Edel Hætta Eriksen
For Edel Hætta Eriksen betydde tiden i Kulturrådet mye. – Jeg fikk god respons på å gjøre samisk kultur kjent, forteller hun.
Kulturrådet fyller 50 år i år. I en serie på Kulturradet.no vil vi intervjue flere av Kulturrådets medlemmer siden det første rådet ble opprettet i 1965. Tidligere er Torbjørn Rodahl og Audgunn Oltedal intervjuet, og denne gangen er det Edel Hætta Eriksen.
Navn: Edel Hætta Eriksen (født 17. oktober 1921)
Rådsmedlem: 1977-1980 og 1981-1984
Hjemsted: Gouvdageaidnu-Kautokeino, Finnmark
Biografi: Edel Hætta Eriksen er pedagog og kulturpolitiker. Hun har vært lærer, adjunkt og rektor ved barne- og ungdomsskolen i Kautokeino og spilt en sentral rolle i arbeidet for å løfte samisk språk og kultur. Eriksen ble den første direktøren for Samisk utdanningsråd og var med på å snu skolepolitikken i Norge fra assimilatorisk politikk til en skole for samiske elever.
1. Hvilken betydning mener du Kulturrådet har for kunst og kulturlivet i Norge?
- Jeg synes Kulturrådet har spilt en viktig rolle i Norge for å få fram kunst og kultur som ikke har vært synlig i samfunnet. For meg har det vært spesielt viktig det Kulturrådet gjorde for samisk kultur. Dette var tidligere tabu, men Kulturrådet og etter hvert det samiske kulturrådet ved Sametinget gjorde samisk kultur kjent.
2. Er det noe spesielt du husker fra tiden som rådsmedlem?
- Jeg husker ikke noen prosjekter, for det er så lenge siden. Men jeg husker turene rundt omkring i landet vi dro på for å møte kulturarbeidere og bli kjent med kunst og kultur. Og jeg er takknemlig for at jeg møtte god respons i rådet på å få fram den samiske kulturen.
3. Hva synes du var de største utfordringene for Kulturrådet på den tiden?
- Det er vanskelig å svare på, men kanskje det at det var et så vidt og stort felt vi jobbet med. Dessuten var det utfordrende å gjøre den samiske kulturen offentlig kjent. Siden det var ingen som hadde gjort det tidligere, var det mye å ta fatt i. Men det hjalp at jeg fikk god støtte i Kulturrådet.
RÅDSMEDLEMMER 1977-1980
Oppnevnt ved Kgl resolusjon:
Hartvig Kiran, programdirektør, formann
Anne Breivik, grafiker, viseformann
Arne Nordheim, komponist
Audgunn Oltedal, redaktør
Kåre Holt, forfatter
Edel Hætta Eriksen, rektor
Halvor Landsverk, fylkeskonservator
Wenche Frogn Sellæg, ass. overlege
Håkon Johnsen, lagerekspeditør
Oppnevnt av Stortinget:
Bjartmar Gjerde, sjefsekretær
Kjølv Egeland, statsråd
Knut Berg, direktør
Anton Skullberg, professor
Rådsmedlemmer 1981-1984
(oppnevnt ved Kgl resolusjon):
Edvard Beyer, Bærum, formann
Anne Breivik, grafiker, Oslo, viseformann
Åse Enestvedt, Bergen
Edel Hætta Eriksen, rektor, Kautokeino
Jack Fjeldstad, Oslo
Ola Jonsmoen, Alvdal
Arne Nordheim, komponist, Oslo
Wenche Frogn Sellæg, ass. overlege, Overhalla (etter forslag fra KS)
Olina Storsand, Trondheim (etter forslag fra KS)
(oppnevnt av Stortinget):
Henrik Bargem, Hisøy
Knut Berg, Oslo
Kjølv Egeland, statsråd
Bjartmar Gjerde, sjefsekretær