Ny utlysing: Utgreiing om betydninga av musikkinnspelinga

Utgreiinga skal undersøkja betydninga av innspelinga – altså rolle, verdi og funksjon – innan ei rekkje ulike sjangrar, uttrykk og musikktradisjonar. Den skal dekkja breidda av eit musikkfelt som dei siste 25 åra har gått gjennom store omveltingar.

Sjå utlysinga «Musikkutredning: produksjon, utgiving og formidling av innspelt musikk» her

Grunnleggjande endringar i feltet

Digitaliseringen – særleg musikkstrøymetenester og sosiale medium – har ført til endra rammer, vilkår og praksisar for produksjon, utgiving og formidling av musikk. På den eine sida har det aldri før vorte gitt ut meir musikk enn i dag. På den andre sida har utviklinga skapt nye og, for mange, trongare økonomiske vilkår.

Jan Bang er leiar for Kulturrådets musikkutval for innspelings- og publiseringsstøtte. Han peikar på at statusen til innspelinga mellom anna må sjåast i lys av økonomiske strukturar i feltet, påverknaden og aktivitetane til strøymetenestene knytt til live-konsertar og opphavsrett:

– I dag inneber ikkje nødvendigvis innteninga frå sjølve innspelinga økonomisk gevinst. Pengane knyter seg i større grad enn tidlegare til live-konsertar og opphavsrett. Kva har slike endringar å seia for skaparar, utøvarar og utgivarar? Det håpar me utgreiinga kan gi svar på, seier Bang.

I musikkfeltet nyttar ulike aktørar ulike produksjonsmetodar, dei opptrer innan ulike krinsløp, og dei tek omsyn til eigne marknadslogikkar. Nokre utgivingar er svært kostbare, med store utgifter knytt til både innspeling og produksjon. Andre utgivingar kan gjerast ferdig så å seie kostnadsfritt i eit heimestudio. 

– Det er snakk om store forskjellar her, også når det gjeld kva tilgang utøvarane har til profesjonell promotering og til marknaden i og for seg. Altså til kva moglegheiter dei har til å komma inn på spelelistene på radio og strøymetenester, og dessutan formidling og distribusjon av fysisk format, seier Bang.

I større grad enn tidlegare må utøvarar sjølv eksponera og promotera seg og musikken sin i sosiale medium og på andre digitale flater. Utgreiinga skal mellom anna svara på spørsmål om korleis tradisjonelle format og plattformer for utgiving og distribusjon blir utfordra i dag, og kva utfordringane har å seia for norske utgivingar.

Kva rolle speler tilskotsordningane?

Utgreiinga inneheld også ein evalueringskomponent som skal gå gjennom og analysera verkemiddelapparatet for innspeling og publisering. Her skal oppdragstakar sjå på korleis relevante tilskotsordningar frå Kulturrådet og Fond for lyd og bilete verkar i musikkfeltet. 

For fleire av tilskotsordningane er det eit mål at ordninga skal føra til breidd og kvalitet i innspelingar, og at innspelingane blir tilgjengeleggjorde for eit breitt publikum. Det blir derfor viktig at utgreiinga undersøkjer korleis dagens økosystem for musikk varetek både musikkmangfaldet (ulike sjangrar, typar og formar for musikk) og dessutan skapar-, utøvar- og publikumsmangfaldet, også med tanke på ulike minoritetsperspektiv. 

– Kunnskapen frå utgreiinga skal brukast for å gjera oss betre rusta til å vurdera korleis tilskotsordningane kan vidareutviklast for å stimulera og bevara mangfaldet og breidda i norsk musikkproduksjon, utgivingar og musikkformidling, seier Bang.

Funna frå utgreiinga vil publiserast i ein rapport som er forventa å vera klar mot slutten av 2026. Utgreiinga har ei økonomisk ramme på kr. 1 400 000 inkl. mva.

Frist for å levera tilbod er 5. mai 2025, kl. 12:00. 

Kravspesifikasjon

Kravspesifikasjonen til «Musikkutredning: produksjon, utgiving og formidling av innspelt musikk» 

Utlysinga er kunngjord på Mercell og Doffin (Database for offentlege innkjøp). Spørsmål frå tilbydarar skal stillast gjennom Mercell.