for Oslo-regionen, der det allerede finnes sterke bransjestrukturer, er søknadene modne for næringsutviklingsordningen. Mens i Nord, Vest og Midt brukes regional bransjeutviklingsordningen til å støtte prosjekter for å styrke regionene og skape synergier, møteplasser og ledende aktører på sikt.
Tverregionalt samarbeid
Selv om den regionale ordningen stort sett omfatter prosjekter innenfor de regionale grensene, finnes det også her flere eksempler på prosjekter med nasjonalt eller tverregionalt omfang. Det mest omfattende så langt er et samarbeid mellom alle de regionale kompetansesentrene for musikk, med ambisjon om å utvikle en digital ressursbank for hele musikkbransjen.
Et annet prosjekt med høye ambisjoner og mulig nasjonalt omfang på sikt er VISPs (produksjonsnettverk for visuell kunst) plan om å utarbeide en ny, digital ordning med leasing av kunst under den regionale bransjeutviklingsordningen. Det nyskapende prosjektet er et direkte resultat av rapporten KunstInvest som VISP fikk tilskudd til å utarbeide i 2018 under samme ordning.
Godt samspill i virkemiddelapparatet
Samspillet med andre aktører i virkemiddelapparatet fungerer også godt forteller Fontaine.
For eksempel har flere mottakere av tilskudd under næringsutviklingsordningen også deltatt i Innovasjon Norges «Ut i Verden»-programmer: Winje Agency, Northern Stories og Magikon Forlag (litteratur), Helen & Hard (arkitektur), Megapop (spill). Videre, har Norsk filminstitutt nylig offentligjort tildelingen til nyskapende tiltak for internasjonalt salg av norsk film som en del av satsingen på kulturell og kreativ næring. Disse tildelingene bygger videre på prosjekter som har mottatt tilskudd fra Kulturrådet.
Utviklingstrekk
Siden oppstarten i 2017 har Kulturrådet bevilget 56 millioner kroner til 173 prosjekter innen kreativ næring. Tar vi utgangspunkt i samlet søknadssum for de tre årene på 341 millioner kroner utgjør total tildelingssum bare 16 % av det kapitalbehovet som feltet gir uttrykk for gjennom prosjektsøknadene. At det søkes over seks ganger mer enn totalrammen for tilskuddene er et sterkt signal fra feltet om at det er et behov for investeringskapital og et løft for kreativ næring i Norge. Ordningene fanger også opp en del aktører som vanligvis ikke er vant til å forholde seg til Kulturrådet.
De seneste årene har de to ordningene blitt komplementert av kompetanseprogrammet OVASJON, lansert i 2019. I tillegg har Kulturrådet i 2019 initiert en ny ordning rettet mot kulturinstitusjoner for at de kan teste ut ulike digitale løsninger for å styrke publikumsutviklingen og øke inntjeningen.
- Vi ser at kvaliteten på søknadene stadig blir bedre og at flere kjenner til ordningene. Nå ser vi frem til enda flere gode søknader til neste søknadsfrist 3. mars, avslutter Arnaud Fontaine.
Her finner du mer informasjon om kreativ næring