Tverrfaglege perspektiv på kulturbruk, publikum og deltaking
Kulturpolitikken legg til grunn at kunst og kultur skal vere tilgjengeleg for alle, men kven er det eigentleg som deltek, og kvifor fell nokre utanfor? Kva kulturelle uttrykk og opplevingar blir ikkje fanga opp av måten vi måler kulturbruk på i dag?
Gjennom åtte artiklar gir konferanserapporten Tverrfaglege perspektiv på kulturbruk, publikum og deltaking innsikt i metodiske utfordringar ved måling av kulturbruk, sosiale skilnader i deltaking og behovet for å forstå nye og etablerte kulturuttrykk på digitale plattformer.
Artiklane utforskar korleis sosiale skilnadar påverkar kulturdeltaking og utfordrar snevre og tradisjonelle forståingar av kulturbruk. Dei diskuterer korleis metodane for å måle kulturvanar kan gi eit skeivt bilete av visse samfunnsgrupper, og set søkelys på kulturpolitikken sine utfordringar med å oppnå målet om deltaking for heile befolkninga. Vidare undersøkjer dei korleis internettkultur bidreg til nye former for kulturfellesskap, og korleis teknologisk utvikling påverkar måten vi opplever og deltek i kunst og kultur.
Rapporten har sitt utspring frå eit tverrfagleg arbeidsseminar arrangert av Kulturrådet sitt faglege utval for forsking i september 2023, og legg grunnlaget for forskingsprogrammet Kulturbruk, publikum og deltaking (2025–2028). Programmet har som mål å auke kunnskapen om den kulturelle åtferda til befolkninga og å gje djupare innsikt i korleis ulike samfunnsgrupper opplever og deltek i kunst og kultur.
Om publikasjonen
Tverrfaglege perspektiv på kulturbruk, publikum og deltaking |
|
Fagbokforlaget |
|
Ragnhild Torvanger Solberg (red.) | |
2024 | |
978-82-7081-216-5 |
Kulturbruk, publikum og deltaking
Kulturbruk, publikum og deltaking er eit forskingsprogram frå Kulturrådet som skal gje auka kunnskap om den kulturelle åtferda til befolkninga, djupare forståing av ulike samfunnsgrupper sine kunst- og kulturopplevingar, og betre innsikt i kulturbrukaren si rolle i kultur- og samfunnsliv. Det blir lyst ut forskingsmiddel til forskingsprosjekt i to ulike delprosjekt.
Last ned utlysningstekst (PDF)
Last ned mal for prosjektskildring (PDF)
Bakgrunn
Undersøkingar har over mange år vist ein tett relasjon mellom sosial bakgrunn og kulturbruk i Noreg. Trass eit langvarig arbeid for å gjere kulturlivet tilgjengeleg for alle, har framleis utdanningsnivå, kjønn, inntekt, yrkesstatus, alder, bustad og landbakgrunn stor betydning for bruken av offentleg finansierte kulturtilbod. Til dømes brukar personar med låg utdanning busett i distrikta dette tilbodet langt mindre enn høgt utdanna folk som bur i større tettstadar og byar.
Offentleg kulturpolitikk legg gjerne til grunn at kulturell tilknyting fremjar fellesskap, demokratisk deltaking og sosial inkludering. Dersom det faktisk er tilfellet at kultur har slike effektar, er ulikskapen knytt til kulturbruk eit demokratisk problem. Då går store deler av befolkninga ikkje berre glipp av kulturelle opplevingar – dei fell òg utanom ein del av demokratiet. Omvendt kan det også hende at det slett ikkje er så klåre samanhengar mellom kulturbruk og demokratisk deltaking som kulturpolitikken hevdar. I så fall står ein overfor eit anna problem: Då kan legitimeringa av offentleg kulturpolitikk stå på sviktande grunn.
Kvifor er enkelte grupper underrepresenterte i kulturbruksstatistikken? Kva seier desse ulikskapane om omgrepa og forståingane våre av kultur, og kva seier dei om målingane vi nyttar? Finst det kulturvanar som ikkje blir registrert, identifisert eller definert som nettopp dette? Og korleis kan vi i så fall undersøke og vidare forstå slike vanar? I neste omgang kan ein spørje: I kva grad representerer desse skilnadene i kulturbruk faktisk eit problem? Kva rolle bør kunnskap om kulturbruk spele i kulturpolitikken? Korleis påverkar forståinga av kulturbruken og kulturbrukaren den faktiske kulturpolitikken?
