Om søknadsrunden
Ordningen skal bidra til å styrke produksjon av publikasjoner som presenterer og/eller analyserer aktuelle problemstillinger innen samtidskunst og kunstteori. Det gis støtte til fotobøker, bøker om (kunst)teori, monografier, kunstnerbøker, større utstillingskataloger, bok- eller magasinserier, ulike hybridbøker og fanziner. Manusutviklingsstøtten er en viktig del av ordningen og skal stimulere skribenter til å skrive dyptgående og lengre tekster om samtidskunst.
Tall fra søknadsrunden
Tallet på søknader: 39
Søknadssum: kr 4 728 485
Tildelinger: 23
Tildelingssum: kr 1 562 000
Kunstnerne publiserer, ikke bare for å presentere og kontekstualisere sitt eget virke, men også for å teoretisere og løfte fram ulike spørsmål innenfor samtidskunsten. Ordningen Kunstfaglige publikasjoner og manusutvikling ser ut til å svare på behovene i samtidskunstfeltet. Det er stor variasjon og bredde i kunstbokfeltet og mange av bokprosjektene er godt utviklet i form av dummy og tekster. Det er en sterk vilje til å publisere i det visuelle feltet; - om man sammenligner lignende publikasjonsordninger på musikk, scenekunst og dans i Kulturdirektoratet rådet, er søknadstallene her mye lavere.
Det var færre søknader til behandling på det siste møtet 2024, men likevel ble det gitt flere bevilgninger enn vanlig, 23 prosjekter ble støttet. Tildelingsprosenten er derfor oppe i 58%, men teller 32%, om man regner søkt sum og tildelingssum. Til sammen i 2024 kom det imidlertid inn 197 søknader, det høyeste tallet noensinne i ordningens historie, 8 ble avvist eller trukket i løpet av året og 189 søknader ble behandlet av Arrangørutvalget for visuell kunst.
Utvalget var begeistret for kunstnerbøkene, og de blir gjerne stilt ut som egne kunstverk. De kommer ofte ut i få opplag, blir enten selvpublisert eller utgitt på mindre forlag. – Den mest særpregede var «Blomsterbrev», av Anne Tveit Knutsen, boka er formet som en boks som ser ut som Richard Juuhls blomsterbutikk i Bergen. Inne i boka er en liten bok om røtter, fotografert og silketrykket. Tekstene (på norsk og engelsk) handler om demensproblematikk og ny forskning, samt om blomsters betydning, i livet og i kunsthistorien. Boka gis ut av Kinakaal forlag i Bergen med internasjonal formidling.
Typografien som middel og mål er grunnlaget for boka «Ord har ingen tyngde» der grafiske høytrykksteknikker benyttes. Vibeke Luther O’Rourke bearbeider og setter en prosatekst av Ingvild Burkey om krig og menneskerettighetsbrudd. Formidling og lanseringer vil skje på en utstilling ved Nasjonalbiblioteket i Reykjavik kommende år. Kunstneren driver sitt eget forlag Crow Press og har også arbeidet fram en nyopprettelse av Nordisk bokbinderforeing i 2022.
Utvalget mener at de større bøkene om kunst, monografiene, bidrar til nye perspektiver i kunsthistorien. Når man gjennomgår et kunstnerskap som har vart i flere tiår, setter utgivelsen nær fortid i et nytt lys. En større bok om Kristin Ytrebergs installasjonskunst blir utgitt på Press forlag og sikres dermed fulldistribusjon. Billedmaterialet er rikt og oppfinnsomt designet av Henrik Haugan. Dag Erik Elgins samtale med kunstneren makter å sette kunstnerskapet inn i en større sammenheng. - Gjennomgangen av Ole John Aandals kunstnerskap tar for seg nær fotohistorie, digital billedbehandling og dermed distribusjon av kunstnerisk materiale på internett. Flere forfattere bidrar og boka lanseres på utstillingen ved Oslo kunstforening kommende år. Maria Brinch Gullaksens bok er kalt «Atlas on Iron» kan også karakteriseres som en monografi, selv om boka omhandler 12 år av hennes mangfoldige og internasjonale virke innen tekstil, fotografi, installasjon.
Tre bøker med ulike innfallsvinkler til teori ble vurdert og alle fikk støtte, her må nevnes «Hekse-hammeen» av Cecilie Tyri Holt, som tar opp magi og dehumaniserende menneskesyn og hvordan dette uttrykkes i billedkunsten. - «Elektronisk flora» samler kunstnerduoen Lerin/Hystad forsking på over hundre planter i inn- og utland, formidlet ved tegning og lydverk. Tekstene er bidrag fra ulike fagfelt, som biologi, filosofi og kunsthistorie og boka gis ut av Art & Theory Publishing i Stockholm. - Kunstnerduoen Alt går bra lokalisert i Bergen har tatt for seg Strandamalerne over flere år, og tiltaket har resultert i flere utstillinger og samtaler om tema i Vestland. Museumsforlaget utgir «Strandamalerne – Norges mest populære malere».
Manusutviklingsstøtten er en viktig del av ordningen og støtte til å utvikle tekst gjør det mulig for skribenter å teoretisere og å gå dypere ned i det visuelle samtidskunstfeltet. Mange henvendelser om manusutvikling kommer også fra andre fagfelt, det være seg dramatikk for scenekunstoppsetninger, manus til film og å utvikle tekster om musikk, - noe vi ikke støtter. Ti søknader om manusutvikling ble behandlet og seks tekstprosjekt fikk støtte.
