Kulturrådets områdeplan for forskning
Forskning, utredninger og evalueringer Kulturrådet finansierer, skal gi kunnskap om tendenser og saksforhold i kunst- og kulturlivet, bidra til begrepsdannelse og kritisk refleksjon, og gi innsikt i resultater fra rådets egne prosjekter og ordninger.
Beskrivelse av feltet
For å svare på endringsprosessene i kunst- og kulturlivet må kulturpolitikken være oppdatert og kunnskapsbasert. Kulturrådet bidrar med forsknings- og erfaringsbasert kunnskap som grunnlag for egne beslutninger og til støtte for kultursektoren generelt.
Økt bevissthet om tverrnasjonale fellesskap og problemstillinger, endringer i kunsten og kulturens samfunnsmessige rolle og betydning, plattformisering og bruk av digitale medier, klimakrise og økt miljøfokus er noen av de forhold som preger produksjon, formidling og bruk av kunst og kultur i dag. For å forstå situasjonen trengs det oppdaterte beskrivelser, ny teori, nye begreper og kritisk refleksjon. Det trengs kunnskap om de endrede rammene og betingelsen for kunst og kultur, og hvordan disse står i sammenheng med de estetiske praksisene i samtiden. Og det trengs kunnskap om hvordan kulturpolitikk og kulturpolitiske verktøy virker.
Mangfold, et åpent ytringsrom og en konstruktiv ytringskultur er nødvendig for å sikre og styrke demokratiet. Kulturrådet ser endringer i ytringsrommet og i den ytringskulturen som preger det offentlige ordskiftet. Dette har konsekvenser for mangfoldet av ytringer og rekrutteringen av nye stemmer. Det er behov for kunnskap om rammene og rommene for kunstneriske og kulturelle ytringer, og for den samtalen som springer ut av eller som omhandler kunst og kultur.
Det er av stor betydning for utviklingen av kunnskap for kultursektoren at det finnes aktører og miljøer som kan bidra med aktuell og relevant forskning. Det har i de senere årene vært et økt fokus på forskningsfeltet og en styrket forskningsinnsats. Likevel er det fremdeles er behov for å løfte den forskningen og de forskningsmiljøene som både jobber tverrfaglig og med et tydelig teoretisk fundament, som bygger på solid innsikt i de estetiske praksisene i samtiden og grundig forståelse for de sosiale, økonomiske og teknologiske rammene for kunst og kultur, og som samtidig har et grep om kulturpolitikkens utvikling og utfordringer.
Kulturrådets ansvar og rolle på området
Kulturrådet skal være en sentral kunnskapsaktør på kunst- og kulturfeltet. Kulturrådet skal selv opparbeide og formidle kunnskap om og for kunst- og kultursektoren, og skal samtidig bidra til å bygge relevante kunnskapsmiljøer.
Et godt samarbeid med forskere og institusjoner over hele landet og i nabolandene er avgjørende for å etablere et godt kunnskapsgrunnlag. Kulturrådet bestiller forskning, utredninger og evalueringer fra eksterne miljøer, og gjennomfører egne analyse- og kunnskapsprosjekter. I senere år har det blant annet blitt igangsatt og gjennomført kunnskapsprosjekter om kvalitetsforståelser, om digitalisering og bruk av digitale medier, om frivillig kulturvern, om kunstens samfunnsmessige rolle, og om sammenhengene mellom kunst og fellesskap. Kulturrådet skal ha et årvåkent blikk for aktuelle problemstillinger, tendenser og utfordringer i kultursektoren, og skal legge til rette for prosjekter hvor det er rom for refleksjon og for å gå i dybden på komplekse spørsmål.
Som uavhengig institusjon, skal Kulturrådet oppfordre til og legge til rette for kritiske spørsmål og perspektiver i alle sine kunnskapsprosjekter. Kunnskapsinnsatsen skal være uavhengig av politiske og økonomiske interesser, den skal bygge på allmennvitenskapelige normer, holde høy faglig kvalitet, formidles på en god måte og være åpen for ulike fag- og kunnskapstradisjoner, metoder og teoretiske perspektiver. Tverrfaglighet er en styrke og et kjennetegn ved Kulturrådets kunnskapsprosjekter. Nærheten til kunst- og kulturlivet, kulturpolitisk forståelse og et bredt akademisk nedslagsfelt gir Kulturrådet et særegent og fruktbart utgangspunkt for å formulere aktuelle problemstillinger og frembringer nødvendig kunnskap.
Kulturrådet skal være en aktiv formidler av kunnskap gjennom publikasjoner, og gjennom konferanser, seminarer og annen deltagelse i den offentlige samtalen om kunst og kultur. Kulturrådet utgir en rapportserie og en fagfellevurdert bokserie hvor resultater fra kunnskapsprosjektene publiseres. Det er et ansvar å bevare og utvikle norsk som forskningsspråk innen kunst og kultur, og utgivelsene er derfor i hovedsak på norsk. Kunnskapen skal være relevant for Kulturrådet og øvrig kulturforvaltning, for aktører i feltet, for akademia, og for det politiske nivået.