Med forskingsprogrammet Kulturbruk, publikum og deltaking ønskjer Kulturrådet å bidra til auka kunnskap om kulturbruken og den kulturelle åtferda til befolkninga og til djupare forståing av ulike samfunnsgrupper sine kunst- og kulturopplevingar. Særleg ønskjer Kulturrådet å auke kunnskapen om dei gruppene som tilsynelatande ikkje er aktive kulturbrukarar. Samstundes trengst det refleksjon og analyse kring kva som blir rekna, og målt, som kultur. Til dømes tenderer omgrepet kulturbruk mot å gjelde institusjonaliserte kulturtilbod – i kontrast til blant anna eigenaktivitet, og ulike former for deltaking, skaping og oppleving.
På bakgrunn av denne forskingssatsinga ønskjer Kulturrådet å medverke til at kulturvanemålingar blir så presise som mogleg, og til å diskutere samanhengane mellom kulturbruken til befolkninga, målingane av kulturvanane og utforming av kulturpolitikken på ein ny måte.
For å få til dette, er det naudsynt med ei tverrfagleg undersøking og grundige refleksjonar kring metodar, omgrep og forståingar som blir brukt i møte med ulike samfunnsgrupper sine kulturvanar. Forskingsprogrammet Kulturbruk, publikum og deltaking skal gje kunnskap som er relevant både for kulturforvaltinga, kultursektoren og forskings- og utdanningssektoren. Programmet er ein del av Kulturrådet sitt arbeid med langsiktig og grunnleggande kunnskapsdanning om kultursektoren. Eit av formåla til Kulturrådet er å medverke til at kunst- og kulturuttrykk blir gjort tilgjengeleg for flest mogleg. Difor treng Kulturrådet djupare innsikt om dei som brukar kulturen – og om dei som fell utanfor.
To hovudtema
Forskingsprogrammet er organisert i to delar. Medan den første delen gjeld underrepresenterte grupper og kulturvaner, gjeld den andre kulturbruken og rolla til kulturbrukaren i kultur- og samfunnsliv.
Vi manglar i dag tilstrekkeleg kunnskap til å kunne skildre kulturbruken og kulturvanane til dei samfunnsgruppene som tilsynelatande ikkje deltek i kunst- og kulturlivet. Det skortar både på empirisk grunnlag i dei eksisterande målingane og på eit godt omgrepsapparat for kultur og kulturbruk. Vidare ser det ut til at vi manglar djupare forståing av den betydninga kunst og kultur har i folk sine liv, og av årsakene som ligg bak befolkninga sine kulturvanar og kulturelle val.
Dette er bakgrunnen for at første del av programmet har som mål å auke kunnskapen om og forståinga av underrepresenterte grupper og deira, men også andre samfunnsgrupper sine, kulturvanar. Underrepresenterte grupper og kulturvanar siktar her til grupper av befolkninga og kulturvanar som, av ulike grunnar, ikkje er synlege, fell utanfor eller ikkje blir målt i kulturbruksundersøkingar per i dag. Ein skal i denne delen av programmet identifisere, skildre og analysere kulturvanar og utforske korleis ulike omgrep påverkar tolkingar og framstillingar av desse vanane. Særleg aktuelle er vanane – eller mangelen på registrerte vanar – til den såkalla ikkje-brukaren. Eit anna mål med forskingsprogrammet vil vere å granske kva metodiske tilnærmingar som kan gje ei meir heilskapleg forståing av ulike samfunnsgrupper sine opplevingar, motivasjonar og interesser knytt til kunst og kultur.
Den andre delen av programmet legg vekt på korleis kunnskap og diskusjonar om kulturbruk inngår i samfunnslivet. Her er det også fleire kunnskapsbehov som utpeikar seg, særskilt knytt til deltaking og tilgjengelegheit. Det vil mellom anna vere relevant å sjå på legitimering og kritikk av offentleg finansiert kultur, effektar av kultur både innanfor og utanfor kultursektoren, auka mangfald blant kulturbrukarane, og samanhengar mellom kulturvanar og demokratisk ordskifte.