«Taterlandet» er den foreløpige tittelen på Ellef Prestsæters kommende bokutgivelse som tar for seg taterne/romanifolkets kunst- og kulturhistorie. Forsking på individuelle kunstnerskap kan muligvis rokke ved institusjonelle sammenhenger og representasjon i etablerte kunsthistorier. - Siri Hermansens tekst er et fiskeripolitisk leksikon kalt «Freedom of the Seas». Men utgangspunkt i «Mare Liberum» som presiserer at havene i verden er frie for alle og ikke skulle tilhøre noen. Ikke før i det tjuende århundre ble nasjonale krav om offshore-ressurser bestemt rundt om i verden. Hermansen har flere ganger tatt opp kontroversielle og vanskelige spørsmål, og knyttet dette opp mot kunstproduksjon.
Diskusjoner i utvalget
Bøker må være kommet langt i utviklingen mot et ferdig produkt før man søker og utvalget var særlig oppmerksomme på kvalitet og utforming av det visuelle i vedlagt dummy. Videre pekte utvalget på at mange av søknadene var tradisjonelle og at man ønsker seg mer innovative og undersøkende bokformater. De lot seg særlig begeistre av kunstnerboka; - boka som kunst, og det ble behandlet åtte søknader i denne runden, der tre prosjekt ble tildelt støtte. Arrangørutvalget for visuell kunst savnet taktile kvaliteter, særlig når det gjelder kunstnerbøker. Det er stor forskjell å se alt digitalt på skjerm og å bla i en bok. De oppfordrer søkere til å sende inn fysiske dummyer fremover, som presenterer papirvalg, farge- og trykkvalitet.
Etablerte forlag oppfordres til å søke, noe som skal sikre en bredere distribusjon av kunst- og kunstnerbøkene. Tallene viser imidlertid at langt over halvparten av søknadene om foto- og kunstnerbøker kom fra småbokforlag eller er planlagt selvpublisert. Da blir det enkeltkunstnere, kuratorer, kunstnergrupper eller mindre institusjoner som må ta det økonomiske ansvaret for bokproduksjonen. I tillegg må de også sikre en god distribusjon og formidling, all den tid det ikke eksisterer strukturer for dette i kunstbokfeltet.
Utvikling av ordningen Kunstfaglige publikasjoner og manusutvikling
Det har skjedd mye i kunstbokfeltet i etterkant av seminaret «Kunstbøker til folket» som ble arrangert den 30 mai på Lillehammer i forbindelse med kunstbokmessa B*stard samtidig med Norsk litteraturfestival. Programmet bestod av oppsummeringer fra de åtte som ble tildelt støtte fra Piloten for formidling og distribusjon av kunst- og kunstnerbøker, videre var det introduksjoner, paneldebatt og oppsummering. For den som ennå ikke har sett seminaret: https://www.kulturdirektoratet.no/kalender/hendelse/-/seminar-kunstboker-til-folket Det ble streamet direkte og i etterkant kan man telle over 550 treff på Kulturrådets sosiale medier. Diskusjonen og aktiviteten rundt kunst- og kunstnerbøker er økende og det virket som om dette var et etterlengtet seminar. Arrangørutvalget for visuell kunst bestemte i utvalgsmøtet i september 2024 å utvide ordningen Kunstfaglige publikasjoner og manusutvikling med en tredje mulighet: Utvikling av kunstbokfeltet og formidling av kunst- og kunstnerbøker. I tillegg skal muligheten for å etablere en kunstbokordning med innkjøp av kunstbøker, kunstnerbøker og fotobøker til bibliotek utredes.
Man kan kanskje hevde at kunstbokfeltet «koker», og den 1 og 2 november ble en større kunsbokfestival arrangert på Nasjonalmuseet https://www.nasjonalmuseet.no/utstillinger-og-arrangementer/nasjonalmuseet/arrangementer/2024/11/kunsten-og-boka.-en-festival-om-kunstpublikasjoner/ Auditoriet på Nasjonalmuseet var fullbooket og programmet var variert, der bl.a. Merete Jonvik (utvalgsleder for arrangørutvalget for visuell kunst) deltok i en panelsamtale. Jonas Ekeberg og Inger Eri var først ut, etter innledningen til Rikke Komissar (leder formidling, Nasjonalmuseet) og snakket om «Kunstbøker til folket 6 måneder etter». - KunstbokOslo foregikk i UKS sine lokaler den 16. og 17. november. Nettside: www.kunstbokOslo.no Det var mange påmeldte og den største salen i Keysersgt. var full. Det var og et teoretisk program som både presenterte kunstnerbøker og diskuterte disse. Her hadde bl.a. Kristian Wikborg Wiese (publikasjonsansvarlig, Nasjonalmuseet) og Inger Eri en samtale.
Prosess:
-
Søknadsfrist: 3.9.2024 kl. 13:00
-
Vedtak i faglig utvalg for billedkunst og kunsthåndverk: Dato ikke satt
-
Vedtak i rådsmøte: Dato ikke satt
Søk i tabellen
Søk i tabellen
| Søker | Prosjekttittel | Fylke | År | Søknadssum | Vedtaksdato | Vedtak | Tilskudd | Boktype | Publiseringsmåte |
|---|