Hovedsatsinger 2021-24
I Kulturrådets strategi for 2021–2024 er det valgt to satsingsområder for å sikre at Kulturfondets formål innfris:
- Mangfold – flere stemmer, uttrykk og estetiske praksiser (herunder kunst og kultur for og med barn og unge)
- Større ytringsrom – friksjonsfylte fellesskap
Med henvisning til beskrivelsen av feltet og til rådets strategi, løftes følgende hovedsatsinger for forskning fram:
Kulturbruk, publikum og deltagelse
Kulturbruk, publikum og deltagelse er et forskningsprogram som skal gi økt kunnskap om den kulturelle adferden til befolkningen, dypere forståelse av ulike samfunnsgrupper sine kunst- og kulturopplevelser, og bedre innsikt i kulturbrukeren sin rolle i kultur- og samfunnsliv. Kulturrådet ønsker særlig å styrke kunnskapen om de gruppene av befolkningen som tilsynelatende ikke er aktive kulturbrukere. Forskningsmidler ble utlyst høsten 2024.
Kunst, kultur og kunstig intelligens
Kunst, kultur og kunstig intelligens er et forskningsprogram som skal undersøke hvordan kunstig intelligens griper inn i og bruker kunsten og kulturen, hvordan kunst og kultur selv griper inn i og bruker kunstig intelligens, og hvilke estetiske, etiske, juridiske, kunstnerøkonomiske og kulturpolitiske konsekvenser denne bruken har. Det blir lyst ut forskningsmidler i 2025.
Kunst og sosiale fellesskap
Kunst og sosiale fellesskap var et forskningsprogram som skulle stimulere til forskning om kunstens roller og virkemåter i samfunnet. Det skulle særlig undersøke kunstens forhold til fellesskap som sosialt fenomen, og til fellesskap som begrep og kulturpolitisk verdi. En første fase ble gjennomført i perioden 2018–2021 og resulterte i artikkelsamlingen Kunstskapte fellesskap (2022). En andre fase ble gjennomført i perioden 2021–2023 og resulterte i artikkelsamlingen Fellesskap, konflikt og politikk (2024). Kunst og sosiale fellesskap var et samarbeid med Statens kunstfond, Danmark.
Skapende praksiser i musikk
Skapende praksiser i musikk var et forskningsprogram som skulle gi kunnskap om hvordan og innenfor hvilke kontekster musikk i dag komponeres, skapes og produseres. Programmet vektla endringer i forståelser og praksiser, og undersøkte et mangfold av ulike måter å skape musikk på. Forskningsprogrammet har blant annet resultert i artikkelsamlingen Når musikken tek form (2025).
Virkemidler og støtteordninger
Kulturrådet har i 2025 etablert en egen tilskuddsordning for forskning. Tilskuddsordningen er et prøveprosjekt for perioden 2025–2027. Det er én søknadsrunde hvert år.
Tilskuddsordningen for kunst- og kulturforskning – forskerprosjekter har som formål å styrke forskning med relevans for Kulturrådet, kulturpolitikken og kunst- og kultursektoren generelt. Tilskuddsordningen skal bidra til å frembringe ny kunnskap, rekruttere nye forskere og styrke eksisterende forskningsmiljøer. Ordningen gir tilskudd til forskerprosjekter.
Tilskuddsordningen for kunst- og kulturforskning – masterstipend har som formål å styrke forskning som er relevant for Kulturrådet, kulturpolitikken og kunst- og kultursektoren generelt. Tilskuddsordningen skal bidra til å frembringe ny kunnskap og rekruttere fremtidige forskere. Ordningen gir tilskudd til masterprosjekter
I tillegg til den åpne tilskuddsordningen, lyser Kulturrådet jevnlig ut tematiske forskningsprogrammer. Kulturrådet finansiere også evalueringer og utredninger med relevans for egne tilskuddsordninger eller kunst- og kultursektoren generelt. Disse prosjektene lyses som regel ut på anbud.
Kulturrådet utgir en rapportserie og en fagfellevurdert bokserie. Kulturrådet arrangerer også konferanser og seminarer og bidrar på andre måter til å formidle kunnskap.
Aktiviteten finansieres av forskningsavsetningen og ulike fagavsetninger i Kulturfondet. Forskningsavsetningen er i 2025 på kr 3 679 000.
Fagutvalg og søknadsvurdering
Forskningsutvalget vurderer søknader og fatter vedtak innenfor dette fagområdet.
Utvalget oppnevnes av rådet for to år av gangen. Forskningsutvalget har seks medlemmer som rekrutteres fra forskningsmiljøer med relevans for Kulturrådets fagområder. En representant fra Forskningsrådet stiller som observatør.
Forskningsutvalget gir råd om Kulturrådets forsknings- og evalueringsvirksomhet, utvikler og følger opp kunnskapsprosjekter og bevilger midler fra forskningsavsetningen i Kulturfondet. Forskningsutvalget fungerer som programstyre for Kulturrådets forskningsprogrammer, og er redaksjonskomité for Kulturrådets bokserie. Ved behov utvides programstyrene med eksterne medlemmer fra relevante forskningsfelt.
Kunnskapsprosjekter som lyses ut på anbud, administreres av Kulturrådets sekretariat (Kulturdirektoratet).