Del 1: Underrepresenterte grupper og kulturvanar
Det ser ut til vere metodiske manglar og utfordringar knytt til dagens kulturbruksmålingar, særskilt med omsyn til ulike samfunnsgrupper og sosiale klassar. Dette problemet er vidare kopla med ei framleis nokså tradisjonell forståing og kategorisering av kulturvanar, særleg i målingane. Slike tilnærmingar kan resultere i eit ufullstendig kunnskapsbilete av kva for kulturvanar som finst blant befolkninga og korleis kulturbruken går føre seg. Den første delen av programmet legg til grunn følgjande fem forskingsspørsmål:
- Kva ulike formar for kunst- og kulturvanar finst blant Noregs befolkning, som ikkje er representerte i kulturbruksundersøkingane? Til dette høyrer det to underspørsmål:
- Kva kulturvanar i befolkninga blir ikkje fanga opp i eksisterande studiar og undersøkingar, slik undersøkingane i dag forstår kulturvanar?
- Kva slags andre former for kulturelle aktivitetar finst blant befolkninga, som per i dag ikkje blir definert som kulturvanar i eksisterande studiar og undersøkingar
- Korleis bidreg omgrepsapparatet og metodane brukt i systematiske kulturvanemålingar til vår forståing av befolkninga sine kulturvanar, og korleis blir ulike samfunnsgrupper representerte som følgje av dette?
- Korleis kan breidda av ulike samfunnsgrupper og generasjonar sine kulturvanar bli undersøkt for å få eit meir heilskapleg bilete av befolkninga sine kulturvanar og på ein måte som inkluderer opplevingar, motivasjonar og interesser knytt til kunst og kultur?
- Kva for faktorar, om det så er økonomiske, sosiale eller andre, medverkar til eller står i vegen for deltaking i kulturlivet? Kva er vilkåra for auka mangfald blant dei som oppsøkjer kulturelle opplevingar?
- Korleis kan aktivitetar, opplevingar og skaping i den digitale sfæren bli forstått i samband med våre omgrep for og undersøkingar av kulturbruk? Kva pregar ulike samfunnsgrupper sin tilgang til digitale plattformar og verktøy for oppleving og skaping av kunst og kultur?
Denne delen av programmet blir lyst ut som eitt, større forskingsprosjekt retta mot eit eksisterande forskingsmiljø eller ei forskargruppe sett saman for anledninga. Dei ulike problemstillingane kan krevje ulik kompetanse og innretning på forskinga, men det er naturleg at forskarane òg ser dei fem problemstillingane i samanheng. Sjå utlysinga for meir informasjon om økonomiske rammer, organisering, formelle rammer og søknad.
Del 2: Kulturbrukaren i kultur- og samfunnsliv
Kunnskap og diskusjonar om kultur og kulturbruk inngår på ulike måtar i samfunnsliv og meiningsdanning. Den andre delen av forskingsprogrammet skal romme eit spekter av måtar å forstå betydninga til kulturbruk og kulturbrukaren på. Søkjarane kan sjølve identifisere relevante områder og spørsmål å forske på, men tre temaområder er prioriterte:
Legitimering og kunnskapsproduksjon
Dette temaet gjeld den rolla kulturvanar og kunnskap om kulturvanar kan spele i legitimering og kritikk av offentleg finansiert kultur. Det inkluderer kritiske blikk på institusjonar, på ideologiske vilkår og val av omgrep knytt til kulturbruk. Dømer på spørsmål som kan vere relevante i denne samanhengen er som følgjer:
- Korleis blir kulturbruk, og publikums- og besøkstal, brukt i den politiske og forvaltningsmessige argumentasjonen? Kva slags rolle spelar kulturbruk i grunngjevinga til kunst- og kulturinstitusjonane for å sikre eiga finansiering?
- Kva er relasjonen mellom kulturbruk og synet på offentleg finansiering av kunst og kultur? Fører auka kulturbruk til auka oppslutning om offentleg finansiert kunst og kultur? Korleis artar dette seg for ulike kulturtilbod og for ulike samfunnsgrupper?
- Kva for betydning får ulike omgrep – som brukar, konsument, publikummar, besøkjande, deltakar og så vidare – for forståinga av kunst, kultur og kulturpolitikk?
- I kva grad, og korleis, blir det skapt forventningar om at kulturbruk gir effektar på andre samfunnsområde enn kultursektoren, til dømes helse og utdanning? Kva ligg i forventninga om at kulturbruk bidreg til borgarane sin danning? Kva konsekvensar får trua på slike ringverknadar for kulturpolitikken og det offentlege ordskiftet om kunst og kultur?
