Slik fungerer innkjøpsordningane

Introduksjon

Kulturrådet kjøper kvart år inn nye bøker som blir formidla til norske bibliotek. Desse bøkene kjem i tillegg til dei bøkene biblioteka kjøper inn sjølv, for eige budsjett.

Innkjøpsordningane bidreg til at publikum over heile landet har tilgang til nye utgivingar av høg kvalitet på norsk. Det gjeld nye utgivingar innan skjønnlitteratur, sakprosa, teikneseriar og omsett litteratur til norsk. Skjønnlitteratur blir igjen delt inn i sjangrane prosa, lyrikk og dramatikk. 

Kulturrådet har i dag åtte innkjøpsordningar for litteratur. Det er langt fleire søknader om innkjøp enn det faktisk er titlar som blir innkjøpt.

Eigne vurderingsutval er oppnemnde for å vurdera om dei påmelda bøkene er gode nok til å bli innkjøpte, og at dei oppfyller krava ordningane set til sjanger. Forlaga kan ikkje klaga på anna enn sakshandsaminga.

For alle innkjøpsordningane gjeld særskilde retningsliner. Her følgjer ei liste med oversikt med praktisk informasjon om dei åtte innkjøpsordningane Kulturrådet har i dag. Hugs at det er praktiske forskjellar mellom ordningane:

Dei automatiske ordningane

• Det er to automatiske innkjøpsordningar, ein for skjønnlitteratur for vaksne og ein for skjønnlitteratur for barn og unge.
• Alle forlag kan bruka dei automatiske ordningane.
• På dei automatiske ordningane blir alle bøker som blir vurderte til å ha høg nok kvalitet, kjøpt inn. Derfor varierer det kvart år kor mange titlar som blir kjøpt inn på dei automatiske ordningane for skjønnlitteratur.
• Bøkene blir sende til biblioteka før dei blir vurderte for innkjøp.
• Ved avslag om innkjøp på dei automatiske ordningane, beheld biblioteka bøkene som forlaget har sendt ut til biblioteka. Forlaget tek med andre ord ein økonomisk risiko ved å melda ei bok på ei av dei automatiske ordningane.

Dei selektive ordningane

• Det er seks selektive innkjøpsordningar. Her er budsjettramma bestemd på førehand.
• Dei selektive ordningane er sakprosa for vaksne, sakprosa for barn og unge, omset litteratur, teikneseriar, og dessutan dei selektive ordningane for skjønnlitteratur for vaksne og born og unge.
• Det er eit fast tal på bøker som vert innkjøpt kvart år. Vurderingsutvalet vurderar fyrst kvaliteten på dei påmelde bøkene. Så gjer dei ein prioritering innanfor den gitte budsjettramma, og deretter vert innkjøpa bestemde.
• For dei skjønnlitterære selektive ordningane gjeld det ei spesiell avgrensing: Ordningane er for mindre utgivarar av ny norsk skjønnlitteratur. De kan melda på inntil tre titlar per søknadsfrist og det er ikkje mogleg å melda på bøker på både den automatiske og den selektive innkjøpsordninga for ny norsk skjønnlitteratur for same målgruppe innanfor same utgivingsår. Dei andre selektive ordningane har ingen slike avgrensingar.