Offentlegheit
Kulturlivet si betydning for demokratiet har fått mykje merksemd i kulturpolitiske dokument. Dette temaet omfattar difor samanhengar mellom kulturvaner og demokratisk ordskifte, myndiggjering og danning.
- Kva for aspekt ved kulturvanane har betyding for demokratisk tilknyting, deltaking og det offentlege ordskiftet?
- Kva er samanhengen mellom kulturvaner og engasjementet til menneske i politiske eller sosiale bevegelsar?
- Kan kulturbruk medverke til å myndiggjere marginaliserte grupper – og i så fall korleis?
- Korleis responderer offentlegheita, til dømes nyheitsmedium og sosiale medium, på endringar i kulturvaner? Kva skjer med omtalen og forståinga av kunstformer som mistar eller vinn oppslutning?
Opplevingar
Korleis kunst og kultur blir opplevd, både av den enkelte og i grupper, blir sjeldan belyst i kulturbruksmålingane. Eit hovudspørsmål som melder seg, er om opplevingar av kunst og kultur i større grad bør påverke korleis ein registrerer og forstår kulturvaner.
- Korleis blir opplevingar og forståingar av kunst og kultur forma av ulike sosioøkonomiske, kulturelle eller geografiske faktorar? Resonnerer kunst og kultur forskjellig blant ulike grupper gitt deira unike bakgrunnar?
- Er det ein samanheng mellom korleis menneske opplever kunst og kultur og deira støtte til offentleg finansiert kultur?
- Korleis påverkar digitale produksjonsmåtar, formidling, distribusjon og konsum dei individuelle og kollektive opplevingane av kunst og kultur?
- Bør vi vurdere bruk av nye metodar for å betre forstå folk sine opplevingar, og i så fall kva slags metodar og på kva måte skal dei bli nytta?
I del 2 av forskingsprogrammet blir det lyst ut prosjektmiddel som både enkeltforskarar og mindre forskargrupper kan søkje på. Inntil åtte mindre prosjekt vil kunne få støtte. Sjå utlysinga for meir informasjon om økonomiske og formelle rammar, organisering og søknad.
2024: Partner: Relating Forests Vitenparken Campus Ås
Prosjektleder: Universidade de Aveiro, Portugal Norsk deltaker: Vitenparken Campus Ås
Fakta
Land: Tyskland (prosjektleder), Frankrike, Norge
Type prosjekt: Lite samarbeidsprosjekt (COOP-1)
Tidsperiode: 1.11.2024 - 28.02..2026
Kategori: Tverrfaglig, Scenekunst, fortellerkunst, bærekraft
"""relating forests"", a collaborative project between TheatreFragile (Germany), Cultures Eco Actives (France) and Vitenparken BioArt Arena / NoBa (Norway), responds to the urgency of addressing the climate crisis and biodiversity loss by transforming our relationship with nature. The project responds to priority 3 of the ""Sustainability"" call and aims to raise awareness through transnational artistic engagement. With an emphasis on interdisciplinary collaboration, the project focuses on reimagining the relation of nature and culture through explorations of imaginaries, European mythologies, and rituals. The 16-month project involves three institutions committed to sustainable development and four associated artists in the field of storytelling, mask theater, soundwork and performance. The approach aims to stimulate critical reflection on the human-nature relationship and to create emotionally and intellectually engaging artistic proposals. The project includes a creative online event in March 2025 with theoretical impulses and a focus on methodology, followed by regular artistic online meetings and three workshops in France, Germany and Norway in 2025 with aesthetic explorations in the forest and exchanges with local experts and inhabitants of the region. The workshops will be experiential, experimental, and responsive, encouraging interdisciplinary and intercultural exchanges in outdoor settings. They will be open for invited local artists and diverse target groups. Collective artistic proposals will be shared with audiences. The overarching questions revolve around exploring creative strategies amid climate change to rethink and resensitize to human-forest relationships and narratives.
Findings will be presented orally, visually, and in writing, thoroughly documented to capture insights gained during the immersive engagement with nature and culture and share this with a broad international network of both artists and institutions."
Deltakere og land:
THEATREFRAGILE GGMBH (879987687)
coordinator | Germany
EU Contribution 87 022,71 €
CULTURES ECO ACTIVES (879948402)
participant | France
EU Contribution 57 958,96 €
Vitenparken Campus Ås (876678241)
participant | Norway
EU Contribution 55 018,33 €
2024: Partner: SHORES – exploring sound and music along Europe's shores
Prosjektleder: UNIVERSIDADE DE AVEIRO - Portugal Norsk deltaker: NTNU (partner)
Fakta
Land: Portugal (prosjektleder), Norge, Nederland
Type prosjekt: Lite samarbeidsprosjekt (COOP-1)
Tidsperiode: 1.11.2024 - 31.10.2026
Kategori: Musikk
SHORES aims to engage musical creation and collaboration as a tool to raise awareness of the depletion, overuse and contamination that are negatively affecting lakes, rivers and oceans and their interaction with land and humans. Our viewpoint is that musical practices can make us listen to, and become aware of fracturing issues in a more engaged manner and promote sustainable modes of living. Thus, SHORES will explore, activate and amplify the artefacts, sounds and musics associated with in-between water and land spaces, as grounds to address goals of sustainability and transnational creation and circulation, encompassing the perspectives of performers / composers / sound artists and of local communities. SHORES will be implemented by a consortium of 4 institutions, led by the University of Aveiro (Portugal), and including the Norwegian University of Science and Technology (Norway), the Vrije Universiteit Amsterdam (Netherlands), and Navalha Associação Cultural (Portugal, Associated Partner). These partners will combine their expertise in artistic research, capacity building and European networking as a connecting platform for environmentally-focused creation and collaboration. The artistic and dissemination work packages will be centred around the keywords/objectives Collect – Share – Learn – Create, highlighting the relevance of artefact and sound fieldwork collection in shores locations (Collect), shared artistic practices (Share), and capacity building and learning by artists and communities (Learn) for participative sound / music creation and performance (Create). SHORES will seek to address these sequential and overlapping objectives by carrying out workshops and artistic residencies that will engage both communities and artists, generating creative outputs and events, as well as online resources, that will disseminate SHORES' contribution transnationally, raising awareness of the problems impacting our shores.
Deltakere og land:
UNIVERSIDADE DE AVEIRO (999865331)coordinator | PortugalEU Contribution 89 604,46 €
NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET NTNU (999977851)participant | NorwayEU Contribution 48 879,51 €
STICHTING VU (954530344)participant | NetherlandsEU Contribution 43 623,22 €
NAVALHA ASSOCIACAO CULTURAL (880784736)associatedPartner | PortugalEU Contribution 0,00 €
Kulturbruk, publikum og deltaking er eit forskingsprogram frå Kulturrådet som skal bidra til ny og auka kunnskap om befolkninga sine kulturvanar.
Særleg viktig er det å forstå grupper som fell utanfor kulturbruken slik den blir målt i dag – og å forstå den kulturbruken som utfordrar kulturpolitikken si tradisjonelle forståinga av kultur. Forskingsprogrammet skal òg diskutere omgrepsbruk og utfordringar knytt til det å måle kulturbruk, og ho skal gi betre innsikt i rolla til kulturbrukaren i kultur- og samfunnsliv.
Det blir samla lyst ut inntil 10 millionar kroner. Utlysinga har to delar. Kvar av dei to delane har ulik organisering. Det er mogleg å søke om tilskot frå ei av delutlysingane eller frå begge.
2024: Partner: Visiting Artist Programme Coda Oslo International Dance Festival
Prosjektleder: Danscentrym syd, Sverige Norsk deltaker: Coda Oslo International Dance Festival
Fakta
Land: Sverige (2) (prosjektleder og partner), Tyskland, Litauen, Norge, Tsjekkia, Estland, Island, Romania, Nord Makedonia, Kroatia, Albania, Nederland, Polen, Spania, Slovakia, Finland, Italia, Bulgaria, Belgia, Frankrike, Irland, Portugal
Prosjekteier: Danscentrum Syd, Sverige
Type prosjekt: Lite samarbeidsprosjekt (COOP-1)
Tidsperiode: 15.2.2025 - 14.2.2027
Kategori: Scenekunst
Om prosjektet:
The movement of contemporary dance works, artists and professionals in Europe is greatly activated during international dance festivals. They are ideal contexts to foster transnational artistic development of dance works, professionals and concepts. International dance festivals receive dance programmers from other cities and countries to watch the performances live and are pivotal points for touring expansion, offering meeting spaces where artists, festival directors and programmers can meet and exchange. The Visiting Artists Programme (VAP) is one of Europe's largest and most relevant initiatives to create possibilities for dance artists starting to tour internationally to better understand this setting and its complexities. Groups of 5 to 8 artists from European regions and beyond visit VAP partner festivals together, stimulating artistic development, creative exchange and valuable networking. These selected artists will have the opportunity to follow a programme curated by experts which will fit their needs and offer the best opportunities at each visit. They will reach diverse dance festivals across Europe, meeting local artists, attending performances and gaining inspiration and expertise as they progress in their visit, engaging with presenters and promoters, providing essential networking opportunities for them. The project is creating intimate meetings within a larger network, leading to much more guided and profound effects, and giving confidence, contacts and tools to the artists involved to act internationally. The project also makes it possible to integrate Ukrainian artists to the circle and implement greener travel, with an offer of extra travel support to visitors having more than 8 hours low emission trips. It will also tackle diversity and access issues through the inclusion of disabled artists, with training being provided to host festivals in partnership with Associate Partner Europe Beyond Access.
Deltakere og land:
DANSCENTRUM SYD (879807170)coordinator | SwedenEU Contribution 48 283,44 €
ÁGORA - CULTURA E DESPORTO DO PORTO, E.M., S.A. (876251635)participant | PortugalEU Contribution 4 421,66 €
INTERNATIONAL DANCE FESTIVAL OF IRELAND COMPANY LIMITED BY GUARANTEE (899825157)participant | IrelandEU Contribution 20 881,85 €
La Biennale de Lyon (879786703)participant | FranceEU Contribution 4 831,07 €
Concertgebouw Brugge vzw (936146613)participant | BelgiumEU Contribution 4 386,38 €
FONDATSIYA EDNO ZA KULTURA I IZKUSTVA (936562258)participant | BulgariaEU Contribution 11 218,53 €
FONDAZIONE DEL TEATRO STABILE DI TORINO (925161169)participant | ItalyEU Contribution 4 596,98 €
ZODIAK PRESENTS RY (949207372)participant | FinlandEU Contribution 4 579,32 €
ASOCIACIA BRATISLAVA V POHYBE (889542187)participant | SlovakiaEU Contribution 5 348,08 €
AJUNTAMENT D'OLOT (932418612)participant | SpainEU Contribution 4 854,83 €
STHLM DANS (879765654)participant | SwedenEU Contribution 2 178,72 €
CENTRUM KULTURY W LUBLINIE (935708076)participant | PolandEU Contribution 8 239,65 €
STICHTING JULIDANS (936421220)participant | NetherlandsEU Contribution 6 634,04 €
ALBANIA DANCE MEETING (935614859)participant | AlbaniaEU Contribution 4 054,43 €
HRVATSKI INSTITUT ZA POKRET I PLES (949364221)participant | CroatiaEU Contribution 4 446,95 €
ASSOCIATION FOR CULTURAL ACTIVITIES INTERART KULTUREN CENTAR (900072507)participant | North MacedoniaEU Contribution 4 441,45 €
CENTRUL NATIONAL AL DANSULUI BUCURESTI (917288164)participant | RomaniaEU Contribution 7 785,13 €
REYKJAVIK DANCE FESTIVAL (927245796)participant | IcelandEU Contribution 4 814,12 €
TUMATU TANTSU UHENDUS (948604905)participant | EstoniaEU Contribution 5 720,59 €
TANEC PRAHA Z.U. (948612471)participant | CzechiaEU Contribution 9 481,87 €
CODA OSLO INTERNATIONAL DANCE FESTIVAL (937951686)participant | NorwayEU Contribution 9 476,41 €
LIETUVOS SOKIO INFORMACIJOS CENTRAS (912080040)participant | LithuaniaEU Contribution 14 830,27 €
HEBBELTHEATER BERLIN GESELLSCHAFT MBH (949098635)participant | GermanyEU Contribution 4 494,22 €
SV løftar lokalt kulturliv i alternativt statsbudsjett
SV foreslår 91 millionar kroner meir til Kulturrådet i det alternative statsbudsjettet sitt, samanlikna med budsjettet til regjeringa. Målet er å gjere kunst og kultur meir tilgjengeleg der folk bur.
– SV viser med sitt budsjettforslag at dei ser kva rolle Kulturrådet kan ha for å vidareutvikle og ta vare på kunst- og kulturfeltet i heile landet. Det bidreg i sin tur til eit rikare kulturliv i små og store lokalsamfunn, seier rådsleiar i Kulturrådet Sigmund Løvåsen.
SV forslår følgjande auke til tilskotsordningar i Kulturrådet:
- Tverrgåande kulturverksemd: 8 millionar kroner
- Skulebibliotekordninga: 14 millionar kroner
- Innkjøpsordningane for sakprosa: 15 millionar kroner
- Tidsskrift og kritikk: 10 millionar kroner
- Fri scenekunst: 20 millionar kroner
- Musikkarrangørar: 20 millionar kroner
- Kulturvern: 4 millionar kroner
Totalt gir dette ein auke på 91 millionar kroner til Kulturrådet samanlikna med budsjettforslaget frå regjeringa.
Uutnytta kraft i kulturlivet
– Det ligg ei sterk uutnytta kraft i kulturlivet. I dei ti tusen søknadene Kulturrådet får årleg, ser vi at både profesjonelle og frivillige over heile landet brenn for å skape kulturaktivitetar som byggjer fellesskap i lokalsamfunna. I dag er det mange gode initiativ som ikkje får tilskot på grunn av tronge budsjettrammer. Viss SV får gjennomslag for kulturbudsjettet sitt, vil det komme heile landet til gode, seier Løvåsen.
SV sitt alternative statsbudsjett vil vere grunnlag for forhandlingane med regjeringspartia på Stortinget. Endeleg statsbudsjett blir vedteke av Stortinget i desember.
Les heile SVs alternative budsjett her.
Les Kulturrådets reaksjon på budsjettforslaget frå regjeringa her.
2024: Prosjektleder og partner: Museums as Sites of Citizenship (Det Europeiske Wergelandsenteret og Utøya AS)
Prosjektleder: Det Europeiske Wergelandsenteret, Norge Norsk deltaker: Det Europeiske Wergelandsenteret (prosjektleder) og Utøya AS (partner)
Fakta
Land: Norge (prosjektleder), Polen, Ukraina
Prosjekteier: Det Europeiske Wergelandsenteret, Oslo, Norge
Type prosjekt: Lite samarbeidsprosjekt (COOP-1)
Tidsperiode: 1.11.2024 - 31.10.2026
Kategori: Kulturarv
Prosjektet ble innvilget i 2024, og i november 2024 ble dette intervjuet gjennomført av Per Dehlin med prosjektleder i Det Europeiske Wergelandsenteret Iryna Sabor i engelsk og norsk utgave. Det er også mer informasjon under videoene.
NORSK:
ENGELSK:
Om prosjektet:
"«Museums as Sites of Citizenship» is a two-year project that will respond to the Call's priority of support to Ukrainian cultural and creative sectors. The project will build on the needs to strengthen the capacities of museums to promote the culture of democracy, develop democratic competences and encourage civic participation among younger generations in Ukraine and Europe as a whole.
The project will aim to support Ukrainian museums and memorial sites by strengthening their civic education programs and building their capacity to safeguard, strengthen and showcase democracy as part of intangible cultural heritage during the war and in the postwar recovery. The Project will help museums build their capacities to help society deal with traumatic experience causing alienation, disentanglement, lack of trust and social divides, transform it into constructive civic action and participation in local communities. It will also help expand audiences and enhance outreach to younger generations. To this end, the Project will encourage their partnership with educational sector and foster inter-sectoral co-creation, cooperation and innovation.
The Project will target 25 museum experts from 10-15 institutions in Ukraine, Norway, Poland and other European countries, 10 policy makers and 200 local actors and educators through 3 international workshops and study visits, development of digital resources, building a network of ""museum ambassadors"" and carrying out min two dissemination webinars.
It is expected that cooperation between the National Museum of the Revolution of Dignity in Ukraine, the Ukrainian Coalition of Memory, Utøya and the European Wergeland Center in Norway and POLIN Museum in Poland will result in strong European partnerships, dynamic professional development for museum experts in Ukraine, Poland and Norway, and strong support to Ukrainian museums in their development of innovative educational programs and cutting-edge resources to address their audiences."
Deltakere og land:
DET EUROPEISKE WERGELANDSENTERET (879527131) coordinator | Norway EU Contribution 63 842,98 €
UTOYA AS (879576601) participant | Norway EU Contribution 19 217,20 €
MUZEUM HISTORII ZYDOW POLSKICH POLIN (938832931) participant | Poland EU Contribution 56 966,80 €
National Memorial to the Heroes of the Heavenly Hundred Revolution of Dignity Museum (879328475) participant | Ukraine EU Contribution 59 502,49 €